1. A grand don't come for free - The Streets
   Tøff kamp om topplasseringen i år, men den gikk til slutt til stadig mer imponerende Mike Skinner og hans The Streets. Denne gang topper han debuten med et genialt gjennomført konseptalbum der vi følger Mike og hans kvinner og venner gjennom hverdagstrivialiteter, kjærlighet, utroskap, dop og ståjlne spenn. Knallåter med ypperlige tekster som virkelig fanger livet i 2004. Strålende!

Kremspor: 11. 'Empty Cans'

2. Franz Ferdinand - Franz Ferdinand
     Denne startet som åretes største hype, frontet av salige NME, og endte som årets plate hos veldig mange kritikere - og det er jammen forståelig. Rock'n'roll på sitt aller beste, dette. Herlige låter i en deilig groove - det meste stemmer her egentlig.

Kremspor: 3.'Take me out'

3. Aha Shake Heartbreak - Kings of Leon
   Mer rockandroll og deilig sådan. Prestesønnene har barbert bort det meste av overflødig hår og leverer ei plate som bortimot topper fjorårets debut med enda bedre låter av samme sort. Lovely.

  Kremspor: 2. 'King of the Rodeo'

4. Abbatoir Blues/The Lyre of Orpheus - Nick Cave & The Bad Seeds
   To album på en gang, gitt. Ambisiøst, men ikke tvil om at mørkemannen Cave gjør dette med stor stil. Denne gang får vi merke et større spekter av australienerens genialitet, fra de såre kjærlighetsviser til skitten rockandroll. Og det hele, som alltid, med strålende lyriske innspill.

Kremspor: 8.'O Children'

5. A Ghost is Born - Wilco
   Jeff Tweedy er en uforutsigbar og jammen meg interessant fyr. Ti minutter med melodisk støy er ikke min favoritt, men sett bort fra noen få små irriterende biter, er dette en nydelig plate med mange gode og klassiske Wilcolåter - og det er slett ikke ille.  

Kremspor: 5.'Hummingbird'

6. You are the Quarry - Morrissey
   Endelig var det på tide å oppdage The Smiths og ikke minst deres legendariske frontmann Morrissey. Riktignok er ikke hans solomateriale helt på høyde med bandet fra 80-tallet, men hans siste (og første på sju år) langspiller er slett ikke ille. Ganske nydelig, egentlig, med flotte låter og noen friske tekstfraser. 

Kremspor: 8.'First of the gang to die'

 

7. From a Basement on a Hill - Elliott Smith
   Høsten 2003 kunne man tyvärr si 'hvil i fred' til en av de siste års beste singer/songwriters med kassegitar. Fryktelig trist, men når man lytter til noen av tekstlinjene, kan man kanskje forstå at dette var en ganske trist sjel. Uansett hadde han boritmot laget ferdig ei flott plate før han forlot oss og mange takk for det.

Kremspor: 6.'A Fond Farwell'

8. Scissor Sisters - Scissor Sisters
    Jeg visste til å begynne med om jeg skulle ta disse småskjeve kara og dama seriøst, men fant etter hvert ut at de jo hadde laga ei plate full av smågodt, gitt. Friskt og originalt er det i hvert fall. Synd jeg ikke fikk sett dem live.

Kremspor: 11.'Return to Oz'

9. Around the Sun - R.E.M.
   Det var mye som ikke føltes riktig her. Kanskje var det alle de deprimerende forhåndsrapportene og første anmeldelsene, men jeg hadde i hvert fall merkelig få forventninger til den 13. langspilleren til verdens beste band. Kanskje er 13 et ulykkesnummer - det er i hvert fall merkelig få gode plater som har 13 spor (det er i hvert fall ett for mye, her). I tillegg er det første gang bandet bruker en låttittel som navnet på plata. Jeg kan uansett være enig i at dette er en av R.E.M.s svakeste plate, kanskje den aller svakeste. Men når samtlige 12 forgående er av skyhøy kvalitet, bør ikke det være så veldig bekymringsfullt. Forventningene ble kanskje så lave at jeg egentlig ikke ble så veldig skuffet. Riktignok er det et par-tre spor som gjerne kunne vært ofret, men mye av plata er virkelig flott. Litt kjedelig, kanskje, men likefullt veldig fin. Litt tam produksjon er det også - den mangler generelt litt futt og en absolutt knallåt. Gleder meg uansett til konserter i 2005!

Kremspor: 2.'Electron Blue'

10. Aw Come on/No you C'mon - Lambchop
   To plater på en gang var ganske populært i år, og Kurt's gang klarer av formatet de også. Mye av låtene på disse er fra deres svært vellykkede lydsetting til den flotte stumfilmen Sunshine (en flott opplevelse - bandet kommer således både på plate-, konsert- og filmlista for 2004), og disse funker også flott på egne bein. Fortsatt er det mangel på variasjon som er bandets (og Kurts) verste fiende, men står til mer en godkjent nok en gang.

Kremspor: 8.(No..) 'Under a dream of a lie'

Runners up:
   Et par plater var så nære at de gjerne kunne vært blant de ti og disse må jo også nevnes.
        - 'I' - The Magnetic Fields
        - 'Together we're heavy' - The Polyphonic Spree
 

NORSKE PLATER
Noen gode norske plater var det da også i 2004. 

1. Motorpsycho presents The International Tussler Society
   Det meste gutta tar i blir til gull, så også når de tar Tusslerprosjektet sitt virkelig ut til fulle. Etter langstrakt turnevirksomhet har gjengen gått i studio og levert en herlig plate i farvannet mellom køntri og rock. Flott!

Kremspor: 11.'The Skies are full of ... wine?'

2. Riot on an Empty Street - Kings of Convenience
   Erlend og Erik fortsetter der de slapp og serverer flere flotte låter og vokalharmonier. På åpningssporet låter de sågar som Simon & Garfunkel, resten av plata er bare nydelig.  

Kremspor: 8.'I'd rather dance with you'

3. Savoy - Savoy
   Fortsatt langt bedre enn A-ha og langt bedre enn det meste av norsk musikk. Ok live til og med. Dæven så undervuderte disse er.

Kremspor: 3.'Bovine'

 

1. Belle and Sebastian
   Rockefeller, Oslo                                26.mars
   -

2. Pixies
   Orange scene, Roskilde                           2.juli
   -

3. Morrissey
   Roskilde                                         3.juli
   - 

4. Basement Jaxx
   Orange scene, Roskilde                           3.juli
   - 

5. The Streets
   Øya-festivalen                                  12.august
   - 

6. N*E*R*D
   Roskilde                                           2.juli

7. The International Tussler Society                   
   Samfundet, Trondheim                             september 

8. Lambchop
   Samfundet, Trondheim                          15.november

9. The Shins
   Roskilde '03                                     2.juli

10. Ricochets
   Roskilde '03                                     1.juli

9/10 Lost in Translation
   Regi: Sofia Coppola
   Fantastisk flott skildring av ensomhet og kjærlighet i Tokyo.
9  Kill Bill vol. 2
   Regi: Quentin Tarantino
   Vel så god som vol. 1, heldigvis.
9  Eternal Sunshine of the Spotless Mind
   Regi: Michel Gondry
   Småsyk, men knallgod historie og skuespill.
9  Good Bye Lenin!
   Regi: Wolfgang Becker
   Artig og noe rørende historie fra tiden etter murens fall.
9  Sunrise: A song of two humans
   Regi: F.W. Murnau
   Opprinnelig fra 1927, men blåst liv i og blitt del av en herlig opplevelse med Lambchop som setter musikk til filmen live.
9  21 Grams
   Regi: Alejandro Gonzalez Inarritu
     Sterk story, gode skuespillere. God film.
9  Donnie Darko
   Regi: Richard Kelly
   Kun på dvd, men likefullt en særdeles god liten sak.
9  Fahrenheit 9/11
   Regi: Michael Moore
   Enda en god og rystende dokumentar fra MM - synd ikke at få amerikanere brydde seg om innholdet.
9  Thirteen
   Regi: Catherine Hardwicke
   Overraskende god fjortisskildring.
9  Big Fish
   Regi: Tim Burton
   Tim Burton går litt andre veier, men skuffer ikke nå heller.
9  Harry Potter & The Prisoner of Azkaban
   Regi: Alfonso Cuaron
     Cuaron slår til og lager den beste HP-filmen så langt. Synd det bare ble én.
9  Shrek 2
   Regi: Andrew Adamson m.fl.
   Dreamworks er fortsatt hakket bedre enn Pixar, synes nå jeg. Storartig film.
9  Motorsykkeldagbøkene
   Regi: Walter Salles
     Nydelig skildring av Che Guevaras reise gjennom Sør-Amerika

8   The Station Agent
    Spider-Man 2
    Uno
    Before Sunset
    The Incredibles
         

NEDTURER
Noen ting skuffet og irriterte meg i løpet av året. Måtte bare nevnte det.

Soft Rock - årets 'sommermusikk'
Jeg har sjelden blitt så skuffet av merkelappen 'sommermusikk' - en sjanger jeg forbinder med frisk og drømmende musikk fylt av smil og sol. Den anmelderen som satte en slik merkelapp på plata til Phoenix har sjelden vært mer way off. Det gjentok seg i omtalen av Euroboys sin enda mer skuffende 'Soft Focus'. Og disse banda hadde mer til felles. Blant annet hver sin gode singel ('Everything is everything' og 'One-way street') som begge ble fullstendig spilt i hjel på Petre denne sommeren. Hver sin plate der resten av materialet bestod av noen forferdelig kjipe og seige låter uten noen form for god melodi. Begge fikk dessuten masse ufortjent skryt i pressen. Euroboys holdt dessuten er enormt skuffende konsert i Trondheim i høst - det virker egentlig som Knut Schreiner sparer godlåtene til Turboneger (greit nok det, da) slik at hans andre band blir avspist med smuler. Er dette soft rock, vil jeg absolutt ikke ha noen del av det. Yuck.

The Hives
Det er vel ingen nedtur å bli skuffa over noe en har null forventninger til, men en nedtur var det uansett at enkelte fortsatt ønsker å få ørene fylt av ulydene til The Hives. Man får håpe at en lang, lang rekke av forferdelig middels kritikk (selvsagt med unntak av NME [se HW - det beste fra 2003] og noen nøytrale svensker i Aftonbladet) fører til at mange musikkjournalister ikke lenger ser på det som en begiventhet når (om?) neste plate kommer.