hjem

hw

digg

te

gjestebok

lenker

2015

 

digg

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro

MUSIKK                                                                                                                                         
2015 startet veldig forventningfullt med nye skiver fra gamle favoritter, men der var det mange som skuffa, gitt. Decemberists, f.eks, hadde helt glemt hvordan man lager refrenger – synd. Og B&S, vel dårlige blir de aldri, men en føler de blir litt og litt dårligere. Men uansett – veldig mye fint å låne ørene til dette året også.

1.   candl.jpgCarrie & LowellSufjan Stevens
Sufjan er jammen litt av en fyr og på sitt beste er han helt fabelaktig. Hans mest bejublede skive, Illinoise fra 2005, åpnet med en magisk genistrek av en låt på drøye to minutter som sendte i hvert fall meg av sted til et far away sted med en helt spesiell stemning. Dessverre klarte ikke resten av den skiva å følge opp selv om det var fine øyeblikk der også. Etter dette drømte man om at mannen rett og slett kunne lage et album som klarte å bevare stemninga fra denne låta. Og i 2015 kom den, endelig. Som i 2005 med noen pianoakkorder settes stemninga alt fra første akkord, denne gang med kassegitar. Sjelden har sanger om død og savn hørt så vakkert ut.
 

2.   Something more than free -  Jason Isbell
Mer americana på topp dette året. Mr Isbell serverer en herlig hybrid mellom country og rock, og en får servert musikk som man skulle ønske Ryan Adams fortsatt laget. Og det hele låter så clean og velklingende, både i hodetelefoner og ikke minst langs veien.

3.   Star WarsWilco
Årets overraskelse, men en særdeles hyggelig en i det minste. Men synes det da var på tide da det var gått fire år siden forrige utgivelse. Kanskje litt for strømlinja til å få klassikerstatus, men greit nok å kutte ned til beinet litt – alle sanger under 5:17 og de fleste under fire minutter. Det blir litt som The Whole Love uten genistrekene som første og siste spor, og med Wilco er det som vanlig mer enn godt nok.

4.   I love you, Honeybear Father John Misty
Fleet Foxes var fine, de. Men Josh Tillmann funker absolutt best som frontmann og entertainer. Både vittig og vettugt, og ikke minst veldig vakkert.

5.   Every open eyeCHVRCHES
Vel mangler de absolutte godlåtene som The mother we share og We sink, men skiva totalt sett er mye jevnere og noen av kremsporene når nesten opp til de nevnte. Freidige og bevegelsesskapende rytmer fra 2010s Saint Etienne. Kan bli fin konsert på Øya også.

6.   Music complete New Order
Noe av inspirasjonen til Chvrches må vel ha kommet herfra og New Order låter like fett over 30 år inn i karrieren. Om bandet skal beskrives med kun ett ord, er det utvilsomt ”driv”. Det er bare å fyre i gang Restless og så fyker hele skiva av sted av seg selv. Perfekt musikk for en biltur i godt driv.

7.   Sometimes I Sit and Think and Sometimes I just sit Courtney Barnett
Ung, sinna, australsk dame trodde jeg ikke jeg skulle bli fan av, men Courtney låter bare tøft som fy, spesielt toppet med vittige og syrlige tekstlinjer – ‘I little pesticide can’t hurt’.

8.   Currents Tame Impala
Litt mindre sære hjelper de fleste band og her er det låter man kan følge med på. Og da blir det fint.

9.   Who is the sender? – Bill Fay
Nesten 40 år tok det å lage forrige skive – mesterverket Life is people. Da er det ikke så rart at oppfølgeren, som kun tok to-tre år, ikke klarer å levere helt samme standard. En får mer følelesen av at dette er litt b-spor og leftovers, men fint låter det endå.
 

10.               Girls in Peacetime want to Dance – Belle and Sebastian
Denne kom tidlig dette året og til overraskende gode kritikker. Da er det litt ekstra surt å finne ut at disse var tatt litt hardt i. Stuart & co blir aldri dårlige og litt discoflørt kommer bare godt med, men låtene blir aldri så bra som for 20 år siden, dessverre.

KREMLÅTER     
     Hør lista i Tidal - HWs kremlåter fra 2015

KONSERTER                                                                                    
Det ble bare to festivaldager denne sommeren, begge på Øya. Igjen heldig med været og som i fjor – særdeles fornøyd med Tøyen som festivalområde.-)

1.   Belle and Sebastian                          Amfiet, Øya ’15                                        12.aug
Selv om sisteplata skuffet litt, var det ikke det samme følelse etter årets konsert. B&S ble dog plassert fornærmelig tidlig på programmet for selv om musikken passer fint til en solrik sommerdag, er en time alt for lite for å gjøre bandet justice. Men da blir det i hvert fall skralt med dødpunkter og det var vel bare et par slappe spor fra sisteskiva som holdt igjen sekseren. For det låt fint og flott. Stuart var i en god chattemood med publikum som så klart fikk komme opp på scenen og vise dancemoves under Boy with the arab strap, og det hele blir veldig så trivelig. Verdt turen til Oslo så klart.

2.   Chic feat. Nile Rodgers                              Amfiet, Øya ’15                                                   12. aug
Drar en på festival, er det nesten alltid verdt å få med seg headlinerne. Chic har vel aldri vært noen favoritt, men gud bedre hvor fedt det låter live med funky trommer, gitar, bass, blåserekker og alskens annet som trengs for å lage fest.

3.   Honningbarna                                           Hagen, Øya ’15                                                   13. aug
Se over når det gjelder headlinere, men rimelig glad jeg stod over Florence for å få med seg disse glade og gale Sørlendingene. Mantraet om at ingen skal kjede seg på konsert, holder utvilsomt stikk. Vokal/cellist Valberg med beinet fortsatt i gips var ingen hindring – full pupp fra første riff. Ikke lett å få med seg teksten, men hva gjør vel det. Kunne gjerne vært 18 igjen akkurat her, ja.

4.   Father John Misty                                      Vindfruen, Øya ’15                                              13. Aug
Utvilsomt fin skive, men det er på scenen Josh Tillmann gjør seg aller best. Fin blanding av croonervokalist, gitarist og standup-komiker gjør seg godt live. Sjelden en kan si ’what a guy’ og virkelig mene det.

5.   Highasakite                                               Kick scene, Kristiansand                                      20. mars
Det skjer da litt på Sørlandet også og årets høydepunkt kom tidlig. Highasakite låt like vakkert inne på Kick som ute på festivalscenene.

FILMER                                                                                               
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2015. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

8       Birdman
         Trainwreck

TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også

1.   Game of Thrones              Sesong 4
Dette blir jo bare bedre og bedre etter hvert som serien utvikler seg. Må det aldri ta slutt!

2.   House of Cards                       Sesong 3
Kvaliteten holder seg også i det Hvite hus og omkring. Politisk drama kan også være særdeles underholdende.

3.   Fargo                                      Sesong 1
Tv-serien klarer virkelig å fange opp stemningen fra den herlige filmen som snart fyller 20 år. Veldig fengende og briljant skuespill – ikke minst fra mesterlige Billy Bob.

 

ELLERS                                                                                                               
Annet verdt å nevne fra 2015

Festivalretro
Denne spalten handler stort sett om festivaler på Sørlandet så hvorfor bryte en slik tradisjon. Men det er vel ikke så mye å si – Hove har holdt seg seks fot under. Skral gikk av stabelen uten at så mange fikk med seg det. Sting spilte på Odderøya og man kan vel si det samme her også. Mens Palmesus har blitt en voldsom, gedigen suksess og moro er det. Synd at musikken er såpass crap.

Så hva gjenstår da? Jo, se det. Der dukker Toffen opp igjen og skal lage en Quart25 for å feire 25 år siden første Quart-festival – himla fint initiativ, altså. Ingen har vel forventninger om at det skal bli som den gang, men litt trivelig mimring kan en vel koste på seg. Slippene så langt klarer vel ikke dra stort med folk, så det er fint å ha Quart-tagen med. Må vel uansett ut på Odderøya de dagene, i det minste for å få en siste rest av festivalfølelse også i Kristiansand igjen. Vi gleder oss.

RETRO - [hw for 20 år siden] – 1995 revisited                                                                        
Jøje meg for et år 1995 var – musikkmessig i hvert fall. Mulig noen av disse mest vekker gode ungdomsminner, men fortsatt er det ingen tvil om at tidenes album kom dette året. Og det kommer vel aldri noen musikk som vil være bedre. Ellers var det sterke angrep fra forskjellige britpops som må sies ha nådd toppen dette året.

1.   Mellon collie and the infinite sadness – Smashing Pumpkins

2.   Grand Prix – Teenage Fanclub

3.   (What’s the Story) Morning Glory – Oasis

4.   The Bends – Radiohead

5.   Different Class - Pulp

6.   I should Coco – Supergrass

7.   To Bring you my Love – PJ Harvey

8.   Foo Fighters – Foo Fighters

9.   Sent & Tidlig - deLillos

10.               One Hot Minute - RedHotChiliPeppers

plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro