hjem

hw

digg

te

gjestebok

lenker

2006

 

digg

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

 

 

plater | konserter | filmer | ellers | retro

PLATER
Javel, foreløpig liste ser ca slik ut. Også i år er listen tatt utgangspunkt i vuderingsgjennomsnittet på poden, men langt mindre overraskelser i år enn i fjor.

1. The Life Pursuit - Belle and Sebastian
Heldigvis slutter aldri B&S å imponere! Etter tre nærmest feilfrie plater på 90-tallet, har karrieren utviklet seg som ønskelig med konstant progresjon, alltid spennende og uten å miste meloditeften som hele tiden er bandets ryggrad. Ny strålende plate i år også med fiffige låter, gode arrangementer og tvers gjennom en herlig følelse. Himla synd at de først tok turen til Trondheim etter at undertegnede hadde flytter derfra. Hrmpf.

2. Ringleader of the Tormentors - Morrissey
Mesteren Morrissey fortsetter sin 'comeback'
-periode med nok en nydelig skive - hakket mer spenstig enn ...Quarry. Mer rockandroll, stadig like syrlige gode, nærmest fantastiske tekster og infam bruk av barnekor. Det hjelper dessuten å levere disse nydelige låtene like godt fra scenen. Herlig!

3. The Hardest Way to make an Easy Living  - The Streets
Vel har Mike Skinner blitt rik, men han lager da ikke stort dårligere musikk likevel. Dessuten har tekstene alltid dreid seg om sitt eget liv, så da er det jo helt naturlig å beskrive sitt nye liv i låtene sine. Og låtene er omtrent like gode som de foregående skivene, og ordene er minst like vittige som før, så kan det jo absolutt ikke gå galt.

4. Whatever People Say I Am, That's What I am Not - Arctic Monkeys
Himmel for en hype, men som med Franz Ferdinand, har disse gutta også absolutt noe for seg. Fresk rockandroll med gode tekster på herlig britisk engelsk (mye britisk på toppen av lista i år). Og så fantastisk kult det er å panorere en gitar i hvert øre og la de gjalle som et ekko.

5. The Crane Wife - The Decemberists
Storfin plate fra nytt bekjentskap. Herlige poprocklåter der selv spora som runder 10 minutter kjennes interessante hele veien gjennom og det er sannelig ikke dårlig.

6. Broken Boy Soliders - The Raconteurs
Oj, et superband som slår til! Ikke dagligdags, gitt, men fusjonen av popmester Brendan Benson og rocknbråkmeister Jack White ble et herlig utkom. Kanskje årets låt i Steady.. og dessuten årets rim: 'I got a rabbit, it likes to hop; I got a girlfriend, she likes to shop'. Stor poesi. Uansett, deilig blanding pop og fet rock som i tittelsporet, mer en godkjent.

7. Ta-Dah - Scissor Sisters
Alltid spennende med oppfølgere til millionsuksesser. I ettertid ser man vel at debutplata til SS jo er noe ujevn, men det beste er jo fantastisk, så det er forventninger til denne som så og si blir innfridd. Et par herlige diskolåter av beste merke pluss et par litt slappe spor, men sett under ett - en ny partypopper, dette.

8. Wolfmother - Wolfmother
Mer herlig rock og roll av godt, gammelt merke. Godt mulig det likner både Black Sabbath og Led Zeppelin, men stjel i vei så lenge det låter så fett som dette. God og jevn skive nærmest uten svake spor.

9. You in Reverse - Built to Spill
Ser man det - jammen er ikke Doug og kara tilbake og jammen lukter det svidd. Overraskende god og jevn 'comeback'-plate, hele 5 år etter forrige, litt ujevne langspiller. Synes den er hakket mer poppete, og det kan man sette pris på.

10. Modern Times - Bob Dylan
 Muligens farget litt av overstrømmende anmeldelser, men skiva er god den. Bob er fortsatt en mester med ord og har med seg et band med både trøkk og driv, så slik kan man li'.

Hederlig omtale
- Subtitulo - Josh Rouse
- Alright, Still - Lily Allen
- American V - Johnny Cash
- At War with the Mystics - The Flaming Lips

Beste norske:
- Black Hole/Black Canvas - Motorpsycho

LÅTER
1. God's Gonna Cut You Down - Johnny Cash
 

KONSERTER
Quart'n var aldeles herlig i år - nydelig vær og band i alle kategorier - gode etablerte, gode nykommere og gode band du ikke hadde hørt om før juli startet. Så pokker ta deg, Toffen, om du klarer å wrecke Norges største og beste festival.

1. Morrissey                                              Sentrum Scene 6. april
Nær dobbelseier for den aldrende mester. Vel fortjent. Som alltid utrolig elegant og ladet med noen herlig syrlige kommentarer. I tillegg et solid band og gode, nye låter - ikke minst Pigsty der en giganttromme lyses opp i blått i mellomspillet - veldig stilig. God settliste også, selv om bare én låt fra The Queen is Dead ville tatt konserten til toppkarakter. Artig var det ihf. Trivelig også å se gamle Sentrum Scene i bruk igjen.

2. The Raconteurs                               Plenen, Quart ’06 5. juli
God plate, god konsert, og ikke minst gode folk. Det var spesielt interessant å se forskjellen på Jack & co ift Clap Your Hands Say Yeah som var forrige band på scenen. Der CYHSY stod stille og kikket på skoene sine eller hverandres sko og serverte låtene sine uten snert, var det som å komme til en annen verden når Raconteurs trådte ut på scenen. Proppfulle av energi entrer de scenen og hiver seg nærmest over gitarer og mikrofoner og smeller i gang åpningslåta. Nydelig entre med en energi som varer hele settet ut. En kan se at disse gutta kan spille live og liker det. For øvrig en herlig konsert, bl.a. med en ultrajackwhitsk versjon av Bang bang. Quartens høydepunkt.

3. Håkan Hellström                                   Rockefeller 18.mars
Neimen ble det ikke noe hvileår på den nybakte far og mange takk for det! For på scenen skuffer Håkan aldri - ei heller denne gang og kun med en halvfin oppsamlingsplate å ta med seg på tur. Stappfulle av energi som vanlig og nydelig stemning denne lørdagskvelden.

4. Gogol Bordello                                          Plenen, Quart ’06 7. juli
Himmel jemini for en overraskelse å bli blåst overende av. Et show som virkelig kan kalles sinnsykt. En helvill, bartekledd eksilukrainer i front av et ensemble med gråhårete felespillere som knikker til buen henger i en tust, dansende trekkspillere og to kvinnlige innslag med perkusjon og kvinneskrik frambrakt av intens lugging. Men i bunn en solig rytmeseksjon med bass, tromme og gitar som opprettholder både beat og cred. Sigøynerpønk er min nye favorittsjanger!

5. Rufus Wainwright                                     Hallen, Quart ’06 6. juli
Småskeive Rufus var gjemt til klokka 2 om natta, men det var sannelig verdt å vente på. Usedvanlig stemningsfull konsert med en helt unik stemme, nydelige låter og jammen klarer ikke Rufus å lage ryggmargspirrende versjon av årets største sviske - Hallelujah. Knall.

6. Wolfmother                                    Bendiksbukta, Quart ’06 4. juli
Like fete live som på plate, gitt. Nydelig!

7. Flogging Molly                                         Plenen, Quart ’06 7. juli
Irsk punk på sitt beste! Nok en trivelig overraskelse fra Quart '06.

8. The Ark                                                                Østsia 25.august
Etterlengtet gjensyn med favorittsvenskene. Skuffende labert oppmøte i Kr.sand, men likefullt nydelig konsert. Ola Salo er en heck of en vokalist og frontfyr, gitt.

9. Franz Ferdinand                                             Rockefeller 17.mars
Endelig fikk man oppleve FF live også og det ble vel så bra som plata, men manglet det lille ekstra.

10. Arctic Monkeys                                      Plenen, Quart ’06 4. juli
Gode nok låter redder en noe slapp sceneopptreden.

11. Kanye West                                   Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Store forventninger til Kanye, men det ble aldri like kult som Snoop - bortsett fra ekstranumrene da. Gud bedre - Jesus walks og Touch the Sky bl.a. Fett.

12. Muse                                              Bendiksbukta, Quart ’06 8. juli
Endelig en sistedagsheadliner som kunne fylle scenen og Bendiks med alt sin godlyd. Artig.

13. Clap Your Hands Say Yeah                   Plenen, Quart ’06 5. juli
Laber sceneopptreden reddes av ypperlige låter.

14. The Infadels                                 Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Energi er vel ordet her også. God kondis.

15. Depeche Mode                             Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Fett nok å oppleve disse legende, men fantastisk ble det aldri,

FILMER
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2006. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best). Overraskende få 9-ere i år - for streng? Mye nesten genialt i år i hvert fall.

9/10 Das Leben der Anderen (De andres liv)
       
 Regi: Florian Henckel von Donnersmarck
Fantastisk beretning om DDRs og Stasis virke og fall.
9 Capote
 
  Regi: Bennett Miller
Ypperlig historie og ikke minst skuespill.

8 The Departed
   Taxidermia
   Brokeback Mountain
   Walk the Line
   Casino Royale
   Slipp Jimmy Fri (årets norske)
   Good night, and Good Luck
   The Proposition
   The Prairie Home Companion
   Pingvinenes Marsj

ELLERS
2006 var begivenhetsrikt på flere måter, gitt

MEST IHJELSPILTE LÅTER PÅ NRK PETRE
- Alt av Marit Larsen
- Alt av Elvira Nicolaisen
- Crazy av Gnarls Barkley
- Precious av Depeche Mode

RETRO - [hw for 10 år siden] - 1996
Hva hørte HW på for 10 år siden?

Verdens beste band er ...
   1996 var et spennende år det, gitt, men var vel først og fremst året da jeg fant ut verdens beste band, ja faktiks tidenes beste band, er R.E.M. Det var med den herlige plata New Adventures in Hi-Fi som frelste meg og mest av alt låta Leave: Hørte den første gang hos en bekjent og den satt som et skudd første gangen jeg hørte den.
   Egentlig ble jeg R.E.M.-fan over natta. Jeg hadde nettopp skaffet internett og kom bl.a. over en haug med overveldende anmeldelser for bandets sisteplate. Ikke minst 6 B'er i Beat, sekser i VG og hele 92 (av 100) poeng på MrShowbiz. En natt fikk jeg nesten ikke sove for jeg lå og vred meg og tenkte på denne fantastiske plata som jeg ikke hadde skaffet meg. Resultatet ble at rett etter skolen neste dag, stakk jeg opp på Benni's i Larvik og kjøpte mesterverket (for kr 139,- da jeg hadde en russevoucher som gav 30 kr rabatt). Jeg satte den på i min gamle Ford Escort med en cd-spiller som det absolutt ikke var meninga skulle stå der for selv et lite gruskorn i veien fikk plata til å hoppe omtrent halve låta. Men i dag var den snill. Med meg i bilen var tre Tjøllingfolk fra klassen som bestilte sang 5 - den nydelige E-bow the letter, men det var opplevelsen på neste låt, Leave, jeg husker så enormt godt 10 år seinere. For da den altgjennomtrengende sirenelyden smeller inn ett minutt ut i låta og Peter Buck vrenger i gang sitt enkle, fete riff, ble det helt stille i bilen. Frysninger nedover ryggen på meg i hvert fall. Det skulle gå lang tid før en av passasjerende stille ytret: 'tøft...'  
 
Fra den stunden var det ikke tvil. Jeg var R.E.M.-fan - endelig. Husker jeg likte Losing my religion veldig godt i 1991, men kjøpte aldri skiva.
Men ble det raskt innkjøp av (i kronologisk rekkefølge) Automatic for the people, Document, Out of Time, Lifes Rich Pageant, Fables of the Reconstruction. Murmur/Reckoning og Monster/Green fulgte etter nyttår. Et halvt år etter var samlinga komplett og så var det bare å vente på neste konsert.

Lappen og første biltur til Oslo
   'Og jag var arton år, arton år for tio år sen' [Håkan Hellström i Rock'n'roll blåa ögon]
Og 18 år medfører lappen. Heldigvis hadde jeg særs greie foreldre så jammen hadde jeg en bil til disp også (den nevnte mintgrønne Ford Escort med en ørn på panseret). En vakker dag i april ønsket en noe skjelven far med god tur på første biltur alene til hovedstaden, stappfull og forventningsfulle klassekompiser på vei for å oppleve selveste Smashing Pumpkins i Oslo Spektrum. Turen gikk usedvanlig smertefritt. Fant gunstig parkering ved Sentrum Scene og bilen ble godt tatt vare på av den av oss som ikke hadde billett og ble sittende og drikke Gransøl i bilen det meste av kvelden (og det uten å flate batteriet). Første tur i Spektrum til og med og det ble en helsikes opplevelse. Billy Corgan med venner i storform og på høyden av karrieren utvilsomt. Hjem kom vi også.

6 B'er = Bra plate
   Gode norske musikkblader er mangelvare, men i 1996 var salige Beat på plass med sine månedlige utgivelser - med cd og greier. De satt på en herlig blanding av landets mest cred-fylte anmeldere (bla. Tor Milde, Thomas Strzelecki, Finn Bjelke, Morten Ståle Nilsen m.fl) pluss en masse gode reportasjer. Bladet tok kvelden i -97 og er fortsatt sårt savnet. Men den gang var Beats mening lov og toppkarakteren 6 B'er var umiddelbart klassiker. Mente jeg i hvert fall, og det stemte faktisk overraskende bra. F.eks. nevnte New Adventures in Hi-Fi, Suedes herlige Coming Up, og selvfølgelig oppgraderingen av tidenes plate Mellon Collie... av Smashing Pumpkins. Noen feilskjær var det vel, slik som RHCP sin One Hot Minute, som vel ikke holder til mer enn middels. Og 5 B'er til Babylon Zoo og kommentaren 'endelig et nytt band som har noe for seg'. Beat er, som nevnt, fortsatt dypt savnet.

Norges beste band er ...
   Samme året som jeg fant verdens beste band, fikk jeg litt tidligere på året øynene opp for det som utvilsomt er Norges beste band, nemlig trønderne i Motorpsycho. Og det var vel spesielt den hyperfengende Nerve Tattoo som åpna døra. Mye annet flott på denne skiva her, men ble vel ikke helt hekta av konserten deres i Tønsberg i mars. Mener fortsatt gutta er best på sitt mer popete. Og det kommer det jo mer av etter hvert.

Jomfrutur til Quart'n
   Quart-festivalen var i sitt femte år i 1996 og hadde rukket å bli kanskje Norges mest spennende festival. Kalvøya var på vei mot stupet, så Sørlandet var klar til å overta festivaltronen. Da var det akkurat på tide å avlegge Kristiansand en visitt. Kun en dagstur denne gang, men programmet i Bendiksbukta så helt kurant ut: Ash, etterfulgt av Foo Fighters og til slutt: Nick Cave & The Bad Seeds. Det var en nydelig sommerdag og heldigvis var vi tidlig på plass på Odderøya for det viste seg at det skulle bli litt for fullt der ute slik at ikke alle slapp inn. Ash var ok, Foo Fighters viste seg noen hakk mer scenevante enn sist høst, men det var ikke tvil om hva som var høydepunktet. For jeg hadde ikke da, og nesten ikke sett siden, en person som kan suge til seg oppmerksomhet som Nick Cave. I -96 ankom artistene Odderøya med båt og entret backstageområdet via en provisorisk trapp som var synlig fra publikumsområdet, og fortsatt husker jeg reaksjonen da mørkemannen fra down under viste seg i trappa - først en gys, nærmest et gisp og så enorm jubel. Selv om konserten ble noe skjemmet av min labre kjennskap dengang til karens backkatalog, sitter Cave sitt enorme scenetekke igjen som en helt særegen opplevelse - en fantastisk liveartist.

Årets plater 1996
   Oppsummeringen av årets plater i 1996 så vel ca sånn ut:
 - New Adventures in Hi-Fi - R.E.M.
 - Coming Up - Suede
 - Blissard - Motorpsycho
Som vel stemmer veldig godt med lista over 20. århundrets beste plater.

plater | konserter | filmerellers | retro

 

Made by HW 20(C)06