|
musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro
MUSIKK
Legg merke til ’musikk’ og ikke ’plater’ lenger. Dette fordi 2012 var det
første året siden 1990 da HW ikke har kjøpt en eneste CD! Litt labert
musikkår, nuvel, men skylda for det CD-løse året
har utvilsomt strømmetjenestene, for min del Wimp.
Men jeg må påpeke at det ikke gjelder kun CD-er, men all ’eid’ musikk, slik
som nedlastet AAC eller MP3. Nei, i 2012 har HW kun levd på Wimp der det medfølger den geniale muligheten til å laste
ned skiver til offline modus som du kan bære med på iPhonen
hvor enn du går. Hva skal en da med CD-er eller nedlastede skiver? Dette har
i hvert fall fungert utmerket i 2012. Min eneste bekymring er, hva når jeg
vil ta fram igjen mesterverket til Bill Fay om fem år igjen? Skal jeg ha en
favorittliste i Wimp som etter hvert kan telle
hundrevis av album? Hmm, tenkte meg faktisk å kjøpe
den musikken til odel og eie, kanskje det blir en CD likevel – til en pris
som sikkert er lavere enn det meste på iTunes i hvert fall. Vel, her er HW
sine favoritter fra 2012, kun lyttet på Wimp:
1.
Life is people – Bill Fay
 Den aller vakreste skiva fra 2012 var signert en kar med en merkelig
karriere. Noen kan slite med det vanskelige tredjealbumet og Mr Fay måtte vente over 40 år før han ga ut sitt. Og det
er jo klart at når en begavet musiker kan samle de beste låtene fra over 40
år, så er det god mulighet for at det er gull i blant dem. Life is peodple er et nydelig stykke musikk, der Fays
behagelige stemme ofte kun kles av et diskret piano, slik som i nydelige Never
ending happening som
kulminerer i en hjerteskjærende cellosolo. Stemningen settes umiddelbart i
åpningssporet der hans svært kledelige backingband glir perfekt inn med Fays
toner og stemme. Noen ulempe er det heller ikke at Jeff Tweedy
fra Wilco har en finger med i spillet, dog kun kreditert med vocals og som låtskriver der Fay gjør en skjør og vakker
cover av en av Wilcos aller flotteste låter – Jesus etc. Til sammen
blir dette HW sin favorittskive 2012.
2.
The Lion’s Roar – First Aid Kit
De
svenske søstrene Söderberg sjarmerte umiddelbart etter første lytt til
nydelige Emmylou og det viste seg at resten av plata også holdt høy
standard med vakre harmonier over deres såre og vakre folklåter
som virkelig kom til sin rett i nedstrippete versjoner i Kilden i sommer. HW
har fått noen nye favorittsvensker.
3.
Words and music by Saint Etienne – Saint Etienne
14
år etter mesterverket Good Humour ser det ut
til at Sarah Cracknell og gutta fortsatt klarer å
produsere nydelig popmusikk med sin sedvanlige miks av dansevennlige rytmer, disco og frekke beats. Herlig.
4.
Blunderbuss
– Jack White
Jack
White er utvilsomt fortsatt Jack White på sin første soloplate, selv om det
meste han har gjort tidligere også bærer sterkt preg av Jack White. Og hele
tida er det høy kvalitet og en viss utvikling, selv om dette gjerne kunne
vært et nytt White Stripes-album bare med et mer kompetent komp. Fortsatt
lukter det meste JW har nesa si oppi av gull.
5.
Swing Lo
Magellan – Dirty Projectors
Etter
å ha blitt vettaskremt av deres forrige,
kritikerroste plate, Bitte Orca, var jeg fast
bestemt på ikke å bli fan av DP – dette ble for sært. Men med lyden i
anmeldelsene noe mer lyttervennlig, gav jeg David Longstreth
og damene en ny sjanse og se det – dette var jo ikke ille, fortsatt noe
vanskelig tilgjengelig, ja vel, men lettere å komme under huden nå og man ble
utvilsomt fascinert av komplekse arrangementer og mye uventet koring.
Utvilsomt spennede musikk som vokste enda ett hakk
live.
6.
The
Carpenter – The Avett Brothers
Nytt
bekjentskap for min del, men erfarne karer dette med en håndfull skiver fra
2000-tallet, og dette er nokså ukompleks og
fengende folk/americana som en lett kan like. Og
toppet med en ekstra uimotståelig liten vise Winter in my heart, står denne som en hyggelig overraskelse fra 2012.
7.
Shields – Grizzly Bear
Godt
å høre at dyktige, men komplekse band også kan vri kreativiteten over på å
krydre mer iørefallende melodier og her fungerer dette flott. Overraskende
fint, dette.
8.
Mr M – Lambchop
HWs Topp 10 avsluttes med noen hyggelige bekjentskaper fra det
fabelaktige 90-tallet. Lambchop holder jevnt godt
standard på sine utgivelser, så også i 2012. Lite utvikling å spore, men
fortsatte fine melodier ledet av Kurt Wagners såre ultrabaryton.
9.
The Something Rain - Tindersticks
Mer
bassrøster som har fortsatt gitt ut solide plater siden høydepunktet Curtains i 1997. Stuart Staples & co låter
også stort sett det samme på sine utgivelser og det er fortsatt smooth som få.
10.
Oceania – Smashing Pumpkins
Jøjemeg - Billy Corgan
lever. Og Smashing Pumpkins
låter sitt beste på 14 år. En plate med en veldig SPsk
tittel som kommer opp mot den sterkt undervurderte Zwan-skiva
fra 2003. SP og Corgan er aller best når han får fram popmelodiene gjennom
støymuren og her fungerer det overraskende bra. Det hadde jeg egentlig ikke
trodd.
GOD NORSK MUSIKK
Fortsatt en stykke mellom de
virkelig gode norske platene, men en del var absolutt verdt å lytte til. John Olav Nilsen & Gjengen holder
god standard på sine skiver, selv om formkurven er lett fallende siden
killedebuten i 2009. Den eneste veien ut er fortsatt noe av det beste
av rockandroll på norsk og tekstene er som alltid gode, men musikken og
Gjengen bærer litt preg av slitasje denne gangen. Det synes som om John Olav
går tom for melodilinjer for sin poesi og tyr til sin noe utbrukte favorittintervaller
(som i refrenget på den ellers flotte Eurosport). Dessuten avslører
Gjengen seg som nokså middelmådige musikere som ikke har klart å utvikle seg
fra debuten og klarer ikke å tilføre Nilsens låter noe spesielt. Litt mer
utvikling neste gang takk. Norsk popogrock på
engelsk finnes det mer av og I Was A King er absolutt av det bedre som Norges svar
på Teenage Fanclub, selv
om låtene ikke helt når opp til skottene. Motorpsycho er fortsatt tidenes norske band, men når gutta
flørter for mye med jazz og jazzister, detter jeg
av, som med The Death Defying Unicorn. Når man inne på gamle helter, er det i hvert
fall hyggelig å se at deLillos
fortsatt holder god standard, takket være en av Norges flinkeste låtskrivere
fortsatt er engasjert i det han gjør, Lars Lillo. Og når det er Bent Sæther
som står for produksjonen på Vi er på vei, vi kan’ke
snu, borger dette for kvalitet og en ny vei videre for Oslogutta. Men årets norske låt, stod Karpe Diem for. Ikke så mye hiphop på
HW sine lister, men Toyota’n til Magdi er en knallåt,
uansett sjanger og ble hele familiens favoritt denne høsten. Gratulerer!
KONSERTER
2012 presenterte et veldig dristig festivalprosjekt – perfekt for
trebarnsfar HW med en festival innendørs i Kristiansands nye kulturstolthet,
Kilden, og med credband på scenen et par kvelder i
juni. Supersonic var et helt fabelaktig konsept,
men visste innerst inne at dette ville ble kortvarig idet jeg trådte opp på
tirsdagen og så oppmøtet denne fine julikvelden. Ikke overraskende, men
forferdelig synd. Det hjalp lite at oppmøtet var langt bedre neste dag. Byen
trenger en motvekt til kommersarrangementene på Odderøya og Bystranda, men
det kan vel komme mer. Kilden er i hvert fall et ypperlig sted for konserter
der man kan lytte og nyte musikken til fulle. Kom igjen Toffen – prøv igjen,
da!
1.
Wilco Sentrum Scene, Oslo 26. feb
Hvilken
herlig bursdagsgave. Svipptur til Oslo for å oppleve verdens beste band –
igjen. Og Jeff Tweedy, Nels
Cline og resten skuffer aldri, verken på plate
eller scene. Og med nok et knallalbum i bagasjen, lå alt til rette for nok en
fest i hovedstaden. Toppkarakteren satt allerede fra første tone da Jeff
trådte ut på scenen med kassegitaren og satte i gang med å bygge den vakreste
låta på lang tid – One Sunday
Morning. Frysninger. Den kunne gjerne vart
dobbelt så lenge som sine snaue 10 minutter, men vel så fint ble det med Poor places og Art of Almost. Knallåpning. Derfra
var det sedvanlig Wilcokvalitet på repertoaret,
ispedd nydelige Jesus etc og en alltid fantastisk
gitarsolo på Impossible Germany. Ny plate og turne annen hvert år er veldig
greit. I’ll be there!
2.
First Aid Kit Konsertsalen,
Kilden (Supersonic) 18. juli
Perfekt
setting for søstrene Söderberg. I Konsertsalen kom deres nydelige melodier og
harmonier virkelig til sin rett der søstrene stilte seg opp på hver sin side,
kun med en kar på perkusjon/tangenter som tilbehør. Og dette på tidspunkt
jentene hadde vokst seg så store at det var en sjeldenhet å oppleve dem på en
slik scene – igjen en edge booking av Mr Toffen. Tvers igjennom en nydelig konsert der
høydepunktet var da Klara og Johanna stilte seg opp på scenekanten og dro Ghost Town a capella og man
fikk føle salens herlige akustikk. Magisk.
3.
Ane Brun Konsertsalen,
Kilden (Supersonic) 17. juli
Usedvanlig hyggelig overraskelse
dette her. Jeg hadde nesten glemt hvor dyktig Ane Brun egentlig er, og inne i
konsertsalen laget hun en helt magisk stemning. Ikledd en flagrende, lys,
burkaaktig sak ble det også en fascinerende visuell opplevelse, men utvilsomt
kan dama synge og hun har jammen mange gode låter også. Skuffende oppmøte
publikumsmessig da, men tror de fleste nøt høydepunktet Do you remember der søstrene
Søderberg dukket opp som korister. Flott!
4.
Dirty Projectors Melkweg, Amsterdam 23. okt
Det
er så herlig perfekt når kongresser faller sammen med gode konserter. Det er
nok ofte interessante artister innom Amsterdam, men at det treffer 3 dagerskongress og det fortsatt er ledige billetter, det
er gull. Som nevnt over var jeg lenge skeptisk til DP, men en interessant
artikkel i Uncut og flere lyttinger på sisteskiva
overbeviste meg og det ble en veldig artig opplevelse på den intime scenen på
Melkweg. Fortsatt noe sære, men veldig interessante
harmonier, koringer og arrangementer som faktisk løftet seg et par hakk live.
5.
Stein Torleif Bjella Kick
Scene, Kristiansand 30.
mars
Norsk
visesang av ypperlig merke, Bjella. Triste, såre og vakre melodier satt som
det skulle på Kick. Godt oppmøte også. Kledd i en veldig uhipp og slett ikke
skreddersydd dress, imponerte fortelleren og trubaduren Bjella fra
scenekanten. Flink fyr.
6.
Leanne
La Havas Teatersalen,
Kilden (Supersonic) 18. juli
Toffens
Supersonic gav mulighet for mange spennende
bekjentskaper og selv om noen skuffet, imponerte Ms La Havas med sin lavmælte
kjærlighetssoul, enkelt akompagnert av gitar og med
mye flørting med publiken.
7.
Kaizers Orchestra Odderøya Live 12. juli
Fortsatt
fantastisk å oppleve gode konserter i Bendiksbukta
igjen og Odderøya Live er et helt kurant konsept som døyver litt av
Quart-abstinensene. Og jeg hadde nesten glemt av Kaizers fortsatt er et av
Norges beste liveband. Konserten på Blæst i 2001
står igjen som en av de mest ultimate konsertopplevelsene, men gikk fort lei
da bandet spilte seg altfor mette i løpet av de neste årene. Og bandet er
nokså likt på scenen som den gang, med orgel, gassmasker, oljefat og en svært
engasjert JanOve i front som gjør kvelden på
Odderøya svært så trivelig.
8.
Atlas Sound Teatersalen,
Kilden (Supersonic) 17. Juli
Sær
mann, sære lyder, sære låter, men en Ganske interessant opplevelse. Sikkert
vært fantastisk på syre. Høydepunktet var Cox sin lokking av måker og jammen
kom det svar fra salen. Sært, men moro.
9.
School of Seven Bells Teatersalen,
Kilden (Supersonic) 17. Juli
Litt
skuffende opptreden på Slottsfjell 2010, men ganske så artig denne kvelden i
Kilden. Musikk for større arenaer dette.
10.
deLillos Konsertsalen,
Kilden 13. okt
Kilden
er herlig, også for rockeband uten altfor avanserte arrangementer. Synd at
ikke deLillos planla dette som en konsertsalkonsert
og ikke en vanlig, straight opptreden som kunne passet hvorsomhelst
av lokaler. Lars Lillo solo kunne vært helt magisk her inne. I stedet ble det
en passe ålreit opplevelse, og det går an å droppe Kokken Tor en gang i
blant. Men tidvis var det veldig vakkert, kona ble veldig truffet av
Novembernatt, mens høydepunktet var En Stefar der man strippet ned
arrangementet til stor sett kassegitar og litt lett komping av trommer/bass.
Dette kunne vært gjort med enda flere låter, og f.eks
Fullstendig oppslukt av frykt ville vært helt fabelaktig her. Stakkars var
faktisk det eneste albumet de ikke spilte låter fra denne kveldne
som jo ble ganske trivelig.
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i
år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2012. OBS!
Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best). Det blir jammen ikke
mye filmer for tida. Voksenfilmer i hvert fall.-)
8 The
Descendants
Ellers
må jeg nevnte at jeg endelig fikk se Upperdog, som
jo var en usedvanlig bra norsk film. Karakter 8.
TV-SERIER
TV er den nye kinoen, ellerno. Fra og med Sopranos har det vært et enormt kvalitetsløft på
dramaserier for TV, så det er vel på tide nevne noen av disse også.
1.
Game of Thrones Sesong 1
Hvilken
herlig serie. Riddere, maktkamp, litt trollerier, men først og fremst
fabelaktig dyktig håndverk på skuespillere og scenografi. Og er herlig,
gigantisk story i bunn. Det er bare å glede seg til videre sesonger.
2.
Homeland Sesong
2
Sesong
2 ble omtrent så fengende og nervepirrende som sesong 1, med fortsatt
fabelaktig skuespill og stadige interessante tvister. Keep
going!
3.
Dexter Sesong 4
Fortsatt
litt på etterskudd, men stadig fengende, denne gang på jakt etter
Trinity-morderen. Fengslende
Ellers verdt å nevne er at jeg aldri fikk sett Boardwalk
Empire sesong 2, men er på lista for gjennomsyn vinteren 2013 og
forventer fortsatt god kvalitet. Modern
Family er fortsatt den beste komedien på tv. Dag holder fortsatt
god kvalitet.
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2012
Supersonic Kilden – for godt til å vare
Det var helt perfekt for en
aldrende, nå trebarnsfar. En innendørsfestival i Kilden, i Kristiansand, med cred-band, rimelige billetter og i det hele tatt et
veldig familievennlig konsept. Det ble en del nydelige konserter, se ovenfor,
men ikke overraskende ble det solgt altfor få billetter. Det er dristig med
slike konsept i en by som Kristiansand, men Quart overlevde i hvert fall 15
år, men dog med langt mindre konkurranse. Gledelig er det i hvert fall at det
skjer ting i byen igjen, både Palmesus og Odderøya Live kan risikere å sette
opp et eller annet severdig, og selv om Supersonic
er historie, vil det fortsatt settes opp enkeltkonserter i Kilden som viste
seg å fungere ypperlig også for rock, folk, blues og alt annet utover
klassisksjangeren. Håper Toffen fortsatt har et og annet å tilby Kristiansand
også.
RETRO - [hw for 25 år siden] -
1987
Hva drev HW med for 25 år siden?
VHS
 Oh yes.
1987 var året da familien Wiig skaffet seg sin egen videospiller. Himmelsk.
Vi hadde da hatt disse fantastiske videokassettene til låns hjemme en stund,
sammen med det geniale konseptet ’Moviebox’ der man
lånte hele spilleren sammen med filmene. En hundrings eller noe for movieboxen og 2-3 blanke, tunge tikroner for filmene. Min
far var veldig fan av James Bond, i tillegg til Bud Spencer og Trinity så det
gikk mye i gladslåssing på 80-tallet i Stephansensvei.
Men nå var det altså slutt på den slags for nå kunne vi leie så mye vi ville
med vår egen videospiller! Toshibavidunderet kom i
hus rett før jul og en av 9 år gamle HW sine favoritter, var TopPop på NRK med de siste musikkvideoene og live musikk
fra nyåpnede Rockefeller og det ble fylt flere videokassetter derfra. Men
toppen av frustrasjon var det når den tøffeste videoen jeg noen gang hadde
sett ble spilt på TopPop uka før vi kjøpte
spilleren og de sendte den aldri mer igjen. Grr.
Videoen var selvsagt Crazy, crazy nights med Kiss –
komplett med ildsprutende gitarer, vibrerende tunger og verdens feteste
liveshow. Uansett – videoen var på plass og livet ble aldri det samme igjen.
Raskt ble det fylt opp bånd etter bånd med alskens diverse, kun fra NRK stort
sett, kanskje ett og annet fra SVT1 eller 2 iblant (vi var jo blant de
heldige nær nok svenskegrensa som kunne få med seg annet enn den norske
statskanalen). Ekstra genialt var det jo at man kunne stille inn videoen til
å ta opp på et bestemt tidspunkt slik at vi aldri trengte å gå glipp av et
tv-program igjen! Fantastisk. Vi fikk til og med vår egen videosjappe på
Tjøllingvollen etter hvert også – den holdt vel ut noen år i hvert fall. Og
faktisk finnes det videosjapper også i år 2012 – i hvert fall én i hele
Kristiansand sentrum. Nuvel, det ble mange
videokassetter etter hvert. HW har alltid vært glad i orden så ble det ble
tidlig laget videoarkiv, først på Commodoren,
senere på PC-en, med lister sortert etter nummer og alfabetisk etter filmer. Et del utlån ble det også, med sirlig kartoteksystmen
på PCen. Den første DVD-en kom i hus i 2001, tror
jeg, men VHS-en levde vel helt til siste spilleren tok kvelden en gang i 2004
og HW gikk til anskaffelse av en HD/DVD-opptaker. Og Toshibaen,
den tror jeg virker den dag i dag, selv om den nok ikke er altfor mye bruk.
Den fikk i hvert fall tatt opp og fylt godt over 150 VHS-kassetter som står
og støver ned i min mors hus. Fortsatt litt hardt å kaste disse. Har i hvert
fall spilt over de gamle musikkvideoene til DVD fra TopPop
1987 og utover for god mimring. VHS – du er savnet…
Puddelrock og falsettbrødre
1987
var året da jeg ble gigantfan av Kiss og har vært
det siden. Kanskje ikke like lidenskapelig nå til dags, men fortsatt moro. Og
det var utvilsomt Crazy, crazy nights videoen som
var inngangsporten. Fetere kan det ikke bli. Puddelsveisen har så klart på
plass hos Paul Stanley, ikke like uttalt hos Gene Simmons, men fortsatt ikke
tvil om hvilket tiår man befant seg i. Andre favoritter dette året, var Def
Leppard som kom med sin multiplatinumselgende
Hysteria. Michael Jackson gav ut Bad som jeg synes var ganske tøff. Men aller
mest likte jeg dette årets største førjulshit – You win again
med Bee Gees. Fantastisk fin låt – og det synes jeg fortsatt.
RETRO - [hw for 10 år siden] – 2002 revisited
Hvordan ser det beste fra år 2002 sånn 10 år senere? Originallista finnes her og opprinnelig plassering i parentes
1. Original Pirate Material – The Streets (7)
2. Yankee Hotel Foxtrot – Wilco (2)
3.
Det är så jeg sager det – Håkan Hellström
(1)
4. Lapalco – Brendan Benson (ny)
5. Out of Season – Beth Gibbons & Rustin’ Man
(10)
6. A rush of blood to the head – Coldplay (4)
7. Songs for the Deaf - Queens of the Stone Age (8)
8. Have you fed the fish? – Badly Drawn Boy (9)
9. Yoshimi battles the pink robots – Flaming Lips
(5)
10. Nhu Golden Era -
Bobby Hughes Combination (Topp 3 norske)
11. Is a Woman – Lambchop (runner up)
12. It’s a love cult – Motorpsycho
(Topp 3 norske)
13. Sea Change – Beck (6)
14. The Last Broadcast - Doves (3)
15.
Midt i Begynnelsen – deLillos (ny)
plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro
|
