hjem

hw

digg

te

lenker

2016

 

 

digg

 

2019

 

2018

 

2017

2016

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro

MUSIKK                                                                                                                                         
Jøje meg, for et år. Pendler- og hybeltilværelse ga mange muligheter for både konserter, festivaler og mange anledninger til å sjekke ut ny musikk. Og det var det plenty av – mye veldig bra musikk også. Men fy for et fælt år for død og savn. Musikkmessig kom det største sjokket alt tidlig i januar med David Bowies exit. Senere fulgte mange andre. Til slutt også min egen mor – da var det særdeles passende og trøstende å ta fram fjorårets mesterverk fra Sufjan Stevens igjen. Det er vel derfor en alltid er på jakt etter god musikk – å finne det perfekte lydspor til anledningen som både kan forsterke, lindre, trøste og gjøre livet langt mer levelig.

1.    Skeleton TreeNick Cave and The Bad Seeds
Død og savn på topp i 2015 – død, savn og mer til på topp i 2016. For det er ikke tvil om at konteksten til årets Cave-skive gjør den ekstra sterk og sår. En klarer ikke å høre denne uten å tenke på at dette er skildringer og følelser om hvordan det er å miste et barn. Og selv om deler av skiva er skrevet før sønnens død, passer noen av tekstene likevel skremmende godt. Når man i tillegg blander inn inntrykkene fra filmen One more time with feeling er det ikke tvil om at Nick Cave igjen har stått for årets sterkeste bidrag.

2.    22, A million - Bon Iver
Tredjeskiva satt litt lenger inne enn de forrige, men når man først kom gjennom – helt nydelig. Der Kurt Wagner i Lambchop brukte vokaleffektene irriterende ofte og unødvendig, får Justin Vernon stemmen til å gli perfekt inn i myriaden av lyder og inntrykk. Det låter fascinerende og flott. Og veldig vakkert.

3.    A Moon Shaped Pool - Radiohead
Og der var også Radiohead tilbake, nesten på topp igjen. Det er så mye finere når gutta finner en god melodi igjen og krydrer den med deilig delikate arrangementer, her med mye strykere. Kvaliteten har vært skyhøy nesten hele veien, men et nytt oppsving over 20 år inn er imponerende. Det er bare å glede seg til konsert i 2017.

4.    Blackstar - David Bowie
Men å toppe karrieren etter 50 år i bransjen er vel enda mer imponerende. Og så forbasket trist at dette var det siste vi fikk høre fra mesteren Bowie. Det gjorde sjokket av hans bortgang ekstra enormt – at han hadde gitt ut et av sine beste album to dager i forveien. Kanskje han samlet all sin siste kreativitet og talent i denne skiva og så hvile med god samvittighet. For dette låter helflott, både typisk Bowie og noe som låter som lite annet. Snakk om å gi seg på topp.

5.    The Hope Six Demolition Project – PJ Harvey
Ikke lett for Polly å følge opp et av dette årtusenets beste skiver, men dette låt da virkelig bra – især live som virkelig løftet låtene enda et lite hakk. Ikke like skarpe tekster, neivel, men utvilsomt fet musikk, mye sax og mye mannskor, men aldri uengasjerende. Gå hvor du vil, PJ – vi følger.

6.    Gode Liv – Stein Torleif Bjella
Se det – årets norske gikk vel fortjent til Bjella. Utvilsomt en mye bedre skive enn den litt skuffende Heim for å døy. Her er både musikken, og ikke minst tekstene av langt bedre kvalitet. En blir ikke lei små historier fra Ål og omegn når det fortelles slik som dette. Musikken er i tillegg blitt hakket mer spennende og det låter bare helt utmerket.

7.    You want it Darker – Leonard Cohen
Flere som vil gi seg på topp. De siste årene har vært de mest produktive for Mr Cohen og kvaliteten har vært ypperlig. ’I’m ready, my Lord’ - ikke tvil om hvor det bar for Leonard også – ikke mange rockestjerner som ender som geriatriske pasienter. Uansett, stemmen er mørkere enn ever og we like it darker. Nydelige låter, herlig arrangert og et vidunderlig verdig punktum.

8.    Schmilco  - Wilco
Jeff Tweedy holder koken nærmende seg 50, og kvaliteten likeså. Litt mindre rocka enn Star Wars og flere hakk bedre faktisk. Synes Wilco låter aller best litt dempet og akustisk og slikt er det mye av her. Keep going strong, Jeff. 

9.    WildflowersThe Avalanches
Årets herligste partyplate og såinnihampen surt at festivalopptredenen på Øya ble avlyst. Da kan man i stedet hygge seg med denne velfylte godteposen med fete beats og sløye samples. En ren energibombe, dette.

10. The Waiting Room - Tindersticks 
Ah, hyggelig gjensyn med de triste, britiske herrer og særdeles hyggelig å få dem i litt bedre form igjen. En del litt daffe plater lunket interessen litt, men her er de igjen nær storhetstiden på siste del av 90-tallet. Ekstra vakker er duetten med avdøde Lhasa de Sela, helt nydelig.

Ellers hederlig omtale til

-      Håkan Hellström. Aldri dårlig, men i 2016 ikke helt på topp

-      Motorpsycho. Skuffer heller aldri, men ikke helt fullklaff

-      Highasakite. Ikke like god som Silent Treatment, mye fint, dog.

-      Weezer. Overraskende fengende og morsomt fra nå veteraner innen faget

-      White Denim. Kanskje årets beste rockandroll

-      Kevin Morby. Nytt bekjentskap. Til dels veldig fint

-      Ed Harcourt. Overraskende friskt.

-      Teenage Fanclub. Som vanlig – aldri dårlig, men denne gang irriterende grumset produksjon.

KREMLÅTER      
     Hør lista i Tidal - HWs kremlåter fra 2016

KONSERTER                                                                                    
Noen fordeler må det være med å pendle til Oslo for å jobbe og joda – mange anledninger til konserter i hvert fall. Men Øya ble høydepunktet uansett.

1.    PJ Harvey                           Amfiet, Øya ’16                                          11.aug
Milde måne, for et show. Velregissert til minste detalj og funker som bare fy. Helt fra innmarsjering til utmarsjering finnes ikke et kjedelig øyeblikk. PJ tar gode låter fra siste skive og gjør dem fantastiske der oppe på scenen. Spesielt andrenummeret Ministry of Defence er et gedigent høydepunkt der stillheten mellom riffene er komplett og bakteppet sakte stiger opp bak Polly og hennes mannsterke band før det hele kulminerer en helfet sax-solo der saxmannen blåser livet av seg på to saksofoner samtidig. Mektig.

2.    New Order                             Sirkus, Øya ’16                                                 12. aug
Konsert nummer to med toppkarakter fra årets Øya. Bernhard Sumner og gjengen beviser at det også går an å lage legendariske retrokonserter. Bandet har riktignok et ypperlig album fra 2015 i bagasjen, men mesteparter er av gammel årgang. Det lyder helt nydelig, stemningen er elektrisk i Sirkusteltet – perfekt plassering for bandet med sitt show. Ikke et døllt øyeblikk. Rett og slett fantastisk. At jeg i det hele tatt vurderte å gå på Highasakite fremfor det her gjør meg fortsatt helt skjelven. 

3.    Wilco                                    Sentrum Scene, Oslo                                         3. nov
Nærmest for tradisjon å regne – fortsatt verdens beste band, Wilco, på Sentrum scene, ny skive samme år og som vanlig – helt upåklagelig. Schmilco er en fin skive å turnere med det, men da hadde det vel passet og tatt med en låt som One Sunday Morning, ikke sant? Ellers nydelig sett, nydelig scenedekor, ikke minst, og som vanlig bunnsolid. Og alltid en fryd å oppleve verdens beste gitarist i levende live. Kom gjerne tilbake, gutter.

4.    LCD Soundsystem         Bendiksbukta, Quart25                                     28. juni
For et scoop av Toffen – få selveste James Murphy og hans LCD Soundsystem til å stikke innom Norge og til og med Kristiansand på deres reunion-turne. Noe pinlig var det dog å stå i Bendiksbukta 5 min før annonsert spilletid sammen kun med en håndfull andre som ventet på mimrefestivalens høydepunkt. Men da bandet kom på scenen, var det heldigvis blitt ganske så folksomt i Bendiksbukta igjen – nesten som i gamle dager. Konserten ble som ventet helt glimrende. Fete beats, hyggelig mellomlåteneprat og tipptopp stemning på mimreQuart.
                                  

5.    Jason Isbell                            Vindfruen, Øya ’16                                           10. aug
Mannen bak fjorårets nest beste plate og beste låt, hadde jeg store forventninger til og de ble jammen innfridd. Nydelig sound på Jason og hans søramerikanske band. Det meste fra sisteskiva ble fremført så fint som bare det og mer kan man nesten ikke forlange.

6.    CHVRCHES                            Sirkus, Øya ’16                                                 12. aug
Herlig oppvarming til New Order, dette. Og bandet hadde heldigvis vokst en del siden den litt daffe opptredenen på en miniscene på Slottsfjell to år tidligere. Ikke minst Laureen i front ser ut til å begynne å like å stå på en scene og fremføre bandets helfengende elektropoplåter. Riktig fornøyelig og ikke minst god stemning i teltet.

7.    Stein Torleif Bjella         Sentrum Scene, Oslo                                         17. nov
Ål største poet skuffer ikke, verken på plate eller på scenen. Denne gang med en langt mer skreddersydd dress enn første opptreden i Kr.sand noen år tidligere. Var det lilla velour til og med? Uansett – nydelige låter fremført ypperlig av Bjella og hans utmerkede band som liker seg best i sjangeren skitten country. Riktig fornøyelig.

8.    Grant Lee Phillips                   John Dee, Oslo                                                 11. okt
Grant Lee Europa rundt med bare en gitar og hans ypperlige stemme viste seg å fungere overraskende bra inne på John Dee. Karen har en stemme som virkelig kan fylle et lokale. Denne kvelden i særdeles godt humør – full av nydelige låter fra soloårene og Grant Lee Buffalo og da ble det en veldig fin kveld.

9.    Bob hund                              Bendiksbukta, Quart25                                     29. juni
Særdeles lite hjelp av værgudene denne andre dagen av mimreQuart. Det kan drepe litt av stemninga, men Tomas Öberg bryr seg fint lite om det. Han holder like høyt tempo som i storhetstiden for snart 20 år siden og kan dra i gang selv det våteste og tristeste publikum. Dermed ble det mektig moro en liten time i Bendiksbukta denne dagen også selv om det lokale koret ikke funket helt optimalt – kunne vel klart seg med kun 1-2 låter. Men hey – når bandet smeller til med lilla Molntuss på slutten var det bare å danse i gjørma.

10.                 Wilco                            Sukkerbiten, Norwegian Wood                           17. juni
Uff, årets Norwegian Wood ble en ganske nitrist affære. Og rimelig kjipt å flytte ut på Sukkerbiten da jeg tilfeldigvis var midlertidig bosatt to hundre meter fra Frognerbadet. Og når været er regntungt og dystert og grått ble det jammen et trist skue å tråkke ned mellom konteinere og sliten asfalt på Sukkerbiten sammen med et glissent antall tilskuere. Support bigbang var i tillegg veldig rustne og låt ganske fælt. Men Wilco skuffer aldri. Star Wars har ikke så mange av de virkelig gode låtene så i denne settingen ble kanskje hele opplevelsen en liten nedtur, men dårlig blir aldri Wilco. Ei heller denne dagen.

FILMER                                                                                               
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer i år 2016. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

9       One more time with feeling
         American Honey
         Kubo og det Magiske Instrumentet

8       Arrival
         The Hateful Eight
         Star Trek: Beyond
         Rogue One: A Star Wars Story
         Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children
         Kongens nei        

TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også

1.    Game of Thrones         Sesong 5
Fortsatt sterkt engasjerende i sesong 5 der flere hoder ruller og likevel er det maktkampen som engasjerer mest. Måtte det aldri ta slutt. 

2.    Fargo                           Sesong 2
Litt seint ute, men veldig godt. Rett og slett en herlig serie med fabelaktig skuespill og manus. Svært fengende.

3.    SKAM                           Sesong 1,2,3
I starten var jeg litt tilbakeholden med å annonsere at jeg også så på Skam, men etter hvert så man at serien egentlig passet for de fleste. Og den er imponerende godt laget, særs fengende og mulig å kjenne seg igjen i. Vi ser fram til flere sesonger.

ELLERS                                                                                                               
Annet verdt å nevne fra 2016

Festivalretro
Quart25 ble da gjennomført, men programmet gav ikke de mest voldsomme forventningene. Værvarselet var også noe skremmende, men da det ble oppholdsvær første dagen, var det mulighet for å glede seg litt. Noen gode flashbacks kom til syne da man trasket gjennom Gravane med telta på plass. I Bendiksbukta var scenen på plass og det føltes litt som i gamle dager. En del folk var det også – mye gamle kjente så det virker som om Toffen traff målgruppa 30+ med minner fra gamle Quart. Musikalsk var det middels – Mercury Rev helt fint, men ikke fantastisk. Basement Jaxx lagde god dansestemning nede på Odden, mens LCD var helt fabelaktig høydepunkt første dagen. Andre dag var preget av regnvær og daff booking – Leftfield og Underworld på topp fristet ikke, men bob hund var veldig morsomt. Det gikk ikke uventet dundrende konkurs igjen, uten at det får så mye konsekvenser for andre enn noen kreditorer. Quart er død og begravet. Rest in peace. Så får vi heller følge spent med på nye initiativ som dukker opp nå og da. Palmesus er nok kommet for å bli en stund. Ellers er det små ting på gang på Odderøya mens Ravnedalen prøver igjen og det ser spennende ut. Og så er uansett ikke veien lang til Oslo og Øya.

RETRO - [hw for 20 år siden] – 1996 revisited                                                                        
1996 – oh, what memories. 18 år, lappen. Cruise inn til Oslo i en sliten Ford Escort og høre Smashing Pumpkins i Spektrum på toppen av karrieren. Cruise til Sørlandet og oppleve Quart-festivalen for første gang. Bla gjennom Beat og lese om det beste og siste innen god musikk. Bli slått i bakken av Leave og endelig bli fan av R.E.M. Spille i band og covre Elvis og diverse. En fin tid – også for musikk.-) Les mer under Digg 2006

1.    If you’re feeling sinister – Belle and Sebastian

2.    New Adventures in Hi-fi – R.E.M.

3.    Tigermilk – Belle and Sebastian

4.    Coming up – Suede

5.    Blissard – Motorpsycho

6.    PinktertonWeezer

7.    Beautiful Freak – Eels

8.    Being There – Wilco

9.    Murder Ballads – Nick Cave and the Bad Seeds

10.                 No Code – Pearl Jam

plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro