hjem

hw

digg

te

gjestebok

lenker

2012

 

digg

 

2015

2014

2013

 

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro

MUSIKK                                                                                                                                          
Legg merke til ’musikk’ og ikke ’plater’
lenger. Dette fordi 2012 var det første året siden 1990 da HW ikke har kjøpt en eneste CD! Litt labert musikkår, nuvel, men skylda for det CD-løse året har utvilsomt strømmetjenestene, for min del Wimp. Men jeg må påpeke at det ikke gjelder kun CD-er, men all ’eid’ musikk, slik som nedlastet AAC eller MP3. Nei, i 2012 har HW kun levd på Wimp der det medfølger den geniale muligheten til å laste ned skiver til offline modus som du kan bære med på iPhonen hvor enn du går. Hva skal en da med CD-er eller nedlastede skiver? Dette har i hvert fall fungert utmerket i 2012. Min eneste bekymring er, hva når jeg vil ta fram igjen mesterverket til Bill Fay om fem år igjen? Skal jeg ha en favorittliste i Wimp som etter hvert kan telle hundrevis av album? Hmm, tenkte meg faktisk å kjøpe den musikken til odel og eie, kanskje det blir en CD likevel – til en pris som sikkert er lavere enn det meste på iTunes i hvert fall. Vel, her er HW sine favoritter fra 2012, kun lyttet på Wimp:  

1.   Life is peopleBill Fay
http://cdn3.pitchfork.com/albums/18186/homepage_large.fbb63cd8.jpgDen aller vakreste skiva fra 2012 var signert en kar med en merkelig karriere. Noen kan slite med det vanskelige tredjealbumet og Mr Fay måtte vente over 40 år før han ga ut sitt. Og det er jo klart at når en begavet musiker kan samle de beste låtene fra over 40 år, så er det god mulighet for at det er gull i blant dem. Life is peodple er et nydelig stykke musikk, der Fays behagelige stemme ofte kun kles av et diskret piano, slik som i nydelige Never ending happening som kulminerer i en hjerteskjærende cellosolo. Stemningen settes umiddelbart i åpningssporet der hans svært kledelige backingband glir perfekt inn med Fays toner og stemme. Noen ulempe er det heller ikke at Jeff Tweedy fra Wilco har en finger med i spillet, dog kun kreditert med vocals og som låtskriver der Fay gjør en skjør og vakker cover av en av Wilcos aller flotteste låter – Jesus etc. Til sammen blir dette HW sin favorittskive 2012.

2.   The Lion’s Roar – First Aid Kit
De svenske søstrene Söderberg sjarmerte umiddelbart etter første lytt til nydelige Emmylou og det viste seg at resten av plata også holdt høy standard med vakre harmonier over deres såre og vakre folklåter som virkelig kom til sin rett i nedstrippete versjoner i Kilden i sommer. HW har fått noen nye favorittsvensker.

3.   Words and music by Saint EtienneSaint Etienne
14 år etter mesterverket Good Humour ser det ut til at Sarah Cracknell og gutta fortsatt klarer å produsere nydelig popmusikk med sin sedvanlige miks av dansevennlige rytmer, disco og frekke beats. Herlig.

4.   Blunderbuss – Jack White
Jack White er utvilsomt fortsatt Jack White på sin første soloplate, selv om det meste han har gjort tidligere også bærer sterkt preg av Jack White. Og hele tida er det høy kvalitet og en viss utvikling, selv om dette gjerne kunne vært et nytt White Stripes-album bare med et mer kompetent komp. Fortsatt lukter det meste JW har nesa si oppi av gull.

5.   Swing Lo MagellanDirty Projectors
Etter å ha blitt vettaskremt av deres forrige, kritikerroste plate, Bitte Orca, var jeg fast bestemt på ikke å bli fan av DP – dette ble for sært. Men med lyden i anmeldelsene noe mer lyttervennlig, gav jeg David Longstreth og damene en ny sjanse og se det – dette var jo ikke ille, fortsatt noe vanskelig tilgjengelig, ja vel, men lettere å komme under huden nå og man ble utvilsomt fascinert av komplekse arrangementer og mye uventet koring. Utvilsomt spennede musikk som vokste enda ett hakk live.

6.   The CarpenterThe Avett Brothers
Nytt bekjentskap for min del, men erfarne karer dette med en håndfull skiver fra 2000-tallet, og dette er nokså ukompleks og fengende folk/americana som en lett kan like. Og toppet med en ekstra uimotståelig liten vise Winter in my heart, står denne som en  hyggelig overraskelse fra 2012.

7.   ShieldsGrizzly Bear
Godt å høre at dyktige, men komplekse band også kan vri kreativiteten over på å krydre mer iørefallende melodier og her fungerer dette flott. Overraskende fint, dette.

8.   Mr M – Lambchop
HWs Topp 10 avsluttes med noen hyggelige bekjentskaper fra det fabelaktige 90-tallet. Lambchop holder jevnt godt standard på sine utgivelser, så også i 2012. Lite utvikling å spore, men fortsatte fine melodier ledet av Kurt Wagners såre ultrabaryton.

9.   The Something Rain - Tindersticks
Mer bassrøster som har fortsatt gitt ut solide plater siden høydepunktet Curtains i 1997. Stuart Staples & co låter også stort sett det samme på sine utgivelser og det er fortsatt smooth som få.

10.               Oceania – Smashing Pumpkins
Jøjemeg -  Billy Corgan lever. Og Smashing Pumpkins låter sitt beste på 14 år. En plate med en veldig SPsk tittel som kommer opp mot den sterkt undervurderte Zwan-skiva fra 2003. SP og Corgan er aller best når han får fram popmelodiene gjennom støymuren og her fungerer det overraskende bra. Det hadde jeg egentlig ikke trodd.

GOD NORSK MUSIKK
            Fortsatt en stykke mellom de virkelig gode norske platene, men en del var absolutt verdt å lytte til. John Olav Nilsen & Gjengen holder god standard på sine skiver, selv om formkurven er lett fallende siden killedebuten i 2009. Den eneste veien ut er fortsatt noe av det beste av rockandroll på norsk og tekstene er som alltid gode, men musikken og Gjengen bærer litt preg av slitasje denne gangen. Det synes som om John Olav går tom for melodilinjer for sin poesi og tyr til sin noe utbrukte favorittintervaller (som i refrenget på den ellers flotte Eurosport). Dessuten avslører Gjengen seg som nokså middelmådige musikere som ikke har klart å utvikle seg fra debuten og klarer ikke å tilføre Nilsens låter noe spesielt. Litt mer utvikling neste gang takk. Norsk popogrock på engelsk finnes det mer av og I Was A King er absolutt av det bedre som Norges svar på Teenage Fanclub, selv om låtene ikke helt når opp til skottene. Motorpsycho er fortsatt tidenes norske band, men når gutta flørter for mye med jazz og jazzister, detter jeg av, som med The Death Defying Unicorn. Når man inne på gamle helter, er det i hvert fall hyggelig å se at deLillos fortsatt holder god standard, takket være en av Norges flinkeste låtskrivere fortsatt er engasjert i det han gjør, Lars Lillo. Og når det er Bent Sæther som står for produksjonen på Vi er på vei, vi kan’ke snu, borger dette for kvalitet og en ny vei videre for Oslogutta. Men årets norske låt, stod Karpe Diem for. Ikke så mye hiphop på HW sine lister, men Toyota’n til Magdi er en knallåt, uansett sjanger og ble hele familiens favoritt denne høsten. Gratulerer!

KONSERTER                                                                                    
2012 presenterte et veldig dristig festivalprosjekt – perfekt for trebarnsfar HW med en festival innendørs i Kristiansands nye kulturstolthet, Kilden, og med credband på scenen et par kvelder i juni. Supersonic var et helt fabelaktig konsept, men visste innerst inne at dette ville ble kortvarig idet jeg trådte opp på tirsdagen og så oppmøtet denne fine julikvelden. Ikke overraskende, men forferdelig synd. Det hjalp lite at oppmøtet var langt bedre neste dag. Byen trenger en motvekt til kommersarrangementene på Odderøya og Bystranda, men det kan vel komme mer. Kilden er i hvert fall et ypperlig sted for konserter der man kan lytte og nyte musikken til fulle. Kom igjen Toffen – prøv igjen, da!

1.   Wilco                               Sentrum Scene, Oslo                                                26. feb
Hvilken herlig bursdagsgave. Svipptur til Oslo for å oppleve verdens beste band – igjen. Og Jeff Tweedy, Nels Cline og resten skuffer aldri, verken på plate eller scene. Og med nok et knallalbum i bagasjen, lå alt til rette for nok en fest i hovedstaden. Toppkarakteren satt allerede fra første tone da Jeff trådte ut på scenen med kassegitaren og satte i gang med å bygge den vakreste låta på lang tid – One Sunday Morning. Frysninger. Den kunne gjerne vart dobbelt så lenge som sine snaue 10 minutter, men vel så fint ble det med Poor places og Art of Almost. Knallåpning. Derfra var det sedvanlig Wilcokvalitet på repertoaret, ispedd nydelige Jesus etc og en alltid fantastisk gitarsolo på Impossible Germany. Ny plate og turne annen hvert år er veldig greit. I’ll be there!

2.   First Aid Kit                            Konsertsalen, Kilden (Supersonic)                                          18. juli
Perfekt setting for søstrene Söderberg. I Konsertsalen kom deres nydelige melodier og harmonier virkelig til sin rett der søstrene stilte seg opp på hver sin side, kun med en kar på perkusjon/tangenter som tilbehør. Og dette på tidspunkt jentene hadde vokst seg så store at det var en sjeldenhet å oppleve dem på en slik scene – igjen en edge booking av Mr Toffen. Tvers igjennom en nydelig konsert der høydepunktet var da Klara og Johanna stilte seg opp på scenekanten og dro Ghost Town a capella og man fikk føle salens herlige akustikk. Magisk.

3.   Ane Brun                                 Konsertsalen, Kilden (Supersonic)                                                    17. juli
Usedvanlig hyggelig overraskelse dette her. Jeg hadde nesten glemt hvor dyktig Ane Brun egentlig er, og inne i konsertsalen laget hun en helt magisk stemning. Ikledd en flagrende, lys, burkaaktig sak ble det også en fascinerende visuell opplevelse, men utvilsomt kan dama synge og hun har jammen mange gode låter også. Skuffende oppmøte publikumsmessig da, men tror de fleste nøt høydepunktet Do you remember der søstrene Søderberg dukket opp som korister. Flott!

4.   Dirty Projectors                      Melkweg, Amsterdam                                                            23. okt
Det er så herlig perfekt når kongresser faller sammen med gode konserter. Det er nok ofte interessante artister innom Amsterdam, men at det treffer 3 dagerskongress og det fortsatt er ledige billetter, det er gull. Som nevnt over var jeg lenge skeptisk til DP, men en interessant artikkel i Uncut og flere lyttinger på sisteskiva overbeviste meg og det ble en veldig artig opplevelse på den intime scenen på Melkweg. Fortsatt noe sære, men veldig interessante harmonier, koringer og arrangementer som faktisk løftet seg et par hakk live.

5.   Stein Torleif Bjella                  Kick Scene, Kristiansand                                                        30. mars
Norsk visesang av ypperlig merke, Bjella. Triste, såre og vakre melodier satt som det skulle på Kick. Godt oppmøte også. Kledd i en veldig uhipp og slett ikke skreddersydd dress, imponerte fortelleren og trubaduren Bjella fra scenekanten. Flink fyr.

6.   Leanne La Havas                     Teatersalen, Kilden (Supersonic)                                            18. juli
Toffens Supersonic gav mulighet for mange spennende bekjentskaper og selv om noen skuffet, imponerte Ms La Havas med sin lavmælte kjærlighetssoul, enkelt akompagnert av gitar og med mye flørting med publiken.

7.   Kaizers Orchestra                   Odderøya Live                                                                        12. juli
Fortsatt fantastisk å oppleve gode konserter i Bendiksbukta igjen og Odderøya Live er et helt kurant konsept som døyver litt av Quart-abstinensene. Og jeg hadde nesten glemt av Kaizers fortsatt er et av Norges beste liveband. Konserten på Blæst i 2001 står igjen som en av de mest ultimate konsertopplevelsene, men gikk fort lei da bandet spilte seg altfor mette i løpet av de neste årene. Og bandet er nokså likt på scenen som den gang, med orgel, gassmasker, oljefat og en svært engasjert JanOve i front som gjør kvelden på Odderøya svært så trivelig.

8.   Atlas Sound                            Teatersalen, Kilden (Supersonic)                                            17. Juli
Sær mann, sære lyder, sære låter, men en Ganske interessant opplevelse. Sikkert vært fantastisk på syre. Høydepunktet var Cox sin lokking av måker og jammen kom det svar fra salen. Sært, men moro.

9.   School of Seven Bells              Teatersalen, Kilden (Supersonic)                                            17. Juli
Litt skuffende opptreden på Slottsfjell 2010, men ganske så artig denne kvelden i Kilden. Musikk for større arenaer dette.

10.               deLillos                         Konsertsalen, Kilden                                                              13. okt
Kilden er herlig, også for rockeband uten altfor avanserte arrangementer. Synd at ikke deLillos planla dette som en konsertsalkonsert og ikke en vanlig, straight opptreden som kunne passet hvorsomhelst av lokaler. Lars Lillo solo kunne vært helt magisk her inne. I stedet ble det en passe ålreit opplevelse, og det går an å droppe Kokken Tor en gang i blant. Men tidvis var det veldig vakkert, kona ble veldig truffet av Novembernatt, mens høydepunktet var En Stefar der man strippet ned arrangementet til stor sett kassegitar og litt lett komping av trommer/bass. Dette kunne vært gjort med enda flere låter, og f.eks Fullstendig oppslukt av frykt ville vært helt fabelaktig her. Stakkars var faktisk det eneste albumet de ikke spilte låter fra denne kveldne som jo ble ganske trivelig.

FILMER                                                                                               
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2012. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best). Det blir jammen ikke mye filmer for tida. Voksenfilmer i hvert fall.-)

8       The Descendants

Ellers må jeg nevnte at jeg endelig fikk se Upperdog, som jo var en usedvanlig bra norsk film. Karakter 8.

TV-SERIER
TV er den nye kinoen, ellerno. Fra og med Sopranos har det vært et enormt kvalitetsløft på dramaserier for TV, så det er vel på tide nevne noen av disse også.

1.   Game of Thrones              Sesong 1
Hvilken herlig serie. Riddere, maktkamp, litt trollerier, men først og fremst fabelaktig dyktig håndverk på skuespillere og scenografi. Og er herlig, gigantisk story i bunn. Det er bare å glede seg til videre sesonger.

2.   Homeland                               Sesong 2
Sesong 2 ble omtrent så fengende og nervepirrende som sesong 1, med fortsatt fabelaktig skuespill og stadige interessante tvister. Keep going!

3.   Dexter                                    Sesong 4
Fortsatt litt på etterskudd, men stadig fengende, denne gang på jakt etter Trinity-morderen. Fengslende

Ellers verdt å nevne er at jeg aldri fikk sett Boardwalk Empire sesong 2, men er på lista for gjennomsyn vinteren 2013 og forventer fortsatt god kvalitet. Modern Family er fortsatt den beste komedien på tv. Dag holder fortsatt god kvalitet.

 

ELLERS                                                                                                               
Annet verdt å nevne fra 2012

Supersonic Kilden – for godt til å vare
Det var helt perfekt for en aldrende, nå trebarnsfar. En innendørsfestival i Kilden, i Kristiansand, med cred-band, rimelige billetter og i det hele tatt et veldig familievennlig konsept. Det ble en del nydelige konserter, se ovenfor, men ikke overraskende ble det solgt altfor få billetter. Det er dristig med slike konsept i en by som Kristiansand, men Quart overlevde i hvert fall 15 år, men dog med langt mindre konkurranse. Gledelig er det i hvert fall at det skjer ting i byen igjen, både Palmesus og Odderøya Live kan risikere å sette opp et eller annet severdig, og selv om Supersonic er historie, vil det fortsatt settes opp enkeltkonserter i Kilden som viste seg å fungere ypperlig også for rock, folk, blues og alt annet utover klassisksjangeren. Håper Toffen fortsatt har et og annet å tilby Kristiansand også.

 

RETRO - [hw for 25 år siden] - 1987                                                                                   
Hva drev HW med for 25 år siden?

VHS
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/VHS-cassette.jpg/300px-VHS-cassette.jpgOh yes. 1987 var året da familien Wiig skaffet seg sin egen videospiller. Himmelsk. Vi hadde da hatt disse fantastiske videokassettene til låns hjemme en stund, sammen med det geniale konseptet ’Moviebox der man lånte hele spilleren sammen med filmene. En hundrings eller noe for movieboxen og 2-3 blanke, tunge tikroner for filmene. Min far var veldig fan av James Bond, i tillegg til Bud Spencer og Trinity så det gikk mye i gladslåssing på 80-tallet i Stephansensvei. Men nå var det altså slutt på den slags for nå kunne vi leie så mye vi ville med vår egen videospiller! Toshibavidunderet kom i hus rett før jul og en av 9 år gamle HW sine favoritter, var TopPop på NRK med de siste musikkvideoene og live musikk fra nyåpnede Rockefeller og det ble fylt flere videokassetter derfra. Men toppen av frustrasjon var det når den tøffeste videoen jeg noen gang hadde sett ble spilt på TopPop uka før vi kjøpte spilleren og de sendte den aldri mer igjen. Grr. Videoen var selvsagt Crazy, crazy nights med Kiss – komplett med ildsprutende gitarer, vibrerende tunger og verdens feteste liveshow. Uansett – videoen var på plass og livet ble aldri det samme igjen. Raskt ble det fylt opp bånd etter bånd med alskens diverse, kun fra NRK stort sett, kanskje ett og annet fra SVT1 eller 2 iblant (vi var jo blant de heldige nær nok svenskegrensa som kunne få med seg annet enn den norske statskanalen). Ekstra genialt var det jo at man kunne stille inn videoen til å ta opp på et bestemt tidspunkt slik at vi aldri trengte å gå glipp av et tv-program igjen! Fantastisk. Vi fikk til og med vår egen videosjappe på Tjøllingvollen etter hvert også – den holdt vel ut noen år i hvert fall. Og faktisk finnes det videosjapper også i år 2012 – i hvert fall én i hele Kristiansand sentrum. Nuvel, det ble mange videokassetter etter hvert. HW har alltid vært glad i orden så ble det ble tidlig laget videoarkiv, først på Commodoren, senere på PC-en, med lister sortert etter nummer og alfabetisk etter filmer. Et del utlån ble det også, med sirlig kartoteksystmenPCen. Den første DVD-en kom i hus i 2001, tror jeg, men VHS-en levde vel helt til siste spilleren tok kvelden en gang i 2004 og HW gikk til anskaffelse av en HD/DVD-opptaker. Og Toshibaen, den tror jeg virker den dag i dag, selv om den nok ikke er altfor mye bruk. Den fikk i hvert fall tatt opp og fylt godt over 150 VHS-kassetter som står og støver ned i min mors hus. Fortsatt litt hardt å kaste disse. Har i hvert fall spilt over de gamle musikkvideoene til DVD fra TopPop 1987 og utover for god mimring. VHS – du er savnet…

Puddelrock og falsettbrødre
1987 var året da jeg ble gigantfan av Kiss og har vært det siden. Kanskje ikke like lidenskapelig nå til dags, men fortsatt moro. Og det var utvilsomt Crazy, crazy nights videoen som var inngangsporten. Fetere kan det ikke bli. Puddelsveisen har så klart på plass hos Paul Stanley, ikke like uttalt hos Gene Simmons, men fortsatt ikke tvil om hvilket tiår man befant seg i. Andre favoritter dette året, var Def Leppard som kom med sin multiplatinumselgende Hysteria. Michael Jackson gav ut Bad som jeg synes var ganske tøff. Men aller mest likte jeg dette årets største førjulshitYou win again med Bee Gees. Fantastisk fin låt – og det synes jeg fortsatt.

RETRO - [hw for 10 år siden] – 2002 revisited                                                                        
Hvordan ser det beste fra år 2002 sånn 10 år senere? Originallista finnes her og opprinnelig plassering i parentes

1.    Original Pirate Material – The Streets (7)

2.    Yankee Hotel Foxtrot – Wilco (2)

3.    Det är så jeg sager det – Håkan Hellström (1)

4.    Lapalco – Brendan Benson (ny)

5.    Out of Season – Beth Gibbons & Rustin’ Man (10)

6.    A rush of blood to the head – Coldplay (4)

7.    Songs for the Deaf - Queens of the Stone Age (8)

8.    Have you fed the fish? – Badly Drawn Boy (9)

9.    Yoshimi battles the pink robots – Flaming Lips (5)

10.  Nhu Golden Era -  Bobby Hughes Combination (Topp 3 norske)

11.  Is a Woman – Lambchop (runner up)

12.  It’s a love cult – Motorpsycho (Topp 3 norske)

13.  Sea Change – Beck (6)

14.  The Last Broadcast  - Doves (3)

15.  Midt i Begynnelsen – deLillos (ny)

plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro