|
plater | konserter | filmer | ellers | retro
PLATER
Heldigvis er en ikke blitt så gammel at en ikke kan nyte god, ny musikk,
selv om det er mange gamle gamper på lista. Like mange plater blir det
uansett ikke i året som før og det er jo litt rart siden en ikke trenger å
betale over 100 kr for noen nye plater nå til dags takk til herlige
nettbutikker som bangcd og cdwow. Og takk også for at pundet er den eneste
valutaen som står seg i forhold til krona – blir mye bra musikk av sånt.
1. Only
by the Night – Kings of Leon
Ser man
det! Andre året på rad for de stadig mer
imponerende Followhill-klanen. Lenge tenkte jeg at årets skive er
guttas svakeste så langt, men det er vel bare fordi den tar en litt annen
retning. Der de to første platene består av skitten bluesrock og fjorårets
mesterverk har en nydelig miks av rockandroll og mer raffinerte arrangementer,
skrur man i år ned tempoet litt og smører på tjukke lag mens man sikter mot
større arenaer. I dette tilfellet svært vellykket for gutta er blitt så himla
gode til å fiffe opp enhver låt med fabelaktige bassganger, gitarriff eller
trommerytmer. Og det vel usikkert hvor positivt det er å bli a-lista på
Petre, men hvis flere får aua opp for dette geniale bandet, så kan det
kanskje endelig bli mulighet å få se gutta på norsk jord igjen. Når kommer
man over at gutta skulle vært på Quart 2008 (SVPQ08)? Og som headliner! Føkk
altså.
2. Accelerate – R.E.M.
Puuh. Tidenes beste band har ikke lagt
seg på ryggen ennå, gitt og tusen takk for det. I stedet smeller gamlekara
til med et kompakt, rettfram rockandrollalbum som utløp for all fuzz og
energi som ble holdt igjen på forrigeskiva. Synd å glipp av dette live, men med såpass fres innabords, ser det ut som M M
& P holder på til pensjonsalder og vel så det.
3. Dig, Lazarus, Dig!!! – Nick Cave & The Bad Seeds
Det er godt å se flere gamle helter
med futt og fres etter fylte 50 år. Mesteren Cave har lagt nok en praktplate,
denne gang med mye fuzz, rop og sinne som en naturlig forlengelse av
Grinderman, men også fabelaktige låter i farvannet der Cave cruiser/crooner
aller best og stemmen virkelig kommer til sin rett. Og som alltid er tekstene
ypperlig poesi. Flott!
4.
För sent för Edelweiss – Håkan Hellström
Enda en fantastisk artist som
SVPQ08 (skulle vært på Quart 2008). Som KoL leverer Håkan sitt fjerde flotte
album på rad der han mesterlig klarer å blande sin fortsatt ungdommelige
energi med modenhet.
5.
For Emma, Forever Ago – Bon Iver
Bergtakende nytt bekjentskap med
vakker visesang, perfekt poesi, fabelaktig falsett og søte stemninger langt
utover vinteren.
6.
Fleet Foxes – Fleet Foxes
Årets kritikeryndliger satt et
stykke inne, men kom fram veldig godt til slutt. Det er jo bare helt nydelig
og harmonier som går Teenage Fanclub en høy gang.
7.
Sunday at Devil Dirt – Isobel Campbell & Mark Lanegan
Skjønnhet-
og udyrstemmene fortsetter med flere nydelige viser, til og med enda litt
bedre enn sist.
8.
Glasvegas – Glasvegas
Vel
sutrer de, men ikke alle kan høres så bra ut når de gjør det.
9.
Oracular Spectacular – MGMT
Noe
sært, mye ypperlig musikk på denne flotta plata.
10. Stay Positive – The
Hold Steady
Jeg
klarer fortsatt ikke spore veldig utvikling hos Craig Finn og gutta, men man
er godt fornøyd med mer av det samme – finfin rockandroll med artige tekster.
11. ÅRETS
BESTE LÅTER
12. 1. Crawl - Kings of Leon
Selv om "nye" KoL er fett nok, er de utvilsomt aller best når de
skitner seg til litt. Herlig
13.
2. Your New Twin Sized Bed - Death Cab For
Cutie
Søtt og sårt og fantastisk vakkert:
"You look defeated lying there in your new twin sized bed; With your
single pillow underneath your single head".
14. 3. Kids - MGMT
Låta som kickstarta Roskilde og ble med hele resten av året
15. 4. Man-Sized Wreath - R.E.M.
Deres tøffeste siden WTFKenneth.
16. 5. We Call Upon the Author - Nick Cave & The Bad
Seeds
Aner ikke hva det betyr, men det låter så tøft: "Prolix!
Prolix! There's nothing a pair of scissors can't fix!"
17.
KONSERTER
Usj, jeg skal kanskje slutte å gnåle om SVPQ08, men pokker heller.
Roskilde ble i hvert fall en rimelig greit erstatning.
1. Kings of Leon Orange Scene, Roskilde
Årets
mest etterlengta konsert som lenge hang i en tynn tråd, men heldigvis fikk
jeg tatt turen til Roskilde og årets band skuffa heldigvis ikke! Gutta gjør
ikke mange krumspring på scenen eller blendes av at storslått multimediashow,
men de spiller så perfekt og tight og energisk at det hele blir helt
fabelaktig. Nydelig åpning med nye Crawl, og Fans er alltid fantastisk. Men
de kunne vel kosta på seg et ekstranummer (f,eks Red
morning light).
2. Radiohead Orange Scene, Roskilde
Var
det én konsert jeg skulle gjenoppleve på nytt med senere tids øyne, var det
Radiohead-konserten jeg sveipet innom på Roskilde i '97. For makan - å
oppleve gutta med en fersk OK Computer og resten av settet fra The Bends må
vel bli noe av tidenes konsert. Men årets gig ble en rimelig god erstatning
og In Rainbows er jo det beste siden den gang. Herlig herlig, spesielt
fabelaktige Idioteque, Karma Police og selvfølglig deres aller aller beste
låt, Paranoid Android.
3. Seasick Steve Pavilion, Roskilde
Ble
tipsa av noen rødhåra irer om denne karen - en hobo som av alle steder har
bosatt seg på Notodden (!). Dette er rotekte blues, framført av en skjeggete,
ex-hjemløs, halvgammel amerikaner som krydrer konserten med noen herlige
historier fra sitt gamle liv på gata. Veldig artig og utmerket stemning i et alt for lite telt.
4. The Streets Orange Scene, Roskilde
Mike
Skinner imponerer igjen. For selv om platene blir litt dårligere fra år til
år, holder konsertene seg like artige som før. Tricket er at han vet hans to
første plater er langt bedre enn de siste og han ikke blir lei av å spille de
gamle sangene. Derfor består settet av 90% godlåter fra de herlige skivene +
pluss et par ok nye. Resultatet blir flott, men det som gjør konserten så
ypperlig, er Mikes unike kontakt med publikum. Det er ikke mange andre som
får 40.000 foran Orange Scene til å 'go low' (sette seg ned på bakken), ta av
seg skjorta og gi nabofyren/dama en hjertelig kos.
5. Lykke Li Odeon, Roskilde
Mulig
det var tidspunktet (godt over midnatt på lørdagskvelden) som gjorde at jeg
sitter igjen med så himla mange gode minner fra denne konserten, for når jeg
hører plata i etterkant kan jeg ikke fatte hvordan denne konserten kunne bli
såpass artig. Der Lykke Li er noe seig og lavmælt på plate, lager hun en fest
uten like i Odeon-teltet, og det var nok flere som kunne stille seg bak
oppfordringen på en av plakatene foran scenen: 'Lykke Li, marry me!'
6. 6. Band of Horses Arena, Roskilde
Denne
konserten startet på det edruelige tidspunktet 1600, men fy fanken for en
stemning og det fra første tone av Is there a Ghost. Det virket som gutta
selv ble rørt av dette for vokalisten virka oppriktig da han sa at det var
"officially the best day of my life". Dere kan sjekke steminga selv
og forta gjerne den artige sammenlikninga mellom publiken på Hove og Roskilde
ved å søke fram Is there a ghost på YouTube. De spilte på ca samme tidspunkt
til og med. Jeg må si jeg anbefaler sistnevnte.
7. 7. Nick Cave &
The Bad Seeds Oslo
Spektrum
16.
mai var en skikkelig kjølig dag i hovedstaden og Nickklarte ikke skikkelig få
varmen i konsertpubliken, i hvert fall ikke meg. Mensjeg ved de to tidligere
opplevelsene med Cave (96 og 97) ble fullstendigbergtatt av karens karisma,
var det en mer dødelig 50-åring som stod på sceneni Oslo denne kvelden.
Kanskje det var barten som hadde skjult litt av den,eller
tapet av Blixa siden sist. Men mest skyldes det nok at Nick har tatt medseg
litt for mye av Grinderman tilbake til Bad Seeds, dvs støy og
ukontrollertenergi. Selv om det åpnet fett med Night of the Lotus Eaters, ble
det mye grøtden neste halvtimen. Men klassikere som Red Right Hand og Lyre of
Orpheus låtnydelig, så når gjengen for dempet seg litt og slipper Caves
stemme fram, blirdet virkelig artig.
8. Grinderman Orange Scene, Roskilde
Sånn
sett passer Caves støyeksperimenter bedre i Grindermanprosjektet enn i Bad
Seeds, men den virkelige Cave-juvelen glimrer med sitt fravær. Likevel holder
både låter og ikke minst sceneopptreden til tusen. Artig, dette også.
9. MGMT Odeon, Roskilde
Som
plata blir en konsert med MGMT en bipolar opplevelse der det svinger fra
fantastiske crowdpleasers som Kids og Time to Pretend til gørre
støyeksperimenter som virkelig tar futten av stemninga som er bygget opp.
Summen blir dermed sånn midt på treet.
10.
Neil
Young Orange Scene,
Roskilde
Endelig
fikk jeg anledning til å oppleve denne virkelig legenden
i levende live, men selve konserten ble ikke det altfor store opplevelsen for
meg. Gitarsoloer kan godt holde seg stort sett under ett minutt.
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i
år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2008. OBS!
Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs
skala (1-10 med 10 som best).
9 Inland
Empire
No Country for Old Men
8 There
Will Be Blood
Sweeney
Todd: The Demon Barber of Fleet Street
Landhandleren i Provence
Mannen som
elsket Yngve
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2008
Sørlandet konkurs
En av fordelene ved å være bosatt i Kristiansand, er at en hver sommer var vertskap for noen av klodens største og
beste musikknavn som kom til vår lille by og holdt konsert. Man kunne jammen
meg oppleve stornavn som David Bowie, Foo Fighters, Green Day og Nick Cave
uten å måtte sloss om plassen med 50.000 andre. Og dette kunne man gjøre uten
å måtte flytte inn under en gjørmete teltduk, langt fra rent vann og myke
senger. Når en runder 30, er det ikke alltid like stas å gjenoppta festivalcampinglivet.
Det var nesten for godt til å være sant, slik at måtte klapse meg selv i
trynet noen ganger ute på Odderøya for å sikkert ekskludere drømmeland.
For meg var Quart 2007 ganske så artig. Lite minnet om
tragedie og fiasko midt i blant 10.000 publikummere
i full feststemning under Scissor Sisters eller The Who. Det er rimelig
urettferdig ovenfor festivalen å kun bringe videre bilder av et glissent amfi
med Knutsen og Ludvigsen på scenen når dette er første dag for kvelden på festivalens
siste dag med et par hundre millimeter nedbør i marka fra før. Men at
festivalen var en økonomisk fiasko, er utvilsomt fakta. Det var egentlig bare
å se utover Egsjordene under Quartuka for å se at ikke alt var som før.
Men fy fanden jeg hadde virkelig tro på Quart 2008. Med nye
folk i styre og stell og med en tilsynelatende svært oppegående ny
bookingsjef i Mr Andy. Fornuftig virket det også at forventningene ble skrudd
ned litt, å droppe de største og dyreste navnene og ha er mer edruelig
bookingbudsjett slik at skulle gå i balanse ved 30.000 solgte billetter. Det
startet nok riktignok litt trått da superslippet med 15 band tidlig på våren,
inneholdt stort sett stuff for spesielt interesserte i den engelske hovedstaden.
Men så tok det av. Jeg hylte så høyt da Kings of Leon ble bekreftet som
første headliner, at kona trodde at verden hadde kollapset. Og da The Streets
ble annonsert som oppvarmer samme dag, ble det nesten for godt til å være
sant. Jeg kunne vel ikke booket bedre selv, men var det egentlig meg denne
festivalen var myntet på? Jeg løp i hvert fall avsted
og kjøpte 5-dagerspass til kr 1595,-
Resten av programmet virket helt fabelaktig: Mye
up-and-coming, crowd-dragere som Kent, Kaizers og MadCon, visstnok fett
klubbprogram og en haug av mine favoritter som toppet seg på Håkan Hellström
skulle kom inn som erstatter for avlyst act. Det viste seg jo altfor godt til
å være sant. For da Daniel Nordgård månedlig annonserte godt salg etter
budsjettet og alt virket som fryd og gammen, smalt seg som pokker den
forferdelige fredagen 6. juni 2008. Den første meldinga kom faktisk fra
svigermor, men det trodde jeg ikke helt på. Jeg måtte på nett for å sjekke
selv og den grusomme webforsida sitter brent i minnet: Quartfestivalen
avlyst. Quart konkurs.
Fy pokker. Hva nå? Roskilde ble en god erstatning dette året,
men hva videre? Kanskje det var på tide å legge hele festivallivet bak seg
når en runder 30, men Quart var jo bare helt perfekt da en kunne kombinere
familieliv og festivalliv på en rimelig kurant måte. Nå ble alt så mye mer
komplisert og Kristiansand en del mindre attraktiv å bo i. Årsaken? Vel, jeg
tror nok en viktig årsak var at Quarten rett og slett ikke var kul nok
lenger. Folk ville ikke dra milevis og bruke feriedager for å få med seg festivalen.
Man hadde heller ikke de eksklusive navna som drog folk til Sørlandsbyen,
Kaizers og Kent kunne man likegjerne se i Tønsberg, liksom. Og styrken på
årets program ble bekreftet av stumperedderen Oslo Live der et knippe av
artistene som var i middelsjiktet på Quart-plaktaten, spilte for tusenvis i
hovedstaden (dog med rimlelig inngangsbillett). Sørlendiger stiller ikke nok
opp selv, dessverre, i verste fall kan de stikke innom samme dag om været var
fint. Og de som liker festivalcamping drar heller til Roskilde eller Hove.
Toffen hadde nok rett da han uttalte at Quarten delvis ble felt av sine egne
forventninger og skuffelsen av å ikke servere de virkelig store navna. Men
jeg tror likevel, i etterpåklokskapens lys, at Quart 2008 hadde landet på
beina til slutt, for det var fordømt surt å vandre rundt den 2. juli 2008 i
Kristiansand med 24 plussgrader og sol fra skyfri himmel og tenkte på det som
kunne vært... buhu.
Quartens redningsforsøk ender dessverre med gedigent
mageplask. Beklager, Arild Buli, men Quarten er død, men ser gjerne at du
klarer å lage en skikkelig fest i juli læll. Men det kommer ikke 100.000.
Heller ikke 50.000. Du burde nøyd deg med en minifestival på fredag og lørdag
f.eks. Men jeg stiller om du får tak i noen kurante band, men billetter
kjøper jeg jammen ikke før tidligst juni - jeg har fortsatt en ubrukt Quart
2008-billett i hende.
Konkurs ble det også lenger øst da også Hovefestivalen måtte
ta turen til skifteretten før jul. Når man får et raskt innblikk i gjengens
regnskap, så kom vel ikke det så overraskende heller. Det var vel med en viss
skadefryd jeg leste nyheten for det er imponerende å gå med millionunderskudd
med nesten utsolgt festival. Forklaringen var visstnok for få solgte
enkelbilletter (som altså skulle bety for mange festivalpass) og for lite
ølsalg. Men jeezez - dette kan da vel ikke være overraskende for Hove har jo
lagt opp til det selv:
- For det første snakkes det stadig om "Hoveuniverset", dvs at man
ikke skal behøve å forlate festivalområdet i løpet av festivaluka og man har
alt man trenger der ute. Det høres jo fornuftig ut da Hove jo har en
infrastruktur fra helvete og absolutt ikke dimensjonert for en slik festival.
Altså legges det opp til å selge ukepass og at en holder seg på øya hele uka.
- Skal dere selge dagsbilletter, må det legges til rette for å kunne dra til
og fra på dagen. Det fanden ikke mange som gidder å betale for å slå opp en
telt for en natt på ytterkanten av en overfylt (eller neddynka) campingplass.
Og siden Hove er så himla miljøvennelig, skal man jo ikke ta bil ut dit slik
at den så og si ikke finnes parkeringsplasser der ute. Dessuten selges det
lite øl til sjåfører. Dermed kan man kose seg med en hyggelig buss og båttur
fra Arendal sentrum der det for øvrig ikke finnes en eneste hotellseng ledig
da byen er altfor liten for en slikt arrangement.
Ergo: Hove skal slite stort for å få solgt flere dagsbiletter.
- Og for lite ølsalg? Jeezez igjen om ikke dere har sett den komme. Dere
legger opp programmet for en svært lite kjøpesterk gruppe,
nemlig kids fra 15-20 eller no, pluss studenter opp mot 25. Altså, folk som
ikke besitter flust av spenn. Og når man først har brukt 1800 på ukespass,
500 på camping, (minst det samme på en fin togtur, bytte til nytt tog, traske
til sentrum og videre med buss og båt og så gå noen km igjen), vil man bruke
minst mulig gryn på alkohol. Og når campen ligger helt inntil konsertområdet,
er det selvfølgelig mye greiere å stikke tilbake til teltet og bælme heimert
eller boksøl kjøpt på campingområdet til butikkpris.
Da sitter man igjen med flere selvmotsigelser og opplagtheter som gjør at det
hele ender i minus. Løsninga før konkursen var å kutte én dag og kutte ned på
antall band per dag, og selvfølgelig beholde billettprisen. Logikk sier da at
den selger nøyaktig like mange billetter, eller hva?
Jeg er derfor tvilende til hvor lenge man kan holde liv i
Hovefestivalen også. I skrivende stund har Melvin Benn og Festival Republic
gått inn som eiere og skal drive festivalen videre med stort sett samme stab
som før. Ihuga Hove-fans tolker dette slik som at alt blir som før og man har
en svær festivalorganisasjon i ryggen som gir økonomisk backing. Men kjære
dere, alt blir ikke som før:
- Hadde alt blitt som før, ville det bli nye 5-10 millioner i underskudd
- Benn og FR går ikke inn i en slik festival for at de er greie med Arendal
eller bare fordi de synes Toffen er en fin fyr og Hove er superkult. FR er
til syvende og sist ute etter å gjøre penger på dette. Hove er tross alt ikke
kulere enn at Benn selv ikke skal oppleve festivalen selv, men skal heller
være på Glastonbury på denne tida. Hm.
- I skrivende stund ser det dessuten ut som om de tidligere nevnte
pengesparegrep skal videreføres ved å kutte til 4 dager og kutte masse band
daglig og dermed redusere bookingbudsjettet en del. I tillegg skal man gi opp
det Toffen i 2008 kalte massive headlinere (ala Jay-Z) ved å innrømme alt nå
at band som Foo Fighters og Metallica er for store og for dyre. Og med dette
skal de altså selge 15.000 billetter daglig som er langt mer enn de første to
årene. Og er det plass til alle? Med minst 3000 frivillige og andre
akkrediterte må det da bli trangt ute på øya? Sånn sett er
ekspansjonsmulighetene svært begrenset.
- Og som Quart har Hove lagt lista svært høyt for seg selv. Med unntak av
Jay-Z var 2008 sine headlinere et stykke unna 2007 sine, slik at egne
forventninger kan slå beina under seg selv.
- Dessuten virker det litt spekulativt at festivalen gjenoppstår omtrent
dagen etter konkursen. Det virker nesten som en perfekt måte å få slettet
gammel gjeld på slik at man kan starte fra scratch i 2009. Men det kan vel
ikke fungere slik? Alle som sitter igjen med utestående krav fra 2008 kan vel
ikke forvente å glemme det som skjedde i fjor og stille velvillig opp året
etter? I så fall må jo konkurs være en gunstig utvei for mange bedrifter som
sliter.
Jeg er ikke i tvil om at det blir Hove i 2009, i hvert fall større sjans for
det enn for Quart 2009. Men Hove 2010? Det blir spennende. Personlig gråter
jeg ikke om Hove går i grava for godt. Campingliv blir det ikke og dagstur
frister absolutt ikke til gjentagelse. Synd er det dog at festivaler utafor
Oslo by sliter tungt, for det er positivt at artistene kan spres til til
distriktet også. Dog mener jeg at Quarten ville hatt større muligheter til å
overleve lenger, så det er trist å se at alt går til grunne. Men en kan jo
leve en stund på minnene og man kan fortelle til sine barn om noen år at en
gang i tida kom klodens beste artister til vår lille, søvninge by - tenk det,
dere.
RETRO - [hw for 10 år siden] -
1998
Hva hørte HW på for 10 år siden?
Platesamlingoppfylling
1998 starta med en halvartig trip til Florida for å besøke
gamle, studerende frender. Selv om collegelivet ikke ble helt som på film,
var det mange artige stunder, og ikke minst fikk man fyllt opp platesamlinga
etter nesten daglige stopp på BestBuy og diverse andre platesjapper med langt
rimeligere skiver enn i heimlandet.
Konserter
Årets konsert ble vel Teenage Fanclub på Samfundet i
Trondheim. Tenk det - bandet som hadde utviklet seg til å bli et av mine
absolutt favorittband tok jaggu meg turen innom Trondheim! Og det da det var
i ferd med å bli skikkelig varmt i været og. Det var fint, veldig fint. Men
ikke så fint å kaste øl på stakkars Raymond bare fordi han ikke er like flink
til å skrive sanger som Norman og Gerard.
Endelig
Platekompaniet
August 1998 var litt av en begivenhet i Trondheim. Endelig
kunne man skaffe god musikk til en rimelig penge. Full pris på cd-er var vel
fortsatt rundt 169,- på de rimeligste stedene. På våren hadde jeg vel skaffa
meg et HysjJHysj!-kort slik at hvis jeg kjøpte sju
skiver, betalte jeg kun 131 kroner eller noe i den duren per eksemplar. Men
nå skulle jammen meg Platekompaniet åpne i Trondheim. Salige fred. Det er
ikke få ganger jeg hadde siklet over PK-annonsene i musikkdelen av onsdags-VG
der de solgte fabelaktige skiver til fantasipriser som 89 og 99 kroner. Det
førte i hvert fall til at det meste av studielånet gikk med til å utvide
platesamlinga betraktelig. Det er jo egentlig ikke så rart at HysjHysj!, Free Record Shop og alle de andre ikke klarte
seg like bra etter dette. Musikk trenger da ikke være så dyrt?
Og
ingen festival?
Neimenn heller. 1998 skulle bli eneste år mellom 1995 og nåtida jeg ikke var
på festival. Det ble en heller kjip sommer med mye sykdom i familien og ikke
minst første sommer med sommerjobb. Jeg koste meg egentlig som postmann og
landpostbud, selv om jeg starta på jobb i 6-isj og kjørte posten rundt i min
gamle, mintgrønne Ford Escort som fortsatt hadde en cd-spiller som hoppa
halve sangen om det lå et sandkorn i veien. Det passet perfekt på
krøtterstier på bondelandet i Brunlanes. Dermed ble det mye radio, takk gud
for Karate. Jeg husker også meg ble rimelig lei Mejas All about the
money (all about the dam-dam... Sommerens
favoritt-cder ble vel Adore av Smashing Pumpkins og aller meste
Good Humour av Saint Etienne. Likefullt ble et resultat av
sommeren min egen lille hymne kalt Lousy Summer som finnes på Appendicks
sin demo utgitt i 2003, der en linje lyder: 'The summer of '98, five weeks
passed like eleven. Why couldn't you be more like the summer of '97'. (sommerjobben
varte 11 uker)
Kinobilens
siste reis
Et par heisaturer ble det likefullt. Først mitt i juli til
Aalborg med Escorten og en skiboks på taket. Minner derfra var en fyr som var
svoren Bob Hund-fan og å utgi seg for tyske turister ved å briljere
med skoletysk for et norsk fotballjentelag på campingtur i Danmark.
På tur to, hadde jeg opparbeidet meg nok goodwill til å låne fars Nissan
Maxima for å besøke kjente i Göteborg. Det gikk lenge bra det, husker
spesielt vi hørte mye på Manic Streets Preachers ...truth på vei ned.
Siste natta ble jeg imidlertid vekket av to svensksnutar med bilnøklene mine
i handa og to halvavkledde kompiser ved siden av. Bilen endte sine dager i en
midtrabatt i Göteborgs forsteder etter et stygt tilfelle av rattfylleri av to
norrbagger ikledd boxers og soveposer på kaninjakt. Heldigvis viste bilen seg
å være svært kollisjonssikker og gutta slapp fra det hele uten fysiske
skrammer, I cd-spilleren stod forresten Grand Prix av Teenage
Fanclub (der coveret preges av en formel-1 bil). Jeg fikk ikke låne fars
bil noe mer.
plater | konserter | filmer | ellers | retro
|
