|
plater | konserter | filmer | ellers | retro
PLATER
Javel, foreløpig liste ser ca
slik ut. Også i år er listen tatt utgangspunkt i vuderingsgjennomsnittet
på poden, men langt mindre overraskelser i år enn i fjor.
1.
The Life Pursuit - Belle and Sebastian
Heldigvis slutter aldri B&S å imponere! Etter tre nærmest feilfrie
plater på 90-tallet, har karrieren utviklet seg som ønskelig med konstant
progresjon, alltid spennende og uten å miste meloditeften som hele tiden er
bandets ryggrad. Ny strålende plate i år også med fiffige låter, gode
arrangementer og tvers gjennom en herlig følelse. Himla synd at de først tok
turen til Trondheim etter at undertegnede hadde
flytter derfra. Hrmpf.
2.
Ringleader of the Tormentors - Morrissey
Mesteren Morrissey fortsetter sin 'comeback'-periode med nok
en nydelig skive - hakket mer spenstig enn ...Quarry. Mer rockandroll, stadig like syrlige gode,
nærmest fantastiske tekster og infam bruk av barnekor. Det hjelper dessuten å
levere disse nydelige låtene like godt fra scenen. Herlig!
3.
The Hardest Way to make an Easy
Living - The Streets
Vel har Mike Skinner blitt rik, men han lager da ikke stort
dårligere musikk likevel. Dessuten har tekstene alltid dreid seg om sitt eget
liv, så da er det jo helt naturlig å beskrive sitt nye liv i låtene sine. Og
låtene er omtrent like gode som de foregående skivene, og ordene er minst
like vittige som før, så kan det jo absolutt ikke gå galt.
4. Whatever People Say I Am, That's What I am Not - Arctic Monkeys
Himmel for en hype, men som med
Franz Ferdinand, har disse gutta også absolutt noe for seg. Fresk rockandroll
med gode tekster på herlig britisk engelsk (mye britisk på toppen av lista i
år). Og så fantastisk kult det er å panorere en gitar i hvert øre og la de
gjalle som et ekko.
5. The Crane Wife - The Decemberists
Storfin plate fra nytt bekjentskap. Herlige poprocklåter der
selv spora som runder 10 minutter kjennes interessante hele veien gjennom og
det er sannelig ikke dårlig.
6. Broken Boy Soliders - The Raconteurs
Oj, et superband som slår til! Ikke dagligdags, gitt, men
fusjonen av popmester Brendan Benson og rocknbråkmeister Jack White ble et herlig utkom. Kanskje årets låt i Steady..
og dessuten årets rim: 'I got a rabbit, it likes to hop; I got a
girlfriend, she likes to shop'. Stor poesi.
Uansett, deilig blanding pop og fet rock som i tittelsporet, mer en godkjent.
7. Ta-Dah - Scissor
Sisters
Alltid spennende med oppfølgere til millionsuksesser. I
ettertid ser man vel at debutplata til SS jo er noe ujevn, men det beste er
jo fantastisk, så det er forventninger til denne som så og si blir innfridd.
Et par herlige diskolåter av beste merke pluss et par litt slappe spor, men
sett under ett - en ny partypopper, dette.
8. Wolfmother - Wolfmother
Mer herlig rock og roll av godt, gammelt merke. Godt mulig det
likner både Black Sabbath og Led Zeppelin, men stjel i vei så lenge det låter
så fett som dette. God og jevn skive nærmest uten svake spor.
9. You in Reverse
- Built to Spill
Ser man det - jammen er ikke Doug og kara tilbake og jammen
lukter det svidd. Overraskende god og jevn 'comeback'-plate, hele 5 år etter
forrige, litt ujevne langspiller. Synes den er hakket mer poppete, og det kan
man sette pris på.
10. Modern Times - Bob Dylan
Muligens farget litt av overstrømmende anmeldelser, men
skiva er god den. Bob er fortsatt en mester med ord og har med seg et band
med både trøkk og driv, så slik kan man li'.
Hederlig omtale
- Subtitulo - Josh Rouse
- Alright, Still - Lily Allen
- American V - Johnny Cash
- At War with the Mystics - The Flaming Lips
Beste norske:
- Black Hole/Black Canvas - Motorpsycho
LÅTER
1. God's Gonna Cut You Down - Johnny Cash
KONSERTER
Quart'n var aldeles herlig i år - nydelig
vær og band i alle kategorier - gode etablerte, gode nykommere og gode band
du ikke hadde hørt om før juli startet. Så pokker ta deg, Toffen, om du
klarer å wrecke Norges største og beste festival.
1. Morrissey
Sentrum Scene 6. april
Nær dobbelseier for den aldrende
mester. Vel fortjent. Som alltid utrolig elegant og ladet med noen herlig
syrlige kommentarer. I tillegg et solid band og gode, nye låter - ikke minst Pigsty der en giganttromme lyses opp i blått i
mellomspillet - veldig stilig. God settliste også, selv om bare én låt fra
The Queen is Dead ville tatt konserten til
toppkarakter. Artig var det ihf. Trivelig også å se
gamle Sentrum Scene i bruk igjen.
2. The Raconteurs
Plenen, Quart ’06 5. juli
God plate, god konsert, og ikke minst gode folk. Det var
spesielt interessant å se forskjellen på Jack & co ift
Clap Your Hands Say Yeah
som var forrige band på scenen. Der CYHSY stod stille og kikket på skoene
sine eller hverandres sko og serverte låtene sine uten snert, var det som å
komme til en annen verden når Raconteurs trådte ut
på scenen. Proppfulle av energi entrer de scenen og hiver seg nærmest over
gitarer og mikrofoner og smeller i gang åpningslåta.
Nydelig entre med en energi som varer hele settet ut. En kan se at disse
gutta kan spille live og liker det. For øvrig en herlig konsert, bl.a. med en ultrajackwhitsk versjon av Bang bang.
Quartens høydepunkt.
3.
Håkan Hellström
Rockefeller 18.mars
Neimen ble det ikke noe hvileår på den nybakte far og mange
takk for det! For på scenen skuffer Håkan aldri - ei heller denne gang og kun
med en halvfin oppsamlingsplate å ta med seg på tur. Stappfulle av energi som
vanlig og nydelig stemning denne lørdagskvelden.
4. Gogol Bordello
Plenen, Quart ’06 7. juli
Himmel jemini for en overraskelse å bli blåst overende av. Et
show som virkelig kan kalles sinnsykt. En helvill, bartekledd eksilukrainer i front av et ensemble med
gråhårete felespillere som knikker til buen henger
i en tust, dansende trekkspillere og to kvinnlige
innslag med perkusjon og kvinneskrik frambrakt av intens lugging. Men i bunn
en solig rytmeseksjon med bass, tromme og gitar som
opprettholder både beat og cred. Sigøynerpønk er
min nye favorittsjanger!
5. Rufus Wainwright
Hallen, Quart ’06 6. juli
Småskeive Rufus var gjemt til klokka 2 om natta, men det var
sannelig verdt å vente på. Usedvanlig stemningsfull konsert med en helt unik
stemme, nydelige låter og jammen klarer ikke Rufus å lage ryggmargspirrende
versjon av årets største sviske - Hallelujah.
Knall.
6. Wolfmother
Bendiksbukta, Quart ’06 4. juli
Like fete live som på plate, gitt. Nydelig!
7. Flogging Molly
Plenen, Quart ’06 7. juli
Irsk punk på sitt beste! Nok en trivelig overraskelse fra
Quart '06.
8. The Ark
Østsia 25.august
Etterlengtet gjensyn med favorittsvenskene. Skuffende labert
oppmøte i Kr.sand, men
likefullt nydelig konsert. Ola Salo er en heck of en vokalist og
frontfyr, gitt.
9. Franz Ferdinand
Rockefeller 17.mars
Endelig fikk man oppleve FF live også og det ble vel så bra
som plata, men manglet det lille ekstra.
10. Arctic Monkeys
Plenen, Quart ’06 4. juli
Gode nok låter redder en noe slapp sceneopptreden.
11. Kanye West
Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Store forventninger til Kanye, men det ble aldri like kult som
Snoop - bortsett fra ekstranumrene da. Gud bedre - Jesus walks og Touch the Sky bl.a.
Fett.
12. Muse
Bendiksbukta, Quart ’06 8. juli
Endelig en sistedagsheadliner som
kunne fylle scenen og Bendiks med alt sin godlyd. Artig.
13. Clap Your Hands Say Yeah
Plenen, Quart ’06 5. juli
Laber sceneopptreden reddes av ypperlige låter.
14. The Infadels
Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Energi er vel ordet her også. God kondis.
15. Depeche Mode
Bendiksbukta, Quart ’06 6. juli
Fett nok å oppleve disse legende, men fantastisk ble det
aldri,
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer
(eller utgitt på video/dvd) i år 2006. OBS! Tallene foran tittelen er ikke
plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala
(1-10 med 10 som best). Overraskende få 9-ere i år - for streng? Mye nesten
genialt i år i hvert fall.
9/10 Das Leben der Anderen (De andres liv)
Regi:
Florian Henckel von Donnersmarck
Fantastisk beretning om DDRs og Stasis virke og fall.
9 Capote
Regi: Bennett Miller
Ypperlig historie og ikke minst skuespill.
8 The Departed
Taxidermia
Brokeback Mountain
Walk the Line
Casino Royale
Slipp Jimmy Fri (årets norske)
Good night, and Good Luck
The Proposition
The Prairie Home Companion
Pingvinenes Marsj
ELLERS
2006 var begivenhetsrikt på flere måter, gitt
MEST IHJELSPILTE LÅTER PÅ NRK PETRE
- Alt av Marit Larsen
- Alt av Elvira Nicolaisen
- Crazy av Gnarls Barkley
- Precious av Depeche Mode
RETRO - [hw for 10 år siden] - 1996
Hva hørte HW på for 10 år siden?
Verdens beste band er ...
1996 var et spennende år det, gitt, men var vel
først og fremst året da jeg fant ut verdens beste band, ja faktiks tidenes beste band, er R.E.M. Det var med
den herlige plata New Adventures in Hi-Fi som frelste meg og mest av
alt låta Leave:
Hørte den første gang hos en bekjent og den satt som et skudd første
gangen jeg hørte den.
Egentlig ble jeg R.E.M.-fan over natta. Jeg hadde nettopp
skaffet internett og kom bl.a. over en haug med overveldende anmeldelser for
bandets sisteplate. Ikke minst 6 B'er i Beat, sekser i VG og hele 92 (av 100) poeng på MrShowbiz. En natt fikk jeg nesten ikke sove for jeg lå
og vred meg og tenkte på denne fantastiske plata som jeg ikke hadde skaffet
meg. Resultatet ble at rett etter skolen neste dag, stakk jeg opp på Benni's i Larvik og kjøpte mesterverket (for kr 139,- da
jeg hadde en russevoucher som gav 30 kr rabatt). Jeg satte den på i min gamle
Ford Escort med en cd-spiller som det absolutt ikke var meninga skulle stå
der for selv et lite gruskorn i veien fikk plata til å hoppe omtrent halve låta. Men i dag var den snill. Med meg i bilen var tre
Tjøllingfolk fra klassen som bestilte sang 5 - den nydelige E-bow the letter, men det var opplevelsen på neste låt, Leave, jeg husker så enormt godt 10 år seinere. For da
den altgjennomtrengende sirenelyden smeller inn ett
minutt ut i låta og Peter Buck vrenger i gang sitt
enkle, fete riff, ble det helt stille i bilen. Frysninger nedover ryggen på
meg i hvert fall. Det skulle gå lang tid før en av passasjerende
stille ytret: 'tøft...'
Fra den stunden var det ikke tvil. Jeg var R.E.M.-fan - endelig.
Husker jeg likte Losing my religion veldig godt i 1991, men kjøpte aldri
skiva. Men nå ble det raskt innkjøp av (i kronologisk rekkefølge)
Automatic for the people, Document, Out of Time, Lifes
Rich Pageant, Fables of the Reconstruction. Murmur/Reckoning
og Monster/Green fulgte etter nyttår. Et halvt år etter var samlinga komplett
og så var det bare å vente på neste konsert.
Lappen og første biltur til Oslo
'Og jag var arton år, arton år for tio år sen' [Håkan Hellström i Rock'n'roll
blåa ögon]
Og 18 år medfører lappen. Heldigvis hadde jeg særs greie foreldre så
jammen hadde jeg en bil til disp også (den nevnte
mintgrønne Ford Escort med en ørn på panseret). En vakker dag i april ønsket
en noe skjelven far med god tur på første biltur alene til hovedstaden,
stappfull og forventningsfulle klassekompiser på vei for å oppleve selveste Smashing Pumpkins
i Oslo Spektrum. Turen gikk usedvanlig smertefritt. Fant gunstig parkering
ved Sentrum Scene og bilen ble godt tatt vare på av den av oss som ikke hadde
billett og ble sittende og drikke Gransøl i bilen
det meste av kvelden (og det uten å flate batteriet). Første tur i Spektrum
til og med og det ble en helsikes opplevelse. Billy Corgan med venner
i storform og på høyden av karrieren utvilsomt. Hjem kom vi også.
6 B'er = Bra plate
Gode norske musikkblader er mangelvare, men i
1996 var salige Beat på plass med sine månedlige utgivelser - med cd
og greier. De satt på en herlig blanding av landets mest cred-fylte
anmeldere (bla. Tor Milde, Thomas Strzelecki, Finn
Bjelke, Morten Ståle Nilsen m.fl)
pluss en masse gode reportasjer. Bladet tok kvelden i -97 og er fortsatt sårt
savnet. Men den gang var Beats mening lov og toppkarakteren 6 B'er var umiddelbart klassiker. Mente jeg i hvert fall,
og det stemte faktisk overraskende bra. F.eks. nevnte New Adventures in
Hi-Fi, Suedes herlige Coming
Up, og selvfølgelig oppgraderingen av tidenes plate Mellon Collie...
av Smashing Pumpkins.
Noen feilskjær var det vel, slik som RHCP sin One Hot Minute, som vel ikke
holder til mer enn middels. Og 5 B'er til Babylon
Zoo og kommentaren 'endelig et nytt band som har noe for seg'. Beat er, som
nevnt, fortsatt dypt savnet.
Norges beste band er ...
Samme året som
jeg fant verdens beste band, fikk jeg litt tidligere på året øynene opp for
det som utvilsomt er Norges beste band, nemlig trønderne i Motorpsycho.
Og det var vel spesielt den hyperfengende Nerve Tattoo som åpna døra.
Mye annet flott på denne skiva her, men ble vel ikke helt hekta av konserten
deres i Tønsberg i mars. Mener fortsatt gutta er best på sitt mer popete. Og
det kommer det jo mer av etter hvert.
Jomfrutur til Quart'n
Quart-festivalen
var i sitt femte år i 1996 og hadde rukket å bli kanskje Norges mest
spennende festival. Kalvøya var på vei mot stupet, så Sørlandet var klar til
å overta festivaltronen. Da var det akkurat på tide å avlegge Kristiansand en
visitt. Kun en dagstur denne gang, men programmet i Bendiksbukta
så helt kurant ut: Ash, etterfulgt av Foo
Fighters og til slutt: Nick Cave & The Bad Seeds.
Det var en nydelig sommerdag og heldigvis var vi tidlig på plass på Odderøya
for det viste seg at det skulle bli litt for fullt der ute slik at ikke alle
slapp inn. Ash var ok, Foo Fighters viste seg noen
hakk mer scenevante enn sist høst, men det var ikke tvil om hva som var
høydepunktet. For jeg hadde ikke da, og nesten ikke sett siden, en person som
kan suge til seg oppmerksomhet som Nick Cave. I -96 ankom artistene Odderøya
med båt og entret backstageområdet via en provisorisk trapp som var synlig
fra publikumsområdet, og fortsatt husker jeg reaksjonen da mørkemannen fra down under viste seg i trappa - først en
gys, nærmest et gisp og så enorm jubel. Selv om konserten ble noe
skjemmet av min labre kjennskap dengang til karens
backkatalog, sitter Cave sitt enorme scenetekke igjen som en helt særegen
opplevelse - en fantastisk liveartist.
Årets plater 1996
Oppsummeringen av årets plater i 1996 så vel ca sånn ut:
- New Adventures in Hi-Fi - R.E.M.
- Coming Up - Suede
- Blissard - Motorpsycho
Som vel stemmer veldig godt med lista over 20. århundrets beste plater.
plater | konserter
| filmer | ellers |
retro
|
