hjem

hw

digg

te

lenker

2014

 

digg

 

2019

 

2018

 

2017

2016

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro

MUSIKK                                                                                                                                         
I 2014 var det dessverre litt lenger mellom høydepunktene enn tilfellet var i 2013. Så hadde en heller ikke like mange anledninger til å få hørt ny musikk heller, da. Men god musikk kom det da også dette året, og årets vinner var egentlig i særklasse, på samme måte som sølvplassen var nokså suveren som årets norske skive.

1.    TWOD LITD.jpgLost in the dreamThe War On Drugs
Egentlig suveren seier med solid ledelse gjennom nesten hele 2014 fra utgivelsen i mars. Jeg har aldri blitt aldri veldig glad i Kurt Vile, spesielt ikke etter den forferdelige konsert i Kilden, Kristiansand 2012. Men hans gamle kumpanjonger i TWOD er av et annet kaliber. Red Eyes satt som et skudd og siden har skiva vært den som en har lyst til å høre igjen og igjen i løpet av året. Spesielt langs Sørlandske motorveier, i strålende sommersol, på vei til festival med bandet på plakaten glir deres herlige groove perfekt inn i landskapet som farer forbi. Rett og slett drømmende. Årets soleklare besteskive og jeg var visst ikke alene om å mene det, da


2.    Silent treatment - Highasakite
Samme dag som TWOD spilte Highasakite på Slottsfjellfestivalen – hvilken dag. Og det var denne konserten som virkelig åpnet øynene for hvor fabelaktig sangene på denne skiva er og skaffet Ingrid & co den første pallplasseringen for et norsk band ever på HWs årslister. Absurde tekster, snål engelskuttale til tross – nydelige sanger og arrangementer, mektig lydbilde uten at det blir for jazzete i det hele tatt. Vi ser fram til ny konsert i Kristiansand i mars.

3.    BenjiSun Kil Moon
Mark Kozelek ble et bekjentskap i fjor gjennom en herlig låt på en Uncut-cd med Desertshore og plata klarte å karre til seg en topp 10 plassering på fjorårets bestofliste. Her er han tilbake i Sun Kil Moon, men det er vel det samme hva han kaller seg – Kozelek står for det meste uansett og han høres kun ut som Mark Kozelek der han forteller historier så absurd detaljert og inderlig      trist og hysterisk morsomt og ærlig at en blir sittende fengslet av alt han har å fortelle. Fine melodier klarer han å legge til også. Og fortsatt bærer han et intenst hat (eller misunnelse?) til verdens beste gitarist, Nels Cline - “I still practice all the time, but not as much as Nels Cline

4.    Stay Gold - First Aid Kit
Søstrene Söderberg har blitt to år eldre siden forrige fullengder, men fortsatt så vidt forlatt tenårene og fortsetter i veldig samme spor som sine tre forgjengere og det er slett ikke ille det, da. Mange fine sanger og nydelige harmonier, men like fullt hadde det vært litt spennende å spore litt mer utvikling til neste gang, eller hva?

5.    They want my soul - Spoon
Spoon fortsetter å levere solid rockandroll med jevne mellomrom og årets skive er nesten oppe på nivå med Ga ga ga … fra 2007.

6.    Popular problems – Leonard Cohen
Få artister over 80 på HWs topplister, men få kler alderen like godt som Mr Cohen. Stemmen har vært nesten aldri vært mørkere. Tekstene er like gode som alltid, spesielt i åpningssport Slow. What a guy.


7.    Behind the Sun – Motorpsycho
Alltid herlig med gamle helter som holder koken og vel så det. Man har vel aldri vært i veldig tvil om at trøndergutta skulle klare å holde kvaliteten oppe selv i sitt tredje tiår som Norges beste band. Her føles det som om de har klart å finne fram det som virkelig gjør Motorpsycho så gode – fete grooves uten for å være for puslete eller for jazzy. Bare veldig bra.

8.    It’s album time – Todd Terje
Jøsses, tredje norske på topp 10. Kanskje et ekstra godt norsk år, eller hva? Funky grooves er sjelden feil og det er det plenty av på TTs debut. Undertegnede får mange herlige referanser til datamusikk fra en gammel Commodore 64 på flere spor og referanser til 90-tallets herligste eventyrspill – så klart Leisure Suit Larry. Fett.
 

9.    Sukierae - Tweedy
Noen år siden forrige Wilco-skive nå, men Jeff Tweedy har nok av annet å holde på med. Familieliv er jo viktig og det er jo trivelig å tilbringe tid med guttungen Spencer som har blitt en rimelig habil trommis. Like fullt er familieprosjektet dessverre divisjonen under Wilco i kvalitet, men fortsatt mange fine låter – dog ikke nok til å kunne forsvare at plata fylles med 19 spor.

10. Ryan Adams – Ryan Adams
Litt intern diskusjon om 10-plassen ble det, men verken Avi Buffalo, Jack White eller Team Me klarte å knocke ned Ryan Adams 13. ellerno album på 13 år. Igjen er Ryan best uten for mye fuzz og tull. Det er egentlig nok med noen fine låter og en kassegitar.

KREMLÅTER 
          Hør lista i Wimp - HWs kremlåter fra 2014

KONSERTER                                                                                    
Det ble bare to festivaldager denne sommeren, men hvilke dager! Ikke feil vær var det heller disse dagene. Og for en fantastisk vellykket flytting av Øyafestivalen til Tøyenparken. Jeg kommer gjerne tilbake – gjerne Tønsberg også.-) Jeg var forresten kun på 10 konserter i fjor så her kommer omtale av alle sammen, faktisk.

1.    The National                              Amfiet, Øya ’14                                  6. August
Oh yesikkeno er som forventninger som innfris og vel så det. Først misset en Operakonserten, så konserten i Trondheim, men når The National skulle til Norge og Øya var det fanden ikke noen tvil – dette måtte oppleves. Hvilken herlig dag det ble, perfekt ramme i Tøyenparken, fire knalle plater i bagasjen der sisteskiva ikke står noe tilbake for de foregående. I tillegg et band som sjelden skuffer og en intens festivalkonsert kan være vel så bra som en lengre innendørskonsert – i hvert fall denne kvelden. Ingen dødpunkter og med et vakkert høydepunkt da Matt Berninger tar en ung fan med National-tskjorte på skuldrene under sin obligatoriske tur blant publiken mens han synger ferdig Mr November. Nydelig.

2.    The War on Drugs                  Baglerscenen, Slottsfjell ’14                      18. juli
Som nevnt en fabelaktig fin dag på fjellet i Tønsberg – knallsterkt program, ferie, sol fra skyfri himmel, en festival med Heineken-øl og god stemning. Kanskje ikke rette settingen for Adam Granduciel og gjengen, men med et knallalbum i bagasjen var det bare å rocke løs og det ble riktig så fint. Men kanskje enda bedre på Øya neste år?

3.    Highasakite                           Kongescenen, Slottsfjell ’14                     18. juli
Var ikke helt gira på forhånd, men det tok ikke mange tonene av Lover, where do you live? før jeg var fanget av bandets unike kvaliteter på scenen. Fabelaktig.

4.    Stein Torleif Bjella                  Kick Scene, Kristiansand                  1. februar
Bjella er fortsatt fedrelandets beste visesanger og skuffet ikke denne gangen heller. Dressen satt bedre også.

5.    First Aid Kit                           Kongescenen, Slottsfjell ’14                     18. juli
Svenskesøstrene ble faktisk en liten skuffelse i forhold til magien inne på Kilden to år tidligere (nøyaktig to år tidligere faktisk!). Låtene er fine nok, de. Men jentene klarer aldri å sette helt fyr på Kongescenen denne dagen.

6.    Jonathan Wilson                              Vindfruen, Øya ’14                                  6. August
Fin skive, fin konsert i fint vær.

7.    CHVRCHES                                     Baglerscenen, Slottsfjell ’14                      18. Juli
Nydelig og feststemt plate fra i fjor som bandet aldri helt klarte å overføre til scenen. Forferdelig daff intro ødela litt av hele stemningen som nesten burde komme av seg selv med en knallåt som We Sink, men sanger Lauren er ikke helt den frontfiguren som kunne kledd bandet live. Tok seg litt opp etter hvert, da.

8.    Queens of the Stone Age                 Amfiet, Øya ’14                                       6. August
Tenkte en egentlig var ferdig med Josh Homme for godt, men konserten var ikke så verst den. Han har jo laget en del fete sanger.

9.    Bob Dylan & His Band                      Odderøya Live                                         12. Juli
Så var det endelig sommeren for å oppleve legenden Bob Dylan, og det hjemme i Kristiansand. Perfekt. En fin dag var det også, men magisk ble det aldri. Så klart stas å oppleve Dylan live til slutt så en har krysset av han på lista over opplevde legender, men å stå over samtlige sanger fra siste skive er det vel bare Bob som kan.

10.                 Rival Sons                              Amfiet, Øya ’14                                       6. august
Jeezez for noen bukser. Da hjelper det heller ikke at låtene ikke helt holder mål heller.

FILMER                                                                                               
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2014. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

8       20.000 Days On Earth
         Mistaken for Strangers
         Gone Girl

TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også

1.    Game of Thrones         Sesong 3
Tror jammen jeg ikke har gledet meg så mye til en dag som torsdager denne vinteren siden jeg var en middels kid. Har fortsatt klart å vente til NRK sender sesongen ½ år forsinket uten å få avslørt hva som skjer. Serien blir bare bedre og bedre og i tillegg får en Red Wedding episoden på bursdagen min. Kan det bli bedre. Jo, kanskje sesong 4?

2.    House of Cards                      Sesong 1 og 2
Da en ikke trodde en hadde tid til å se mer tv, ble det tilslutt abonnement på Netflix. Der venter det hele sesonger av Breaking Bad og Dexter, men det ble Frank Underwoods fight mot toppen i Washington som ble prioritert denne høsten. Nydelig håndverk med skuespillere, manus og regi.

3.    Tja, rakk aldri å komme gjennom siste sesong Homeland, første sesong Fargo eller sesong 5 av Dexter. Boardwalk Empire ble prioritert bort, så da må jeg kanskje si Lillyhammer Sesong 3 som jo var ganske underholdende.

 

ELLERS                                                                                                               
Annet verdt å nevne fra 2014

Spikeren i Hove-kista
Der kom den ja, dog ingen konkurs, men i hvert fall slutt – sannsynligvis for godt. Jeg har sagt det, i hvert fall for meg selv, at jeg aldri trengte å bekymre meg for at min datter skulle dra til Hove og drikke seg sørpings på Hove festivalen når hun blir 15 eller 16 for det aldri ville være en Hovefestival når hun blir 16. Ikke når hun blir 12 heller. Og forhåpentligvis ikke som 9-åring heller for selv om noen lokale krefter ved årsskiftet forsøker å gi HLR til festivalen er den by all means død og begravet. Det er for sent. Den er ikke cool lenger. Den kan ikke reddes av politikere og næringsliv. Den har litt samme skjebne som Quart og vi trenger ikke festival a la Quart ’09. Toffen har reist videre til Grimstad og Skral og det er bare å ønske lykke til.

Det ble 8 år med Hove og det var ingen surprise at det gikk som det gjorde. Festivalen hadde klart så vidt å karre seg til et overskudd i 2010 og 2011. I 2012 var overskuddet marginalt og i 2013 på ny millioner i minus. At det da skulle gå noe i bedre i 2014 da aldersgrensa på hovedcampen ble hevet til 18 år, er jo galskap. Og det går jammen ikke an å skylde på aldersgrensa når underskuddet kommer til tross for den absurde grensa på 16 på campen. I tillegg har programmet blitt verre og verre, mindre og mindre spennende. Og å legge den samme uka som Roskilde er heller ikke helt genialt. Uansett var det ikke mulig å holde kvaliteten fra de første årene for de var jo helt formidable. I debutåret 2007 var jo alt av hippe og gode indieartister på plass på Tromøya, men så gikk jo også festivalen i heidundrande underskudd. Den klarte like fullt å etablere seg noenlunde, men kvaliteten var aldri den samme. Da er det vel like greit og legge ned og vær så snill – ingen håpløse redningsaksjoner. Finn heller på noe nytt, please.

Noe nytt var jo også Odderøya Live som måtte til skifteretten de også i 2014. Ingen krise det, da, siden det allerede er satt opp nye konserter på Odderøya i 2015. Noe gullkonsept var det heller ikke. Litt trist å se en glissen gressbakke foran Bob Dylan en nydelig sommerkveld i junil, men det må da for pokker være mulig å finne noe litt mer sprekt enn Anne Grete Preus som support til en av tidenes største artister. Hyggelig med Palmesus, da. Sånn at en trenger ikke se helt mørkt på festivalfremtiden på Sørlandet. Og så er jo verken Tønsberg eller Oslo så veldig langt unna, da.

RETRO - [hw for 10 år siden] – 2004 revisited                                                                        
Hvordan ser det beste fra år 2004 sånn 10 år senere? Originallista finnes her og opprinnelig plassering i parentes.

1.    A grand don’t come for free – The Streets (1)

2.    Franz Ferdinand – Franz Ferdinand (2)

3.    A ghost is born – Wilco (5)

4.    Aha shake heartbreak – Kings of Leon (3)

5.    Funeral – Arcade Fire (-)

6.    Together we’re heavy – The Polyphonic Spree (ru)

7.    You are the quarry – Morrissey (6)

8.    Scissor Sisters – Scissor Sisters (8)

9.    Abbatoir Blues/The Lyre of Orpheus – Nick Cave & The Bad Seeds (4)

10.                 Origin Volume 1 – The Soundtrack of our Lives (-)

11.                 Hopes & Fears – Keane (-)

12.                 Around the sun – R.E.M. (9)

13.                 The College Dropout – Kanye West (-)

14.                 Motorpsycho presents the International Tussler Society (1 av norske)

15.                 Riot on an empty street – Kings of Convenience (2 av norske)

plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro