hjem

hw

digg

te

gjestebok

lenker

2002

 

digg

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

plater | konserter | filmer | nedturer 

PLATER
Et slett ikke verst plateår i år heller og vrient var det å plukke de ti beste, men de ti nevnte (pluss noen til) er i alle fall svært flotte plater. Utvilsomt. 

1. 
Det är så jag säger det
Håkan Hellström

   Nummer to i fjor og har avansert velfortjent helt til toppen i 2002. Håkan klarte det svært imponerende kunststykket å følge debutplaten med en like strålende skive. Sambatrommer og søramerikanske rytmer i bagasjen fra Rio mikset herlig sammen med knallåter, ble dette den eneste platen i år som virkelig gav deg gode gysninger ved gjennomlytting. Som sagt, nydelige låter i tillegg til årets singel, den fabelaktige 'Kom igen Lena!', gjør at vår venn Håkan Hellström kan fortjent smukke seg med tittelen 'Årets plate'.

Kremspor: 4. 'Kom igen Lena'

2.
Yankee Hotel Foxtrot
Wilco

   En virkelig flott oppfølger til det strålende 'Summerteeth'. At plateselskapet i hele tatt hadde tenkt tanken på ikke å gi ut denne platen er fullstendig hjernedødt. Nydelig blanding av det Mr. Tweedy og Wilco gjør aller best - herlige melodier og mye flott gitar.  

Kremspor: 8. 'I'm the man who loves you'

3.
The Last Broadcast
Doves

   Hypet stort i britisk presse, men denne gangen stemte det faktisk. Svært fine melodier pakket inne i storslåtte og svevende arrangementer. Fin konsert under Quart'n hadde de også. 

Kremspor: 9.'Pounding'

4. A rush of Blood to the Head - Coldplay
   Satt litt lenger inne enn forgjengeren, men når en først fant fram, åpenbarte det seg noe virkelig vakkert. Enda flere nydelige poplåter i en litt mer moden innpakning enn på 'Parachutes'. Sterk oppfølger.

Kremspor: 4.'The Scientist'

5. Yoshimi Battles the Pink Robots - The Flaming Lips
   Nok en strålende oppfølger til en strålende plate. Overraskende popete og streit, egentlig, men likefullt usedvanlig spennende arrangert. Dessuten forteller hele albumet en historie som virkelig limer sammen det hele på en vellykket måte. I tillegg ble jeg svært rørt av teksten til kremsporet. 

Kremspor: 9.'Do you realize??'

6. Sea Changes - Beck
   En ting skal han ha, Beck, er at en aldri kan vite hva en vil finne på neste utgivelse. Denne gang fortsetter han litt i sporere han tråkket opp med 'Mutations' - rolige og vakre låter med en kassegitar i front. Og slikt gjør han også bedre enn de fleste. Mangler likevel den virkelige godlåta for å løfte den helt til topps.

Kremspor: 5.'Lost cause'

7. Original Pirate Material - The Streets
   Ble tvinget av anmelderne til å kjøpe denne, og angrer ikke på det. Originalt, frekt, morsomt og tøft. Spesiell artig opplevlse var det å kjøre gjennom London med denne plata på discmannen og oppleve musikken på hjemmebane. 

Kremspor: 7.'It's too late'

8. Songs for the Deaf - Queens of the Stone Age
   Herlig rock'n'roll som ble løftet enda ett hakk med Dave Grohls intense tromming. Ett av få virkelig nyskapende rockeband som ikke ofrer den gode melodien i jaktet på originalitet.

Kremspor: 2.'No one knows'

9. Have you fed the Fish? - Badly Drawn Boy
   Ikke like spennende denne, men likefullt svært fin og fengende. Sterkt å gi ut to meget gode plater i løpet av året.

Kremspor: 7.'You were right'

10. Out of Season - Beth Gibbons & Rustin Man
   Kom sent (for mitt øre), men godt. Enda bedre enn Portishead, synes nå jeg. Nydelig stemme og virkelig flotte melodier. 

Kremspor: 1.'Mysteries'

Runners up:
   Et par plater var så nære at de gjerne kunne vært blant de ti og disse må jo også nevnes.
        - 'One by one' - Foo Fighters
        - 'Finisterre' - Saint Etienne
        - 'Is a Woman' - Lambchop
    
Blant disse er det jo også noen norske. Litt synd og overraskende at ingen av dem nådde topp ti i år.
       
- 'It's a Love Cult' - Motorpsycho [Årets norske plate!]
        - 'Nhu Golden Era' - The Bobby Hughes Combination
        - 'Jygri' - Gåte

PLATER (med tidligere utgitt materiale)
Samleplater er det fortsatt flust av. Noen er riktig flotte til og med.

1. Nirvana - Nirvana
   Ikke så overraskende det vel. Det slår ikke feil å samle mange av godlåtene til et av tidenes beste band i tillegg til en svært så godkjent 'ny' låt. Vi savner deg fortatt, Kurt.

Kremspor: 'Smells like teen spirit'

2. Intergalactic Sonic 7's - Ash
   Ved å samle sine beste låter, finner man ut at Ash egentlig har svært mange virkelig gode låter. En sterk hitparade av en singelsamling.

Kremspor: 'Girl from Mars'

3. 30 #1 hits - Elvis
   Tja, hvorfor ikke. Kongen har da stått for noen godlåter han også, ikke minst den skjulte skatten som ble en av årets største hits.

Kremspor: 'A litte less conversation'

FILMMUSIKK 
Noe av den flotteste musikken i år ble laget til eller i forbindelse med filmer. Slik som disse.

1. Storytelling (Belle and Sebastian)
   Belle and Sebastian fortsetter å fylle opp sin imponerende samling plateutgivelser med nok en flott plate. Litt mer for en parantes å regne, likefullt finner man mye flott her som vanlig. Et halvt dusin nye låter, et par virkelig flotte, samt en gjeng med små instrumentalsnutter der man også finner mye fint, gjør at en ikke slutter å like skottene i år heller.

Kremspor: 'Big John Shaft'

2. About a boy (Badly Drawn Boy)
   Som sagt, sterkt av Mr. Gough å gi ut to sterke album i løpet av 2002. Denne kan like godt regnes som en vanlig BDB-utgivelse da den for det meste er fylt opp av mange flotte låter og færre instrumentale innslag.

Kremspor: 'Something to talk about'

3. Ocean's Eleven (David Holmes)
   Funkmeister Holmes disker opp med mer herlig filmfunk i tillegg til å grave opp en del godlåter som passer perfekt til Soderberghs bilderamme, deriblant en da, men ikke nå, lite kjent Elvis låt kalt 'A litte less conversation'.  

Kremspor: 'A little less conversation'

KONSERTER
Ingen fantastiske konserter i år, men derimot svært mange veldig bra. Igjen best fra Quart og utover. 

1. Håkan Hellström    
Samfundet, Trondheim  9. nov

   Håkan skuffet (naturlig nok) ikke på scenen i år heller. Nye kostymer og en del nye låter, men like proppfull av energi, humør og spilleglede som alltid! Nok en fantastisk konsert fra vår favorittsvenske nummer en!

2. Belle and Sebastian   
Quart '02 (Bendiksbukta)    5. juli  

   Endelig! Endelig fikk jeg oppleve det eneste av mine absolutte favorittband live på en scene. Selv om det ikke ble en overjordisk fantastisk konsert, holdt det i massevis. Strålende låter og overraskende utadvendte og morsomme på scenen bidrog til at den etterlengtede Belle and Sebastian-konserten ble en særdeles hyggelig affære.

3. David Bowie           
Quart '02 (Idrettsplassen)  3. juli  
   Det tok ikke lang tid å bli Bowie-fan. Tilbragte det meste av dagen før til å gå gjennom noen av hans ypperste epos, og ble svært imponert. Og konserten var jo enda bedre. Usedvanlig stilig og høflig entret han scenen og serverte en kjempekonsert. Det er ikke ofte en står blant publikum og merker at det virkelig står en legende der oppe på scenen. Jeg ble David Bowie-fan denne sommeren. 

4. Foo Fighters           Oslo Spektrum             4. desember
   Seks år siden sist, og jammen hadde de forandret seg en del, men for det meste til det enda bedre. Helt fra den fantastiske åpninga med 'All my life' (med fallende bannere og alt), til siste akkord av 'Breakout' var det fullt kjør og rock'n'roll. Et godt band som innehar mange herlige låter. I tillegg er Dave en flink og svært hyggelig fyr (selv om det kanskje ikke er nødvendig å hyle 'Uæææh, here we go!!' før hvert eneste refreng).

5. Ash                    Samfundet, Trondheim        13. februar
   Ash var artige på Quart, men enda bedre på en mer intim scene. Rock'n'roll i høyt tempo og intensitet, og til og med gode og fengende låter. Det slår sjelden feil, egentlig.

6. Lambchop               Samfundet, Trondheim   27. sep
   Svært mannsterke på scenen, og med en småharry kunne-vært-trailersjåfør i front, sittende på en stol med en gitar i fanget og med en aldeles herlig stemme. Kurt Wagner og gutta leverte en nydelig konsert med flotte versjoner av de fleste av sine vakreste låter. I tillegg (for en gangs skyld) perfekt lyd i Storsalen og et lydhørt publikum.

7. Motorpsycho            Rosendal, Trondheim         29. nov
   Endelig fikk jeg nærmest fullt utbytte av en konsert med Norges desidert beste band. Har tidligere blitt litt skuffet og lei i løpet av konserter med trønderne, men denne kvelden var det virkelig skikkelig artig. Herlig 18-minutters versjon av 'Spacehog' i tillegg til godlåter som 'S.T.G', 'Bedroom Eyes' og 'Starmelt/Lovelight' gjorde konserten på Rosendal til den beste Motorpsycho-konserten jeg har vært på, muligens. 

8. Gåte                   Samfundet, Trondheim        26. okt
   Helt greit på plate - strålende på konsert. Overraskende og imponerende gjennomført konsert. God lyd og perfekt lys sammen med bandets suggerende visuelle intrykk hevet opplevelsen et par hakk. Dessuten har vokalist Gunhild en gudebenådet stemme uten et eneste feilskjær i løpet av hele konserten. Det er mye fint i Trøndelag også.

9. Travis                 Quart '02 (Idrettsplassen)  2. juli
   Streit og godt. Noe lik Spektrum-konserten forrige høst, men Fran er fortsatt en av popbransjens hyggeligste og sangene har jo ikke blitt noe dårligere siden sist, så dette ble som ventet svært koselig. En artig liten effekt ble det forresten da regnet pøste ned under 'Why does it always rain on me?' for så å stoppe fullstendig under neste låt. Snålt.

10. The White Stripes     Quart '02 (Idrettsplassen)  3.juli
   Bråkete og artig. Mr and miss White har mange herlige låter, men også en del bråk som trekker ned litt. Ellers ganske moro med flere mikrofoner på scenen slik at Jack kunne vandre litt rundt for så å stoppe og synge på forskjellige deler av scenen. Fant dessuten ut at Jack er en særdeles flink gitarist, mens Meg var mye dårligere på trommer enn jeg hadde tenkt i det hele tatt. 

 

FILMER
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer i år 2002. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

10/10 Lord of the rings: The Two Towers
   Regi: Peter Jackson
   Del to fortsatte vel så nydelig som første del. Virkelig imponerende og vakkert.
10 Mulholland Drive
   Regi: David Lynch
   Favorittregissør Lynch briljerer igjen. Strålende thriller i typisk Lynch-stemning. Og etter andre gangs gjennomsyn er det klart - historien henger faktisk på greip også.
9  The Man who wasn't there
   Regi: Joel Coen
   Ny perle fra Coen-brødrene som overrasker igjen. Utrolig vakker fotografi og Billy Bob skuffer sjelden.
9  Y tu mamá también (Og mora di også)
   Regi: Alfonsa Cuaron
   Nydelig å hvile øynene på i tillegg til en sterk historie. 
8  Lilja-4-ever
   Spider Man
   A Beautiful Mind
   Harry Potter and the Chamber of Secrets
   Alt om min far
   Minority Report
   Ocean's Eleven
   The Royal Tenenbaums
   Road to Perdition

NEDTURER
Noen ting skuffet og irriterte meg i løpet av året. Måtte bare nevnte det.

The Hives
Hva i alle dager er det NME, Q og store deler av i hvert fall britisk musikkpresse er så begeistret for? The Hives-konserten jeg fikk oppleve på Samfundet i Trondheim i januar var jo døll kjedelig. Rett fram rock'n'roll med drittsanger, og som høres ut som tusen andre prikk like band (Mange av dem kan fylles inn i formelen The .....s). Kanskje det er de like dressene som imponerer dem? Men svensker i matchende suits gir heller ikke assosiasjoner til kvalitetsmusikk. Howlin' Pelle er da energisk og glad, men klarer ikke oppnå særlig kontakt med publikum likevel. Oppvarmingsbandet The International Noise Conspiracy var f.eks. flere hakk bedre enn sine landsbrødre. Vel finnes det mange dyktige svensker, men The Hives er absolutt ikke blant dem. 

Q og Nickelback
Jesus, for en image og for en musikk. Hvorfor i alle dager selger slikt igjen i 2002? En ekkel postgrønsjsuppe så ekkel og lite velsmakende at den vil forbedres ved å kaste den opp igjen. Jeg ble veldig imponert av Quart-ledelsen som ble tilbudt bandet, men takket blankt nei. Disse kara kunne gjort sommeren skikkelig råtten på sørlandet. Og igjen er Q så langt ute på jordet som det går an å komme der de i en Nirvana-spesial omhandler nettopp Nickelback som 'den nye grønsjen' og noen slags arvtagere til Nirvana. Sug dritt!

Star Wars
Riktignok noe bedre enn Episode I, men vi forventer og fortjener så mye mer. Attack of The Clones er bare enda en unnskyldning for å vise fram enda mer halvgode spesialeffekter, en passe meningsløs story, manus og skuespill er verre enn noengang. Mr. Lucas er riktignok dårlig til å regissere for tiden, men å hyre Hayden Christensen som Anakin er vel noe av det groveste castingfeilskjæret de senere tider. Får nesten ikke lyst til å se Episode III en gang.  

plater | konserter | filmernedturer

 

Made by HW 20(C)06