|
musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro
MUSIKK
2015 startet veldig forventningfullt med nye skiver fra gamle favoritter,
men der var det mange som skuffa, gitt. Decemberists, f.eks, hadde helt glemt
hvordan man lager refrenger – synd. Og B&S, vel dårlige blir de aldri,
men en føler de blir litt og litt dårligere. Men uansett – veldig mye fint å
låne ørene til dette året også.
1.  Carrie &
Lowell – Sufjan Stevens
Sufjan
er jammen litt av en fyr og på sitt beste er han helt fabelaktig. Hans mest
bejublede skive, Illinoise fra 2005, åpnet med en magisk genistrek av
en låt på drøye to minutter som sendte i hvert fall meg av sted til et far
away sted med en helt spesiell stemning. Dessverre klarte ikke resten av den
skiva å følge opp selv om det var fine øyeblikk der også. Etter dette drømte
man om at mannen rett og slett kunne lage et album som klarte å bevare
stemninga fra denne låta. Og i 2015 kom den, endelig. Som i 2005 med noen
pianoakkorder settes stemninga alt fra første akkord, denne gang med
kassegitar. Sjelden har sanger om død og savn hørt så vakkert ut.
2.
Something
more than free - Jason Isbell
Mer
americana på topp dette året. Mr Isbell serverer en herlig hybrid mellom
country og rock, og en får servert musikk som man skulle ønske Ryan Adams
fortsatt laget. Og det hele låter så clean og velklingende, både i
hodetelefoner og ikke minst langs veien.
3.
Star Wars
– Wilco
Årets
overraskelse, men en særdeles hyggelig en i det minste. Men synes det da var
på tide da det var gått fire år siden forrige utgivelse. Kanskje litt for
strømlinja til å få klassikerstatus, men greit nok å kutte ned til beinet
litt – alle sanger under 5:17 og de fleste under fire minutter. Det blir litt
som The Whole Love uten genistrekene som første og siste spor, og med Wilco
er det som vanlig mer enn godt nok.
4.
I love you, Honeybear – Father John Misty
Fleet Foxes var fine, de. Men Josh Tillmann funker absolutt
best som frontmann og entertainer. Både vittig og vettugt, og ikke
minst veldig vakkert.
5.
Every open
eye – CHVRCHES
Vel
mangler de absolutte godlåtene som The mother we share og We sink, men
skiva totalt sett er mye jevnere og noen av kremsporene når nesten opp til de
nevnte. Freidige og bevegelsesskapende rytmer fra 2010s Saint Etienne. Kan
bli fin konsert på Øya også.
6.
Music
complete – New Order
Noe
av inspirasjonen til Chvrches må vel ha kommet herfra og New Order låter like
fett over 30 år inn i karrieren. Om bandet skal beskrives med kun ett ord, er
det utvilsomt ”driv”. Det er bare å fyre i gang Restless og så fyker
hele skiva av sted av seg selv. Perfekt musikk for en biltur i godt driv.
7.
Sometimes
I Sit and Think and Sometimes I just sit – Courtney Barnett
Ung,
sinna, australsk dame trodde jeg ikke jeg skulle bli fan av, men Courtney
låter bare tøft som fy, spesielt toppet med vittige og syrlige tekstlinjer –
‘I little pesticide can’t hurt’.
8.
Currents – Tame Impala
Litt
mindre sære hjelper de fleste band og her er det låter man kan følge med på.
Og da blir det fint.
9.
Who is the
sender? – Bill Fay
Nesten
40 år tok det å lage forrige skive – mesterverket Life is people. Da
er det ikke så rart at oppfølgeren, som kun tok to-tre år, ikke klarer å
levere helt samme standard. En får mer følelesen av at dette er litt b-spor
og leftovers, men fint låter det endå.
10.
Girls in Peacetime want to Dance – Belle and Sebastian
Denne
kom tidlig dette året og til overraskende gode kritikker. Da er det litt
ekstra surt å finne ut at disse var tatt litt hardt i. Stuart & co blir
aldri dårlige og litt discoflørt kommer bare godt med, men låtene blir aldri
så bra som for 20 år siden, dessverre.
KREMLÅTER
Hør lista i Tidal - HWs
kremlåter fra 2015
KONSERTER
Det ble bare to festivaldager denne sommeren, begge på Øya. Igjen heldig
med været og som i fjor – særdeles fornøyd med Tøyen som festivalområde.-)
1.
Belle and Sebastian Amfiet, Øya ’15 12.aug
Selv
om sisteplata skuffet litt, var det ikke det samme følelse etter årets
konsert. B&S ble dog plassert fornærmelig tidlig på programmet for selv
om musikken passer fint til en solrik sommerdag, er en time alt for lite for
å gjøre bandet justice. Men da blir det i hvert fall skralt med dødpunkter og
det var vel bare et par slappe spor fra sisteskiva som holdt igjen sekseren.
For det låt fint og flott. Stuart var i en god chattemood med publikum som så
klart fikk komme opp på scenen og vise dancemoves under Boy with the arab
strap, og det hele blir veldig så trivelig. Verdt turen til Oslo så klart.
2.
Chic feat. Nile Rodgers Amfiet,
Øya ’15 12. aug
Drar
en på festival, er det nesten alltid verdt å få med seg headlinerne. Chic har
vel aldri vært noen favoritt, men gud bedre hvor fedt det låter live med
funky trommer, gitar, bass, blåserekker og alskens annet som trengs for å
lage fest.
3.
Honningbarna Hagen,
Øya ’15 13. aug
Se over når det gjelder headlinere,
men rimelig glad jeg stod over Florence for å få med seg disse glade og gale
Sørlendingene. Mantraet om at ingen skal kjede seg på konsert, holder
utvilsomt stikk. Vokal/cellist Valberg med beinet fortsatt i gips var ingen
hindring – full pupp fra første riff. Ikke lett å få med seg teksten, men hva
gjør vel det. Kunne gjerne vært 18 igjen akkurat her, ja.
4.
Father John Misty Vindfruen, Øya ’15 13. Aug
Utvilsomt
fin skive, men det er på scenen Josh Tillmann gjør seg aller best. Fin
blanding av croonervokalist, gitarist og standup-komiker gjør seg godt live.
Sjelden en kan si ’what a guy’ og virkelig mene det.
5.
Highasakite Kick
scene, Kristiansand 20.
mars
Det skjer da litt på Sørlandet også
og årets høydepunkt kom tidlig. Highasakite låt like vakkert inne på Kick som
ute på festivalscenene.
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i
år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2015. OBS!
Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs
skala (1-10 med 10 som best).
8 Birdman
Trainwreck
TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også
1.
Game of Thrones Sesong 4
Dette
blir jo bare bedre og bedre etter hvert som serien utvikler seg. Må det aldri
ta slutt!
2.
House of Cards Sesong 3
Kvaliteten
holder seg også i det Hvite hus og omkring. Politisk drama kan også være
særdeles underholdende.
3.
Fargo Sesong 1
Tv-serien
klarer virkelig å fange opp stemningen fra den herlige filmen som snart
fyller 20 år. Veldig fengende og briljant skuespill – ikke minst fra
mesterlige Billy Bob.
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2015
Festivalretro
Denne spalten handler stort sett om
festivaler på Sørlandet så hvorfor bryte en slik tradisjon. Men det er vel
ikke så mye å si – Hove har holdt seg seks fot under. Skral gikk av stabelen
uten at så mange fikk med seg det. Sting spilte på Odderøya og man kan vel si
det samme her også. Mens Palmesus har blitt en voldsom, gedigen suksess og
moro er det. Synd at musikken er såpass crap.
Så hva gjenstår da? Jo, se det. Der
dukker Toffen opp igjen og skal lage en Quart25 for å feire 25 år siden
første Quart-festival – himla fint initiativ, altså. Ingen har vel
forventninger om at det skal bli som den gang, men litt trivelig mimring kan
en vel koste på seg. Slippene så langt klarer vel ikke dra stort med folk, så
det er fint å ha Quart-tagen med. Må vel uansett ut på Odderøya de dagene, i
det minste for å få en siste rest av festivalfølelse også i Kristiansand
igjen. Vi gleder oss.
RETRO - [hw for 20 år siden] – 1995 revisited
Jøje meg for et år 1995 var – musikkmessig i hvert fall. Mulig noen av
disse mest vekker gode ungdomsminner, men fortsatt er det ingen tvil om at
tidenes album kom dette året. Og det kommer vel aldri noen musikk som vil
være bedre. Ellers var det sterke angrep fra forskjellige britpops som må
sies ha nådd toppen dette året.
1.
Mellon
collie and the infinite sadness – Smashing Pumpkins
2.
Grand Prix
– Teenage Fanclub
3.
(What’s the Story) Morning Glory –
Oasis
4.
The Bends – Radiohead
5.
Different Class - Pulp
6.
I should Coco – Supergrass
7.
To Bring you my Love – PJ Harvey
8.
Foo Fighters – Foo Fighters
9.
Sent & Tidlig - deLillos
10.
One Hot Minute - RedHotChiliPeppers
plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro
|
