musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro
MUSIKK
2015 startet veldig forventningfullt med nye
skiver fra gamle favoritter, men der var det mange som skuffa, gitt. Decemberists, f.eks, hadde helt
glemt hvordan man lager refrenger – synd. Og B&S, vel dårlige blir de
aldri, men en føler de blir litt og litt dårligere. Men uansett – veldig mye
fint å låne ørene til dette året også.
1. Carrie & Lowell – Sufjan Stevens
Sufjan er jammen litt av en fyr og på sitt beste er han helt fabelaktig.
Hans mest bejublede skive, Illinoise fra
2005, åpnet med en magisk genistrek av en låt på drøye to minutter som sendte
i hvert fall meg av sted til et far away sted med
en helt spesiell stemning. Dessverre klarte ikke resten av den skiva å følge
opp selv om det var fine øyeblikk der også. Etter dette drømte man om at
mannen rett og slett kunne lage et album som klarte å bevare stemninga fra
denne låta. Og i 2015 kom den, endelig. Som i 2005
med noen pianoakkorder settes stemninga alt fra første akkord, denne gang med
kassegitar. Sjelden har sanger om død og savn hørt så vakkert ut.
2.
Something more than free
- Jason Isbell
Mer
americana på topp dette året. Mr
Isbell serverer en herlig hybrid mellom country og
rock, og en får servert musikk som man skulle ønske Ryan Adams fortsatt
laget. Og det hele låter så clean og velklingende,
både i hodetelefoner og ikke minst langs veien.
3.
Star Wars – Wilco
Årets
overraskelse, men en særdeles hyggelig en i det minste. Men synes det da var
på tide da det var gått fire år siden forrige utgivelse. Kanskje litt for
strømlinja til å få klassikerstatus, men greit nok å kutte ned til beinet
litt – alle sanger under 5:17 og de fleste under fire minutter. Det blir litt
som The Whole Love uten genistrekene som første og siste spor, og med Wilco
er det som vanlig mer enn godt nok.
4.
I love you, Honeybear
– Father John Misty
Fleet Foxes var fine, de. Men Josh Tillmann funker absolutt best som frontmann og
entertainer. Både vittig og vettugt, og ikke minst
veldig vakkert.
5.
Every open eye
– CHVRCHES
Vel
mangler de absolutte godlåtene som The mother we share og We
sink, men skiva totalt sett er mye jevnere og noen av kremsporene når
nesten opp til de nevnte. Freidige og bevegelsesskapende rytmer fra 2010s
Saint Etienne. Kan bli fin konsert på Øya også.
6.
Music complete – New Order
Noe
av inspirasjonen til Chvrches må vel ha kommet
herfra og New Order låter like fett over 30 år inn i karrieren. Om bandet
skal beskrives med kun ett ord, er det utvilsomt ”driv”. Det er bare å fyre i
gang Restless og så fyker hele skiva av sted
av seg selv. Perfekt musikk for en biltur i godt driv.
7.
Sometimes I Sit and Think and Sometimes I just sit – Courtney Barnett
Ung,
sinna, australsk dame trodde jeg ikke jeg skulle bli fan av, men Courtney
låter bare tøft som fy, spesielt toppet med vittige og syrlige tekstlinjer –
‘I little pesticide can’t hurt’.
8.
Currents – Tame Impala
Litt
mindre sære hjelper de fleste band og her er det låter man kan følge med på.
Og da blir det fint.
9.
Who is the sender? – Bill Fay
Nesten
40 år tok det å lage forrige skive – mesterverket Life is people. Da er det ikke så rart at oppfølgeren, som
kun tok to-tre år, ikke klarer å levere helt samme standard. En får mer følelesen av at dette er litt b-spor og leftovers, men fint låter det endå.
10.
Girls in Peacetime want to Dance – Belle
and Sebastian
Denne
kom tidlig dette året og til overraskende gode kritikker. Da er det litt
ekstra surt å finne ut at disse var tatt litt hardt i. Stuart & co blir
aldri dårlige og litt discoflørt kommer bare godt
med, men låtene blir aldri så bra som for 20 år siden, dessverre.
KREMLÅTER
Hør lista i Tidal
- HWs kremlåter fra 2015
KONSERTER
Det ble bare to festivaldager denne sommeren, begge på Øya. Igjen heldig
med været og som i fjor – særdeles fornøyd med Tøyen som festivalområde.-)
1.
Belle and Sebastian Amfiet, Øya ’15 12.aug
Selv
om sisteplata skuffet litt, var det ikke det samme følelse etter årets
konsert. B&S ble dog plassert fornærmelig tidlig på programmet for selv
om musikken passer fint til en solrik sommerdag, er en time alt for lite for
å gjøre bandet justice. Men da blir det i hvert
fall skralt med dødpunkter og det var vel bare et par slappe spor fra
sisteskiva som holdt igjen sekseren. For det låt fint og flott. Stuart var i
en god chattemood med publikum som så klart fikk
komme opp på scenen og vise dancemoves under Boy with the arab
strap, og det hele blir veldig så trivelig. Verdt
turen til Oslo så klart.
2.
Chic feat. Nile
Rodgers Amfiet,
Øya ’15 12. aug
Drar
en på festival, er det nesten alltid verdt å få med seg headlinerne.
Chic har vel aldri vært noen favoritt, men gud bedre hvor fedt
det låter live med funky trommer, gitar, bass, blåserekker og alskens annet
som trengs for å lage fest.
3.
Honningbarna Hagen,
Øya ’15 13. aug
Se over når det gjelder headlinere, men rimelig glad jeg stod over Florence for å
få med seg disse glade og gale Sørlendingene. Mantraet om at ingen skal kjede
seg på konsert, holder utvilsomt stikk. Vokal/cellist Valberg med beinet
fortsatt i gips var ingen hindring – full pupp fra første riff. Ikke lett å
få med seg teksten, men hva gjør vel det. Kunne gjerne vært 18 igjen akkurat
her, ja.
4.
Father John Misty Vindfruen,
Øya ’15 13. Aug
Utvilsomt
fin skive, men det er på scenen Josh Tillmann gjør seg aller best. Fin blanding av
croonervokalist, gitarist og standup-komiker gjør seg godt live. Sjelden en
kan si ’what a guy’ og
virkelig mene det.
5.
Highasakite Kick
scene, Kristiansand 20.
mars
Det skjer da litt på Sørlandet også
og årets høydepunkt kom tidlig. Highasakite låt
like vakkert inne på Kick som ute på festivalscenene.
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i
år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2015. OBS!
Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).
8 Birdman
Trainwreck
TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også
1.
Game of Thrones Sesong 4
Dette
blir jo bare bedre og bedre etter hvert som serien utvikler seg. Må det aldri
ta slutt!
2.
House of
Cards Sesong 3
Kvaliteten
holder seg også i det Hvite hus og omkring. Politisk drama kan også være
særdeles underholdende.
3.
Fargo Sesong 1
Tv-serien
klarer virkelig å fange opp stemningen fra den herlige filmen som snart
fyller 20 år. Veldig fengende og briljant skuespill – ikke minst fra
mesterlige Billy Bob.
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2015
Festivalretro
Denne spalten handler stort sett om
festivaler på Sørlandet så hvorfor bryte en slik tradisjon. Men det er vel
ikke så mye å si – Hove har holdt seg seks fot under. Skral gikk av stabelen
uten at så mange fikk med seg det. Sting spilte på Odderøya og man kan vel si
det samme her også. Mens Palmesus har blitt en voldsom, gedigen suksess og
moro er det. Synd at musikken er såpass crap.
Så hva gjenstår da? Jo, se det. Der
dukker Toffen opp igjen og skal lage en Quart25 for å feire 25 år siden
første Quart-festival – himla fint initiativ, altså. Ingen har vel
forventninger om at det skal bli som den gang, men litt trivelig mimring kan
en vel koste på seg. Slippene så langt klarer vel ikke dra stort med folk, så
det er fint å ha Quart-tagen med. Må vel uansett ut på Odderøya de dagene, i
det minste for å få en siste rest av festivalfølelse også i Kristiansand
igjen. Vi gleder oss.
RETRO - [hw for 20 år siden] – 1995 revisited
Jøje meg for et år 1995 var –
musikkmessig i hvert fall. Mulig noen av disse mest vekker gode
ungdomsminner, men fortsatt er det ingen tvil om at tidenes album kom dette
året. Og det kommer vel aldri noen musikk som vil være bedre. Ellers var det
sterke angrep fra forskjellige britpops som må sies ha nådd toppen dette
året.
1.
Mellon
collie and the infinite sadness – Smashing Pumpkins
2.
Grand Prix
– Teenage Fanclub
3.
(What’s the Story) Morning Glory –
Oasis
4.
The Bends – Radiohead
5.
Different Class - Pulp
6.
I should Coco – Supergrass
7.
To Bring you my Love – PJ Harvey
8.
Foo Fighters – Foo Fighters
9.
Sent & Tidlig
- deLillos
10.
One Hot Minute - RedHotChiliPeppers
plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro
|