|
musikk | konserter | filmer | tv-serier | ellers | retro
MUSIKK
Jøje meg, for et år. Pendler- og
hybeltilværelse ga mange muligheter for både konserter, festivaler og mange
anledninger til å sjekke ut ny musikk. Og det var det plenty av – mye veldig
bra musikk også. Men fy for et fælt år for død og savn. Musikkmessig
kom det største sjokket alt tidlig i januar med David Bowies exit. Senere
fulgte mange andre. Til slutt også min egen mor – da var det særdeles
passende og trøstende å ta fram fjorårets mesterverk fra Sufjan
Stevens igjen. Det er vel derfor en alltid er på jakt etter god musikk – å
finne det perfekte lydspor til anledningen som både kan forsterke, lindre,
trøste og gjøre livet langt mer levelig.
1.  Skeleton Tree – Nick Cave and The Bad Seeds
Død
og savn på topp i 2015 – død, savn og mer til på topp i 2016. For det er ikke
tvil om at konteksten til årets Cave-skive gjør den ekstra sterk og sår. En
klarer ikke å høre denne uten å tenke på at dette er skildringer og følelser
om hvordan det er å miste et barn. Og selv om deler av skiva er skrevet før
sønnens død, passer noen av tekstene likevel skremmende godt. Når man i
tillegg blander inn inntrykkene fra filmen One more time with feeling er det ikke tvil om at Nick Cave igjen
har stått for årets sterkeste bidrag.
2.
22, A
million - Bon Iver
Tredjeskiva
satt litt lenger inne enn de forrige, men når man først kom gjennom – helt
nydelig. Der Kurt Wagner i Lambchop brukte
vokaleffektene irriterende ofte og unødvendig, får Justin Vernon stemmen til
å gli perfekt inn i myriaden av lyder og inntrykk. Det låter fascinerende og
flott. Og veldig vakkert.
3.
A Moon Shaped Pool - Radiohead
Og
der var også Radiohead tilbake, nesten på topp igjen. Det er så mye finere
når gutta finner en god melodi igjen og krydrer den med deilig delikate
arrangementer, her med mye strykere. Kvaliteten har vært skyhøy nesten hele
veien, men et nytt oppsving over 20 år inn er imponerende. Det er bare å
glede seg til konsert i 2017.
4.
Blackstar - David Bowie
Men
å toppe karrieren etter 50 år i bransjen er vel enda mer imponerende. Og så
forbasket trist at dette var det siste vi fikk høre fra mesteren Bowie. Det
gjorde sjokket av hans bortgang ekstra enormt – at han hadde gitt ut et av
sine beste album to dager i forveien. Kanskje han samlet all sin siste
kreativitet og talent i denne skiva og så hvile med god samvittighet. For
dette låter helflott, både typisk Bowie og noe som låter som lite annet.
Snakk om å gi seg på topp.
5.
The Hope Six Demolition Project – PJ Harvey
Ikke
lett for Polly å følge opp et av dette årtusenets
beste skiver, men dette låt da virkelig bra – især live som virkelig løftet
låtene enda et lite hakk. Ikke like skarpe tekster, neivel,
men utvilsomt fet musikk, mye sax og mye mannskor,
men aldri uengasjerende. Gå hvor du vil, PJ – vi følger.
6.
Gode Liv – Stein Torleif Bjella
Se
det – årets norske gikk vel fortjent til Bjella. Utvilsomt en mye bedre skive
enn den litt skuffende Heim for å døy. Her er både musikken, og ikke minst
tekstene av langt bedre kvalitet. En blir ikke lei små historier fra Ål og
omegn når det fortelles slik som dette. Musikken er i tillegg blitt hakket
mer spennende og det låter bare helt utmerket.
7.
You want it Darker – Leonard Cohen
Flere
som vil gi seg på topp. De siste årene har vært de mest produktive for Mr Cohen og kvaliteten har vært ypperlig. ’I’m ready, my Lord’ - ikke tvil
om hvor det bar for Leonard også – ikke mange rockestjerner som ender som
geriatriske pasienter. Uansett, stemmen er mørkere enn ever og we like it darker. Nydelige
låter, herlig arrangert og et vidunderlig verdig punktum.
8.
Schmilco - Wilco
Jeff
Tweedy holder koken nærmende seg 50, og kvaliteten
likeså. Litt mindre rocka enn Star Wars og flere
hakk bedre faktisk. Synes Wilco låter aller best litt dempet og akustisk og
slikt er det mye av her. Keep going
strong, Jeff.
9.
Wildflowers – The Avalanches
Årets
herligste partyplate og såinnihampen surt at
festivalopptredenen på Øya ble avlyst. Da kan man i stedet hygge seg med
denne velfylte godteposen med fete beats og sløye samples. En ren
energibombe, dette.
10.
The Waiting Room - Tindersticks
Ah,
hyggelig gjensyn med de triste, britiske herrer og særdeles hyggelig å få dem
i litt bedre form igjen. En del litt daffe plater lunket interessen litt, men
her er de igjen nær storhetstiden på siste del av 90-tallet. Ekstra vakker er
duetten med avdøde Lhasa de Sela, helt nydelig.
Ellers hederlig omtale til
-
Håkan Hellström. Aldri dårlig, men i 2016 ikke helt på topp
-
Motorpsycho. Skuffer heller aldri, men ikke helt fullklaff
-
Highasakite. Ikke like god som Silent Treatment, mye fint, dog.
-
Weezer. Overraskende fengende og morsomt fra nå veteraner innen faget
-
White Denim. Kanskje årets beste rockandroll
-
Kevin Morby. Nytt bekjentskap. Til dels
veldig fint
-
Ed Harcourt. Overraskende friskt.
-
Teenage Fanclub.
Som vanlig – aldri dårlig, men denne gang irriterende grumset produksjon.
KREMLÅTER
Hør lista i Tidal
- HWs kremlåter fra 2016
KONSERTER
Noen fordeler må det være med å pendle til Oslo for å jobbe og joda –
mange anledninger til konserter i hvert fall. Men Øya ble høydepunktet
uansett.
1.
PJ Harvey Amfiet, Øya ’16 11.aug
Milde
måne, for et show. Velregissert til minste detalj og funker som bare fy. Helt
fra innmarsjering til utmarsjering finnes ikke et
kjedelig øyeblikk. PJ tar gode låter fra siste skive og gjør dem fantastiske
der oppe på scenen. Spesielt andrenummeret Ministry of
Defence er et gedigent høydepunkt der stillheten
mellom riffene er komplett og bakteppet sakte stiger opp bak Polly og hennes mannsterke band før det hele kulminerer
en helfet sax-solo der saxmannen
blåser livet av seg på to saksofoner samtidig. Mektig.
2.
New Order Sirkus,
Øya ’16 12.
aug
Konsert
nummer to med toppkarakter fra årets Øya. Bernhard Sumner
og gjengen beviser at det også går an å lage legendariske retrokonserter.
Bandet har riktignok et ypperlig album fra 2015 i bagasjen, men mesteparter
er av gammel årgang. Det lyder helt nydelig, stemningen er elektrisk i
Sirkusteltet – perfekt plassering for bandet med sitt show. Ikke et døllt øyeblikk. Rett og slett fantastisk. At jeg i det
hele tatt vurderte å gå på Highasakite fremfor det
her gjør meg fortsatt helt skjelven.
3.
Wilco Sentrum
Scene, Oslo 3.
nov
Nærmest for tradisjon å regne –
fortsatt verdens beste band, Wilco, på Sentrum scene, ny skive samme år og
som vanlig – helt upåklagelig. Schmilco er en fin
skive å turnere med det, men da hadde det vel passet og tatt med en låt som
One Sunday Morning, ikke
sant? Ellers nydelig sett, nydelig scenedekor, ikke minst, og som vanlig
bunnsolid. Og alltid en fryd å oppleve verdens beste gitarist i levende live.
Kom gjerne tilbake, gutter.
4.
LCD Soundsystem Bendiksbukta, Quart25 28.
juni
For et scoop av Toffen – få
selveste James Murphy og hans LCD Soundsystem til å stikke innom Norge og til
og med Kristiansand på deres reunion-turne. Noe pinlig var det dog å stå i Bendiksbukta 5 min før annonsert spilletid sammen kun med
en håndfull andre som ventet på mimrefestivalens høydepunkt. Men da bandet
kom på scenen, var det heldigvis blitt ganske så folksomt i Bendiksbukta igjen – nesten som i gamle dager. Konserten
ble som ventet helt glimrende. Fete beats, hyggelig mellomlåteneprat
og tipptopp stemning på mimreQuart.
5.
Jason Isbell Vindfruen,
Øya ’16 10.
aug
Mannen bak fjorårets nest beste
plate og beste låt, hadde jeg store forventninger til og de ble jammen
innfridd. Nydelig sound på Jason og hans søramerikanske band. Det meste fra
sisteskiva ble fremført så fint som bare det og mer kan man nesten ikke forlange.
6.
CHVRCHES Sirkus,
Øya ’16 12.
aug
Herlig oppvarming til New Order,
dette. Og bandet hadde heldigvis vokst en del siden den litt daffe
opptredenen på en miniscene på Slottsfjell to år tidligere. Ikke minst Laureen i front ser ut til å begynne å like å stå på en
scene og fremføre bandets helfengende elektropoplåter. Riktig fornøyelig og
ikke minst god stemning i teltet.
7.
Stein Torleif Bjella Sentrum
Scene, Oslo 17.
nov
Ål
største poet skuffer ikke, verken på plate eller på scenen. Denne gang med en
langt mer skreddersydd dress enn første opptreden i Kr.sand
noen år tidligere. Var det lilla velour til og med?
Uansett – nydelige låter fremført ypperlig av Bjella og hans utmerkede band
som liker seg best i sjangeren skitten country. Riktig fornøyelig.
8.
Grant Lee Phillips John
Dee, Oslo 11.
okt
Grant Lee Europa rundt med bare en
gitar og hans ypperlige stemme viste seg å fungere overraskende bra inne på
John Dee. Karen har en stemme som virkelig kan fylle et lokale. Denne kvelden
i særdeles godt humør – full av nydelige låter fra soloårene
og Grant Lee Buffalo og da ble det en veldig fin kveld.
9.
Bob hund Bendiksbukta, Quart25 29.
juni
Særdeles lite hjelp av værgudene
denne andre dagen av mimreQuart. Det kan drepe litt
av stemninga, men Tomas Öberg bryr seg fint lite om
det. Han holder like høyt tempo som i storhetstiden for snart 20 år siden og
kan dra i gang selv det våteste og tristeste publikum. Dermed ble det mektig
moro en liten time i Bendiksbukta denne dagen også
selv om det lokale koret ikke funket helt optimalt – kunne vel klart seg med
kun 1-2 låter. Men hey – når bandet smeller til med
lilla Molntuss på slutten var det bare å danse i
gjørma.
10.
Wilco Sukkerbiten,
Norwegian Wood 17.
juni
Uff, årets Norwegian Wood ble en
ganske nitrist affære. Og rimelig kjipt å flytte ut på Sukkerbiten da jeg
tilfeldigvis var midlertidig bosatt to hundre meter fra Frognerbadet.
Og når været er regntungt og dystert og grått ble det jammen et trist skue å
tråkke ned mellom konteinere og sliten asfalt på Sukkerbiten sammen med et
glissent antall tilskuere. Support bigbang var i
tillegg veldig rustne og låt ganske fælt. Men Wilco skuffer aldri. Star Wars har ikke så mange av de virkelig gode låtene så i
denne settingen ble kanskje hele opplevelsen en liten nedtur, men dårlig blir
aldri Wilco. Ei heller denne dagen.
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i
år og har gått på norske kinoer i år 2016. OBS! Tallene foran tittelen er
ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs
skala (1-10 med 10 som best).
9 One more time with feeling
American Honey
Kubo og
det Magiske Instrumentet
8 Arrival
The Hateful Eight
Star Trek: Beyond
Rogue One: A Star Wars Story
Miss Peregrine’s Home for
Peculiar Children
Kongens nei
TV-SERIER
Lite nytt, men masse godt på tv-fronten også
1.
Game of Thrones Sesong 5
Fortsatt
sterkt engasjerende i sesong 5 der flere hoder ruller og likevel er det
maktkampen som engasjerer mest. Måtte det aldri ta slutt.
2.
Fargo Sesong 2
Litt seint ute, men veldig godt.
Rett og slett en herlig serie med fabelaktig skuespill og manus. Svært
fengende.
3.
SKAM Sesong 1,2,3
I
starten var jeg litt tilbakeholden med å annonsere at jeg også så på Skam,
men etter hvert så man at serien egentlig passet for de fleste. Og den er
imponerende godt laget, særs fengende og mulig å kjenne seg igjen i. Vi ser
fram til flere sesonger.
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2016
Festivalretro
Quart25 ble da gjennomført, men
programmet gav ikke de mest voldsomme forventningene. Værvarselet var også
noe skremmende, men da det ble oppholdsvær første dagen, var det mulighet for
å glede seg litt. Noen gode flashbacks kom til syne da man trasket gjennom Gravane med telta på plass. I Bendiksbukta
var scenen på plass og det føltes litt som i gamle dager. En del folk var det
også – mye gamle kjente så det virker som om Toffen traff målgruppa 30+ med
minner fra gamle Quart. Musikalsk var det middels – Mercury Rev helt fint,
men ikke fantastisk. Basement Jaxx lagde god
dansestemning nede på Odden, mens LCD var helt fabelaktig høydepunkt første
dagen. Andre dag var preget av regnvær og daff booking – Leftfield
og Underworld på topp fristet ikke, men bob hund
var veldig morsomt. Det gikk ikke uventet dundrende konkurs igjen, uten at
det får så mye konsekvenser for andre enn noen kreditorer. Quart er død og
begravet. Rest in peace. Så får vi heller følge
spent med på nye initiativ som dukker opp nå og da. Palmesus er nok kommet
for å bli en stund. Ellers er det små ting på gang på Odderøya mens
Ravnedalen prøver igjen og det ser spennende ut. Og så er uansett ikke veien
lang til Oslo og Øya.
RETRO - [hw for 20 år siden] – 1996 revisited
1996 – oh, what memories. 18
år, lappen. Cruise inn til Oslo i en sliten Ford Escort og høre Smashing Pumpkins i Spektrum på
toppen av karrieren. Cruise til Sørlandet og oppleve Quart-festivalen for
første gang. Bla gjennom Beat og lese om det beste og siste innen god musikk.
Bli slått i bakken av Leave og endelig bli fan av
R.E.M. Spille i band og covre Elvis og diverse. En
fin tid – også for musikk.-) Les mer under Digg 2006
1.
If you’re
feeling sinister – Belle and Sebastian
2.
New
Adventures in Hi-fi – R.E.M.
3.
Tigermilk – Belle and Sebastian
4.
Coming up –
Suede
5.
Blissard – Motorpsycho
6.
Pinkterton – Weezer
7.
Beautiful
Freak – Eels
8.
Being There
– Wilco
9.
Murder
Ballads – Nick Cave and the Bad Seeds
10.
No Code –
Pearl Jam
plater | konserter | filmer |tv-serier | ellers | retro
|
