hjem

hw

digg

te

gjestebok

lenker

2010

 

digg

 

2015

2014

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

plater | konserter | filmer | ellers | retro

PLATER                                                                                                              
Etter en skuffende tynn 2009-liste, er det betryggende å se at 2009 bare var et litt labert plateår for HW sin del og at det var langt mer å glede seg over i 2010. Fikk til og med begynt å bruke Spotify i løpet av året som åpnet dørene for enda mer musikk. Ellers var jeg i starten en flittig bruker av 33 kr for ei mp3-skive på Platekompaniet.no, men ble skuffet av alle sammen faktisk.

1.   High Violet – The National
High Violet.pngDet beste med 2010 var egentlig å kunne rett og slett digge et ”nytt” band igjen, og ikke bare klenge seg til det gamle og trygge og ofte litt kjedelige. The National har vært meg bevisst helt siden Alligator i 2005, men har av uforståelige grunnet holdt avstand. Mulig det var merkelappen ”mørk” som skjøv bandet litt i bakgrunnen, men dette var virkelig årets epiphany. Fabelaktige, stemningsfulle meloder, nydelige tekster, flotte arrangementer og en herlig stemme i front. Og plata bare vokste utover året og det ble til slutt at man gledet seg til å ta den fram igjen etter noen uker i hylla. Og enda hadde gutta levert to strålende plater før denne som en kunne se fram til også. Herlig, herlig.                                                                                                  Kremspor: 8. ‘Runaway’

2.   2 steg från Paradise – Håkan Hellström
Fem album og fem topp fem-plasseringer og vel fortjent. Håkan har fortsatt til gode å skuffe og det er så herlig å følge utviklingen fra den festglade matrosen som leverte et av tidenes album som debut for ti år siden, via modning og nye parhester fram til årets bidrag. En nydelig skive med alltid fantastiske, realistiske tekster, vakre låter og alltid full innlevelse og passion til tusen.                                                                                                             Kremspor: 4. ’River en Vacker Dröm’

3.   Shadows – Teenage Fanclub
Som alltid er det (kanskje litt vel) mye retro på HW sine lister, men band som var gode i 1995, kan fortsatt være gode i 2010, og et så dyktig ensemble som TF, går det sjelden galt. Med to knallgode låtskrivere, pluss en tredje som denne gang holder ganske godt følge, med vokalharmonier som perfekt smelter sammen i klassiske gode poplåter, kan man ikke klage på kvaliteten. Bare synd bandet hadde to Norgesbesøk uten meg til stede. Men kanskje om fem år igjen?                                                                                                                                                                                     Kremspor: 2. ’Baby Lee’

4.   My Beautiful Dark Twisted Fantasy – Kanye West
Jeg hadde nesten gitt opp Kanye for en stund. Men autotune og prisbråk og annet kluss, hadde jeg ikke altfor store forventninger til sisteskiva, til tross for en herlig trilogi på 00-tallet. Men så dukket den opp på Metascore med noen vansinnig gode poengsummer, godt over 90. Anmeldere fra seg av begeistring, uten at det alltid betyr noe. Så da måtte Westen sjekkes ut på Spotify og fy søren og fett, gitt. Han klarer å sette standeren umiddelbart på alle sine plater, denne gang med et hjerteskjærende nydelig refreng, ’Can we get much higher?’ Og videre med låter fetere enn juleribba. Kanye er så jækla mye mer enn en hiphopper, han er virkelig en artist og produsent som er ekstremt begavet. Jeg trodde jeg egentlig ikke likte hip-hop til Kanye kom. Men så er kanskje ikke dette hiphop heller, bare sykt bra popmusikk.                                                                                                                                                                                          Kremspor: 3. ’POWER’

5.   Write about Love – Belle and Sebastian
Jøsses - der var det jo enda flere gamle kjenninger fra både 90- og 00-tallet. Og B&S låter nokså nøyaktig som før – kanskje enda mer på denne skiva. Mulig litt kjedelig, men heller ingen feilskjær fra de trivelige skotter. Dere kan bare få lov til å fortsette så lenge det låter så fint som her.                                                                          Kremspor: 1. ’I didn’t see it coming’

6.   Grinderman 2 – Grinderman
Uffda, så lite spennende denne lista ble. Men enda flere kompiser fra de foregående tiår som leverer ekstremt høy kvalitet på sitt arbeid. Men i motsetning til B&S, er Nick Cave i stadig utvikling, om enn tilbake igjen til sine ungdomsår med bråk og støy, men fortsatt masse energi. Men nå synes jeg ikke at Grinderman 2 er et like stort sidesteg som 1’ern. Tidvis høres dette mer ut som den neste Bad Seeds skiva, og det er jo egentlig ikke ille.                     Kremspor: 9. ’Palaces of Montezuma’

7.   Avi Buffalo – Avi Buffalo
Endelig et nytt bekjentskap og til og med en debut. Den unge musikkwünderkinden Avi Zahner-Isenberg og hans kompiser leverer vakker sommerpop ispedd mer avanserte saker, inkludert gitarsoloer som kunne utfordret selveste Nels Cline i duell. Spennende.                                                                                                               Kremspor: 2. ’What’s it in for?’

8.   The Suburbs – Arcade Fire
Denne satt et godt stykke inne. Funeral er ei fin skive, men langt fra 00-tallets beste. Og så kom denne ekstremt skuffende oppfølgeren Neon Bible som likevel ble anmeldt opp i skyene. Derfor var det lov å være skeptisk da sekserene trillet fram på ny for anmelderfavorittene fra Canada. Men så var det noen linjer som fanget oppmerksomheten, mulig det var i Uncut, og det var ’bedre enn Neon Bible’. Hmm, flere som er enige i at NB var en nedtur og nå var gjengen på vei opp igjen. Så fint da. Dermed ble skiva med hjem fra London, og jo visst – den er jo langt bedre enn NB. Den er jo nesten fanden meg bedre en Funeral -  i hvert fall om man hadde latt være å besøke et par av stikkveiene i Suburben (Month of May, for eksempel). Da låter det bedre når signaturpianosounden smeller inn etter noen sekunder i Sprawl II. Sterkt.                                                                                                                                                                            Kremspor: 6. ’City with no Children’

9.   Come Around Sundown – Kings of Leon
Iblant er lave forventninger en god ting, i hvert fall for mitt forhold til Arcade Fire. Forventningene var også skrudd ned noen hakk for ellers fabelaktige KoL sin vanskelige oppfølger til megaselgersuksessen Only by the Night, som vant HW’s topp 2008 til tross for å være bandets svakeste skive, men helt klart full av noen kremlåter. Det er lenger mellom kremen på denne skiva, selv med et cover som oser sol og sene sommerkvelder. Likevel er ikke veien til superstjerner og stadionfyllere rent ille for sørstatsgutta. For selv om de aldri vil overgå sine første tre skiver, er det fortsatt moro å være med, spesielt når de virkelig viser hvor de kommer fra i Kremsporet: 7. ’Back Down South’

10.               False Priest – Of Montreal
Enda et band som har vært around en god stund, men nytt lytterskap for HW. Denne skiva ble skaffet som oppvarming til høstens konsert i hovedstaden og det låt jo overraskende friskt og freidig, men innimellom litt for sært og speisa.                                                                                                                                                                 Kremspor: 8. ’Sex Karma’

ÅRETS NORSKE PLATE

-     Heavy Metal Fruit - Motorpsycho
Tidenes beste norske band skuffer aldri. Selv om HW best liker de mer poppete trekkene til trønderne, låter ikke 20 minutters sanger av kvalitet som Gullible’s Travails så ille heller.

KONSERTER                                                                                                          
Jammen mye fint på scenen også dette året. Men den største begivenheten kom ikke på topp 10-lista, nemlig KISS i Valhall. Etter å ha vært fan i 23 år, fikk HW endelig muligheten til å oppleve legende live. Dessverre var det litt i seineste laget for kara var noe seig i steget, men moro var det.

1.  Wilco                                       Sentrum Scene, Oslo                         24. mai
Vinnerne av 00-tallets beste band i HW awards, skuffet ikke denne kvelden heller. Det gjorde imidlertid NSB som sørget for at jeg mistet de første fire låtene for pokker, men resten av kvelden ble virkelig magisk. Magi var det også da Jeff tok opp ei dame fra publikum på sparket som duettere ’You and I’, faktisk ganske vakkert. I tillegg til allsang på ’Jesus etc’ Puh, hvilket band, endelig med sin perfekte line-up. (Oj, glemte jeg å nevne verdens beste gitarist, Nels Cline?).

2.   John Olav Nilsen & Gjengen             Kick Scene, Kristiansand                            9. april
Se det – en fabelaktig konsertopplevelse i Kristiansand, utenom Quartfestivaler og andre sommersysler. John Olav klarte faktisk å fylle Kick en hel vanlig fredag, og faktisk klarte man å lage stemning også! Låtene fra den helfete debuten vokser for hver måned og live kommer de virkelig til sin rett. Helfett, rett og slett.

3.   Belle and Sebastian                          Kongescenen, Slottsfjellfestivalen             15. juli
Jomfruturen til Slottsfjellfestivalen kunne gjerne vært lenger enn en dagstur, gitt. For vestfoldingene hadde sydd sammen ett både spennende og bra program, også for halvgamle familiefedre. B&S ble valgt foran Teenage Fanclub og konserten ble selvfølgelig alt for kort, men til gjengjeld ganske så bra. Trivelig som alltid.

4.   LCD Soundsystem                            Enga, Øyafestivalen                                   12. august
Dagstur også til Øya i år, men mest for å se Pavement. Imidlertid var det ”oppvarminga” som virkelig ble beholdningen denne torsdagen innimellom regnskylla. Jeg fikk aldri tak på debutplata til LCD, men fy fanden som det funker live. Fullt band med alskens rekvisitter og tidenes mest ukule frontfigur, James Murphy, funka bare som fy. Knall steming, fet musikk.

5.   Mhoo                                               Tall Ships Races, Kristiansand                   29. Juli
TSR ble vel den eneste “festivalen” i Kr.sand i sommer, men de hadde jammen fått tak i et par spennede artistnavn. Småjentene i Mhoo var blitt hypet tidligere på året på Bylarm og ifb andre festivaljobber, og jaggu var de booka til TSR. Bra band, men helt skivebom når det gjaldt publikum. Litt absurd å stå nesten mutters alene foran en svær scene, men jentene gjorde jobben de. Nydelig akustisk køntrirock med vakker sang hadde passet enda bedre inne på en mindre scene, men moro var det læll.

6.   Of Montreal                                      Rockefeller, Oslo                                       13. Oktober
Halvabsurd konsertopplevelse dette som sendte tankene til Flaming Lips samme sted sju år tidligere. Riktignok ikke fullt like bra låter, men fett nok i massevis.

7.   Pavement                                         Enga, Øyafestivalen                                   12. august
Jeg var aldri superfan av Pavement på 90-tallet, men de har likevel sneket seg inn ila de siste 10 åra. Moro konsert, men like fullt litt for skranglete, ukonsentrert og surrete, rett og slett. Men gode låter og tekster forsvant så absolutt ikke læll.

8.   a-ha                                                 Sør Arena, Kristiansand                             11. september
Forsvant gjorde derimot a-ha (sannsynligvis) med heidundrande avsluttningsturne med gigantrigg, lys og sceneshow som fy. Innom Kr.sand kom de også en regntung lørdag i september. Veldig seig start på en glissen Sør Arena, men fra ’Stay on these roads’ og utover ble det ganske artig. Og nesten litt touchy da siste tonen av ’Take on me’ fadet ut. Godt jobba, gutter.

9.   Tenderleaves                                    BrukBar, Trondheim                                   24. november
Nytt lokalt bekjentskap som jeg faktisk første gang fikk høre tilfeldigvis i Trondheim på en bråkete Brukbar, men nydelig akustisk fremførelse av fine låter gjorde inntrykk.

10.               Fool’s Gold                             Vika, Øyafestivalen                                    12. august
Halvartig konsert der man virkelig fikk godfølelsen da herlige ’Surprise Hotel’ strømmet ut over parken. Skikkelig sommerfeeling.

FILMER                                                                                                              
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2010. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

9       Armadillo

8       The Social Network
         Up in the air
         Avatar
         Harry Potter and the Deathly Hallows – Part I

ELLERS                                                                                                               
Annet verdt å nevne fra 2010

Årets dings – iPad
Det tok litt tid for å finne plassen til denne dingsen som ble beskrevet som en forvokst iPhone eller en minipc uten tastatur. Og jeg var himla skeptisk i starten og kunne ikke forstå hva jeg skulle bruke en slik til. Men så begynte jeg å komme litt på gli. Det må da være mer enn bare hypen som selger millioner av eksemplarer av dingsen. Så begynte jeg å tenke hva jeg egentlig bruker pc-en til. Mye surfing, en del maillesing, en del jobbrelatert som å lage undervisninger i PowerPoint, backup og se på bilder pluss litt annet småtteri. Og pc-en er himla treig å starte, selv om den er relativt ny. Klart mac er et alternativ, men et kostbart et sådan. Dessuten hadde jeg lenge ønsket meg en mini-pc til enkel surfing og litt jobb når man er på tur, på kurs for eksempel. Glad var jeg for ikke å investere i en minipc. Det var på tur til London jeg første gang fikk se og holde en iPad. Fortsatt skeptisk, men den var jo  ganske fin. Så jeg ble stadig gående å tenke på om jeg virkelig trengte denne og så for meg hvordan den kunne brukes. Genial for surfing, i hvert fall når webdesignere også gir opp flash. Super for mailsjekking. To nyttige saker ihf. Men så fikk jeg også høre om Pages, Numbers og Keynote – en liten Officepakke for iPad til en femtilapp hver. Hmm, kunne den også brukes til å lage ppt’s? Interessant. Og da man fant ut av tax-free for enda en besparing, var det til slutt ikke tvil. Tilbake til Apple Store i Regent Street og vips en iPad for plussminus 400 pund. Og snilt pund for tida også, gitt.
   Det er et kjøp jeg aldri har angret på. Som nevnt genial for surfing og mailing. Det starter på ett sekund og på nett i samme stund. Til og med iPod Touchen tar en 5-10 sekunder før den finner det trådløse nettverket. Og det går faktisk ganske greit å lage PowerPoint-presentasjoner og enkle tekstdokumenter. I tillegg lett tidsfordriv med enkle og geniale spill. Men hjemme er det likevel noen som forguder iPaden ennå mer enn far, nemlig kidsa på 2 og 4. De kan vri seg i gråt og fortvilelse når far er på kurs og iPaden er av gårde. Ungene har virkelig skjønt greia. Og det er jo ekstrem kudos til Apple – grensesnittet er jo så enkelt at selv en 2-åring skjønner greia. For han finner spill og andre programmer, tegner, og ser tegnefilmer på YouTube. Og storesøster er blitt knallgod på  fuglespillet (Angry Birds) og tar brett som mor og far ikke klarer innimellom. Det er veldig interessant å observere. Og visst lærer de noe av det også.
   Da får man seg til å tenke på framtida. Touchscreener er i hvert fall kommet for å bli. Men er den tradisjonelle pcen på retur? For en generasjon som vokste opp med Vic20 og C64, blir man nesten skremt når man ser seg tilbake 25 år en stakket stund. Musa kom for 20 år siden, mener jeg. Joysticken er stort sett borte. Tastaturet er ganske likt, men den stasjonære pcen begynner for alvor å forsvinne, i hvert fall til hjemmebruk. Kanskje man ikke trenger mus og eksternt tastatur lenger heller. Men jeg skal ikke spå, jeg skal bare prøve å henge med. Hvis ikke, får jeg prøve å henge i dragsuget til kidsa, for de ser ut til å få med seg det som skjer.

Festivallivet på Sørlandet
En litt seigliva føljetong, detta her. Men orker ikke mer surmulig over Hove og Quart og alt annet skvip. Man kan i stedet konstatere at det finnes mye bra festivaler i landet og det er artistene/programmet som bestemmer hvor jeg skal prøve å dra i sommer. Slottsfjell funker, Øya funker, kanskje til og med Hove funker om Kings of Leon kommer. Men mest gledelig og spennende er Toffens nye prosjekt med minifestivaler, blant annet på Odderøya. Veldig fin idé – ikke la seg binde til faste festivaluker, men flytte festivalen etter artistene. Ett stort navn med mange spennende omkring høres veldig fint ut – spesielt for teltleie familiefedre. Og samtidig sannsynligvis første spiker i Hove-kista. Vi gleder oss i hvert fall.

 

RETRO - [hw for 20 år siden] - 1990                                                                                    
Hva hørte HW på for 20 år siden?

Jenta vs gutta  - NKOTB vs Kiss
Som smålubben 12-åring var ikke livet bare lett, men musikkinteressen var i hvert fall til stede, spesielt takket være en eldre bror. Det meste av ny musikk fikk man fortsatt gjennom radio og da spesielt Ti i Skuddet (med meg sjøl, Steinar Fjøl). Og på barneskolen merket man en skarp polarisering etter hvert som jentene modnes og slang seg selvsagt over de heiteste gutta around, nemlig New Kids on the Block. Yuck, var selvfølgelig de ennå ikke helt modne guttas kommentar og forsøke å digge sin motvekt mot dette klisset. Det endte en periode på merkelig vis på Kiss. Jeg tror det var mye min skyld, selv om jeg ikke akkurat var noen trendsetter i klassen. Men musikkk kunne jeg og jeg var grådig fan av Kiss, selv om de på denne tida hadde for lengst kasta maskene, var omkring førti og skrev sanger blant annet sammen med Michael Bolton(!). Men greit nok – det var ikke altfor mye annen bra musikk rundt der.

MC vs CD
Og det gikk for fortsatt i kassetter, selv om jeg tror det var dette året min bror kjøpte sin første CD-spiller. Derfor ble det litt smuglytting av Pink Floyd og DumDumBoys, og himla fascinert av man kunne skippe til hvilken sang man ville. Ellers var jeg fast abonnent av TOPP og fikk alltid interessante oppdateringer der. En farsott på den tiden var en sånn head-to-head sammenlikning – hvem er best: MC Hammer vs Vanilla Ice med sammenlikning av kjekkhet, musikk, dansemoves, klær og alt annet relevant. Og i fighten mellom MC og CD, ble det snart knock-outseier til CD’en for til jul fikk jeg min første CD-spiller – en Fisher 5cd-veksler (som funker fortsatt i 2010). Den siste kassetten jeg kjøpte ble dermed en eller annen KISS-klassiker tenker jeg, muligens Dynasty, for fra 1991 ble det CD’er for alle penga.

Musikken fra 1990 i dag
Når jeg kikker gjennom iPoden i 2010 finner jeg kun fire skiver fra 1990! Noe labert plateår altså. Flest stjerner får The Good Son av Nick Cave & The Bad Seeds, mens Morrissey sin Bona Drag følger tett bak. Ingen av disse herlige fyrene kjente jeg til i det hele tatt i 1990, mens de øvrige banda (Pixies og deLillos) hadde jeg i hvert fall hørt om takket være min bror, men både Bossanova og Svett smil er anskaffet langt senere og ingen av dem er særlig bra heller. Nei, det skjedde virkelig ting først i 1991-92. Velkommen Kurt!

RETRO - [hw for 10 år siden] – 2000 revisited                                                                        
Hvordan ser det beste fra år 2000 sånn 10 år senere? Originallista finnes her. Originalplassering i parantes. Håkan kom jo egentlig i 2000 (og ikke 2001) så debutskiva har sneket seg velfortjent inn på lista. Tom McRae kom også sterkt inn, sammen med Mr Cash. Belle falt litt utover tiåret, Motorpsycho enda mer. Ellers er det jo mange som har holdt seg veldig bra.

1.    Känn ingen sorg for mig Göteborg – Håkan Hellström  (2 [2001])

2.    Daisies of the Galaxy – Eels (3)

3.    Tom McRae – Tom McRae (-)

4.    We are – The Ark (10)

5.    Parachutes – Coldplay (5)

6.    Howdy – Teenage Fanclub (2)

7.    Stories from the city, stories from the sea - PJ Harvey (-)

8.    American III Solitary Man – Johnny Cash (-)

9.    Sound of Water – Saint Etienne (7)

10.  Fold your hands child, you walk like a peasant – Belle and Sebastian (1)

11.  Nixon  - Lambchop (9)

12.  13 tales from Urban Bohemia – The Dandy Warhols (6)

plater | konserter | filmerellers | retro