|
|
plater | konserter | filmer | ellers | retro
PLATER
Det ser ut som antallet innkjøpte plater synker fra år til år, men man
prøver imidlertid å holde oppe kvaliteten selv om kvantiteten synker. Mye bra
i år også, Har dessuten kommet godt inn i iTunes og rundet vel 10 plater
kjøpt elektronisk i år og det funker jo helt flott.
1.
Because of the Times - Kings of Leon
 Dette hadde jeg nesten ikke trodd. I hvert fall ikke etter å
ha sett Followhill-gutta i en sjuskete MTV-realityproduksjon der det så ut
som det stort sett var damer og sprit i hue på gutta i stedet for vilje til å
lage fet musikk. Men fanden så glad man blir når man tar feil. For KoL har
utviklet seg, relativt uventet, i nærmest perfekt progresjon fra deres
fantastiske debutplate for fire år siden, via en ypperlig oppfølger, til
dette tredje mesterverket i sin knallsterke trilogi. Dette er slik alle band
med en herlig start skulle fortsatt, med å ta med seg det beste fra sine
første år og utvikle dette videre, gjøre musikken dypere, mer raffinert, mer
spennende uten å miste det friske fra guttedagene. Guttas modning har gått
proporsjonalt motsatt av skjeggveksten deres. Dette er 2007s beste skive -
som alltid helfet rockandroll med rockens feiteste og mest særpregete stemme
oppå fikse gitarlicks, bassriff og utsøkt tromming. Gratulerer!
Kremspor 1.
2.
Sky Blue Sky - Wilco
Dobbelt sølvplassering for et band som har holdt enorm høy kvalitet
på sitt materiale siste 11 år. Årets skive er intet unntak. Heldigvis har man
lagt fra seg de noe unødvendige støyeksperiementene fra forrige langspiller
og serverer i stedet en gjeng nydelige poprocklåter som som alltid krydres
med fabelaktige arrangementer, gode tekster og eminent låtsnekkerkunst.
3.
Wincing the Night Away - The Shins
Stort sett gamle klassikere på årets topp 5 liste og også The
Shins serverer ei plate full av nydelige poplåter til å bli litt lykkeligere
av. Skulle gjerne sett disse på en festival snart igjen.
4. Favourite Worst Nightmare - Artic Monkeys
Dette er bandet jeg ikke jeg er helt klar over at jeg er fan
av egentlig, men når jeg teller opp iPodstjerner ved årsslutt, så dukker
jammen britene høyt oppe i år igjen. Og når jeg hører gjennom plata på nytt,
så er jeg jo egentlig enig i meg selv. For dette er jo ypperlig musikk med
fete gitarriff, flotte tekster på engelsk slik den bør ytres og mange gode
låter.
5. In Rainbows - Radiohead
"Den beste siden OK Computer" er vel en label som
har dukket opp gjentatte ganger om Radioheads siste utgivelse som
selvfølgelig fikk mye oppmerksomhet pga sin originale distrubisjon. Men det
låter flott, selv om jeg (og vel de fleste andre) likte Thom & Co best på
midten av 90-tallet. Om noen er interessert i det, så bladde jeg frivillig
opp hele £5 for de 10 låter - passe pris egentlig.
6. The Good, The Bad & The Queen
Årets supergruppe med definitivt sterke navn. Men (som sikkert
mange andre) ble man vel litt skuffet ved første gjennomlytting og det
skyldes vel, som en anmelder nokså treffende påpekte, at det foregår (litt
for) mye rart i Damon Albarns hode. Og jeg fikk vel aldri tak i hvorfor en
skulle hanke inn en av verdens beste trommiser og nesten ikke få lov til å
spille. Men plata vokste utover sommeren og høsten, ikke minst etter en
fabelaktig Quart-konsert. Litt sært, javel, men egentlig ganske fint.
7. Armchair Apocrypha - Andrew Bird
Nytt bekjentskap med tips fra Uncuts playlist of the month som
fram til i sommer fulgte med på cd i hvert nummer. Innmari synd de har slutta
med det og i stedet legger med obskure samlere med alskens skitt. Nuvel, herr
Bird lager i hvert fall trivelig og spennende popmusikk som denne platen er
et ypperlig eksempel på.
8. Ga ga ga ga ga ga - Spoon
Også nytt bekjentskap for undertegnede i 2007, men særdeles
hyggelig likefullt. Selv om platetittelen ikke akkurat lyser oppfinnsomhet,
er musikken ganske på motsatt. Et sted mellom pop og rock (der jeg liker
meg), flotte låter og flott plate.
9. Grinderman
Nick Cave har mange sider og de er stort sett ganske fine alle
sammen. Selv om jeg liker han aller best som en tilbakelent crooner ved
pianoet som på Boatman's Call. Denne gang har han tatt med seg de røffeste
kara fra Bad Seeds, tatt på seg gitaren selv og rensket studioet for alskens
overdådig pikkpakk, for dette er naken og rå rockandroll med Caves ypperlige
lyrikk på toppen. God kombinasjon, egentlig
10. Graduation - Kanye West
Må vel klare å mikse inn litt andre sjangre på topp 10 lista
også, så Kanye får plass på ny med sitt tredje sterke album på rad. Synes Mr
West fortsatt ligger noen lengder foran det meste annet på hiphop-fronten, og
Graduation befester hans posisjon i front. Tøft.
Rett under topp 10
- Release the Stars - Rufus Wainwright
- King of Cards - Tom McRae
- Icky Thump - White Stripes
Beste norske
- The Simple Life - Magnet
Årets mest oppskrytte
- Neon Bible - The Arcade Fire
Årets skuffelse
- We were Dead Before the Ship
Even Sank - Modest Mouse
KONSERTER
Festivalkrig gav ekstra mange konsertopplevelser på Sørlandet i år. Og som
tidligere var det for min del utvilsomt mest å glede seg over på Quart'n.
Synd ikke flere folk fikk med seg det.
|
1. Scissor Sisters
|
Idrettsplassen, Quart '07
|
3.juli
|
|
På Quart-forumet hadde jeg i januar
lagt ut en lang ønskeliste til sommerens festival. To kom til Hove (Arcade
Fire og Hold Steady), Wilco til Kongsberg mens Scissor Sisters tok
heldigvis turen til årets Quart-festival. Og takk for det. Endelig fikk jeg
oppleve den noe skeive gjengen som virkelig kan lage både god musikk og
fabelaktig sceneshow. Først gikk konserten på Roskilde '04 i vasken (da de
var satt opp klokka 2 natt til mandag!), måtte jobbe under Quart '04 og
Sentrum Scene-konserten i vår gikk også fløyten grunnet jobb. Bu. Men
jammen tok de ikke turen tilbake til Quart og det med Beastie Boys som
oppvarming - ikke ille. Og konserten ble jammen meg like artig som
forventet. Det var til og med et lite opphold i regnet denne dagen, og fra
første akkord var det sydenstemning og full fest på nye Idrettsplassen.
Overfylt av spilleglede og energi, med sine sedvanlige slibrige
kommentarer, alle godlåtene (minus Return to Oz) og helknall stemning. Så
og si perfekt. Terningkast 6 og sommerens absolutte musikalske høydepunkt.
|
|
2. Wilco
|
Kongsberg Jazzfestival, Tubaloon
|
7.juli
|
|
Stort dårligere var ikke
opplevelsen på min første jazzfestival, selv om bandet jeg skulle se, ikke akkurat
går under den sjangerhatten. Wilco er vel en av rockens mest spennende band
og med ypperlige intstrumentialister, men jazz er det vel strengt tatt
ikke. Fantastisk musikk er det i hvert fall. Og det var herlig å se Jeff og
gutta igjen, sist var Roskilde -99, rett etter utgivelsen av mesterverket
Summerteeth.
|
|
3. Tom McRae
|
Rockefeller, Oslo
|
5. mai
|
|
Tom er en hyggelig fyr som aldri
skuffer, verken på plate eller live, selv om sist møte for to år siden ble
en bitteliten nedtur fra den fantastiske Trondheimskonserten to år
tidligere. Og denne gang hadde han tatt fram noe av det som gjorde den
spillinga til en opplevelse den gang, nemlig det nedstrippede og såre
McRae-soundet. Så i år hadde han bare dratt med seg cellomannen og
pianomannen og igjen ble det en aldeles nydelig seanse, men for guds skyld
- hvorfor droppa du din aller nydeligste låt, 'You only disappear' som jo
er laget for et 3-piece med cello, gitar og tangenter. Bortsett fra det -
nydelig!
|
|
4. TGTBATQ
|
Bendiksbukta, Quart '07
|
5.juli
|
|
Det er som sagt mye rart som foregår i Damon Albarns
hode, men uansett kler det hodet veldig godt en flosshatt. Det gjør sågar
hele bandet inkludert strykedamene så med uniformer og bakteppe på plass,
var det bare å glede seg til dette live, selv om skepsisen lurte i
bakgrunnen siden plata ikke helt hadde rukket å sette seg ennå. Men
konserten ble overraskede bra, og i sentrum fant man ikke Damon, men
derimot verdens kuleste bassist, Paul Simonon, som rett og slett stjeler
scenen med sin himla frekke måte å holde en bass på.
|
|
5. The Who
|
Idrettsplassen, Quart '07
|
4.juli
|
|
Virkelig stort å oppleve legendene i levende live selv om
jeg ikke hadde noe veldig forhold til bandet fra før. Jeg hadde uansett
blitt veldig glad i en del av deres klassikere og denne konserten inneholdt
jo de fleste av disse. Selv om regnet pøste ned i tonnevis, ble det en
veldig artig opplevelse og godt å se at 60-åringer også har energi igjen å
bruke på en scene.
|
|
6. Arcade Fire
|
Hovescenen, Hove '07
|
27. juni
|
|
Veldig etterlengtet, men lurer nok på om jeg har blitt
dratt ned i hype-sumpen når det gjelder AF. For jeg må si at Neon Bible er
årets mest oppskrytte plate og Funeral er for all del flott, men så langt
fra 2000-tallets beste skive. Men konserten ble da veldig artig - mye folk,
mye god musikk, mye energi og god lyd, men savnet et par låter fra debuten.
Ellers fint.
|
|
7. Motorpsycho
|
Idrettsplassen, Quart '07
|
4.juli
|
|
Tidenes norske band holder koken, selv også uten Håkon
Geb. Godt er det for det er alltid knall å høre deres beste øyeblikk live
igjen og takler også deres nye, kurante låter. Det perfekte
Motorpsychokonsert får jeg vel aldri se, til det er gutta litt for glad i
sine langtrukne solopartier, så egentlig kan jeg like å se dem på festival
når de må stramme inn setlista litt.
|
|
8. Beastie Boys
|
Idrettsplassen,
Quart '07
|
3.juli
|
|
Fett nok, selv om noe teknisk grums.
|
|
9. The Roots
|
Bendiksbukta, Quart '07
|
6.juli
|
|
Liker hiphoppere som også kan spille intstrumenter
|
|
10. Timbuktu & Damn
|
Bendiksbukta, Quart '07
|
4.juli
|
|
.. og som også har noen fengende låter.
|
|
11. The Ark
|
Idrettsplassen,
Quart '07
|
3.juli
|
|
12. The Hold Steady
|
Hovescenen, Hove
'07
|
27.juni
|
|
13. Bigbang
|
Idrettsplassen,
Quart '07
|
6.juli
|
|
14. Chris Cornell
|
Idrettsplassen,
Quart '07
|
2.juli
|
|
15. Svenska Akademin
|
Bendiksbukta,
Quart '07
|
4.juli
|
FILMER
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer
(eller utgitt på video/dvd) i år 2007. OBS! Tallene foran tittelen er ikke
plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).
9 Pans Labyrint
The Simpsons Movie
Sicko
8 The Last King of Scotland
Oceans 13
An Inconvenient Truth
Children of Men
Harry Potter and the Order of the Phoenix
300
ELLERS
Annet verdt å nevne fra 2007
ÅRETS MEST IHJELSPILTE LÅTER PÅ NRK P3
- Walls - Susanne Sundfør
- Alt av The Killers
- Alt av My Chemical Romance
RETRO - [hw for 10 år siden]
-1997
Hva hørte HW på for 10 år siden?
Russ
97
Russetida var vel egentlig ganske oppskrytt, come to think of
it. I hvert fall når en ser tilbake på det 10 år seinere. Det ble mye lunken
pils, festing ute på en mørk, kald og våt plen som oftest, og altfor lite
kvinner. Men mye god musikk var det. Sånn ca 2 uker før 17.mai fikk vi
servert det som må være noe i nærheten av tidenes russelåt - Aquas
fantastiske Barbie Girl. Personlig var det heldigvis andre låter som
fylte vår herli ge, alternative russebil, "Balla", som for øvrig var
en noe sliten Toyota Liteace, malt i burgunder og gult, og som faktisk kom
opp i nærmere 130 km/t ned en lang, lang bakke på vei til Kongeparken. Samme
sted som jeg faktisk før første og eneste gang klarte å sovne foran scenen på
en konsert. Ikke at DumDumBoys var så himla treige, men heller fordi soving
funker dårlig rett på asfalt eller i et altfor trangt bilsete i en iskald
Liteace. Nuvel, dem ultimate russemusikken ble faktisk George Baker
Selection, som jo har laget en fabelaktge Little Green Bag. En
kompis fikk tak i en samle-cd med denne gjengen med et fantastisk cover (se
bilde). Resten av plata bestod stort sett av låter som hadde glidd rett inn i
repertoaret til et middels, norsk danseband. Men én knallåt til fant vi,
nemlig I'm on my way. Grymt. Ellers husker godt Beckströms Svigermor
og det meste av Kåre & The Cavemens Jet Age skive. Men
russetida trengs ikke oppleves på ny egentlig.
Jomfrutur
til Roskilde
Det ble en fantastisk sommer med sol fra skyfri himmel det meste av tida.
Bortsett fra de siste ukene i juni, som tilfeldigvis skulle falle sammen med
min første tur til Festivalen over alle nordiske festivaler, Roskilde. Vi
fikk jammen meg samla hele gjengen og fylt opp både Balla og Escorten med
festglade 18 og 19-åringer så det var bare å sette seg på Peter Wessel og
starte turen sørover. På veien fikk vi bladd i noen danske aviser der de
bragte dommedagsreportasjoer fra Roskilde med oversvømte campingområder og
nedsøla veier. Men pytt, jeg hadde da med meg regntøy (støvler, derimot!) Og
jaggu var det vått, men fikk da parkert kjerrene rimelig trygt og tørt.
Uerfarne kids er ikke alltid forberedet så vi fant ut at onsdag kveld var
litt i seineste laget for å finne en god teltplass, men vi holdt oss rimelig
tørre i noe gras ved motorsykkelcampen. Neste morgen ble vi imidlertid bedt
om å flytte oss grunnet brannsikkerheten (hva fanden kunne brenne? Det var jo
vann og søle overalt ellers). Så vi tok med oss teltet og fant en flott
plass, midt i et kryss, med et par grastuster stikkende opp fra gjørma -
perfekt. Og regnet poura ned - bikkjer og katter. Og ingen støvler på beina
og platpose i Catsen funka bare sånn passe. I løpet av natta vokste
sølepytten inne i teltet seg større og større og slukte til slutt hele
soveposen. Heldigvis hadde jeg noen tørre sko igjen i bilen, men den hadde
noen kompiser kjørt avgårde med så det ble en ny dag med poser i skoa og søle
til knærna. Kvelden endte i Balla og med grilla rødpølser på primusen.
Delikat. Lørdag fikk jeg endelig tak i bilen igjen og klarte å manøvrere
Forden gjennom nedsøla kjerreveier. Første stopp ble Roskilde by og fikk tak
i byens siste støvelpar i str 43. Digg som fy. Lørdagen ble derfor rimelig
kurant, men endte med å sove i førersetet på Escorten - svært komfortabelt.
Søndag morgen gav halvparten av oss opp og tok inn på campinghytte i Aalborg.
Sov godt den natta.
Og musikken? Jo, mye bra, men når en ser gjennom programmet i ettertid ser
man himla mye en skulle gått på. Og skulle jeg ønske jeg hadde rukket å blitt
Radiohead-fan for jeg ditcha det meste av den konserten som 10 år
senere fremstår som komplett uforståelig. Men høydepunktet var utvilsomt
magien i det grønne teltet på fredagen for jeg hadde rukket å bli fan av Nick
Cave og ikke minst hans utmerkete Boatmans Call. Det var som å
stige inn i en annen verden da man kom under den grønne teltduken og
gjørmelaget var redusert fra noen meter til noen skarve centimeter. Caves
konsert står fortsatt igjen som en av de største konsertopplevelsene
noensinne. Gud bedre. Ellers hadde Gartnerlosjen det veldig artig, og
vi som hørte på óg. Smashing Pumpkins var ikke helt i toppform, men du
verden for noen låter. Suede måtte vi gi opp pga været (pingler). Kåre
& The Cavemen var fett. Konklusjon: Roskilde er gøy, men ikke glem
pælær.
Livet
som student
1997 var jo året jeg flytta hjemmefra og sånn cirka 67 mil
nordover til den vakre trønderhovedstaden Trondheim som tok imot meg med
Sydentemperaturer og solskinn. Det varte selvfølgelig ikke mer enn halvannen
uke før det ble avløst av slaps og vannrett sludd. Men hva gjør vel det når
man har steder som Samfundet og Veita Scene der fabelaktige artiser som Motorpsycho,
deLillos og Seigmen holdt konserter for meg. UKA -97 fikk sågar
hanka inn Prodigy helt på toppen av sin karriere og det var faktisk
rimelig moro. Exhale, exhale!
Verdens
beste film
Denne høsten fikk jeg også min sterkeste kinoopplevelse
noensinne. Trondheim filmklubb hadde visninger i gamle Rosendal Kino og de
hadde satt opp siste epos til min favorittregissør David Lynch. Twin Peaks er
vel i nærheten av tidenes Tv-serie. Filmen var Lost Highway og slo meg helt
overende. Med en nærmest absurd story uten tilsynelatende særlig logikk, var
det noe som rørte helt inn i sjela. David Lynch er en mester på stemning og
får det til med enkle virkemidler uten masete musikk eller annen vrøvl. Det
er stort sett stillheten som er mest skremmende av alt. Jeg var bergtatt,
helt fra til de første scener med der ekteparet mottar stadig nye filmer fra
en ukjent mann, først av huset utenfra, så fra innsida, og så ser de seg selv
sove i senga si. That creepy. Og helt til det absurde klimaks. Akkompagnert
av et av tidenes soundtrack med David Bowies herlige vignett låt, Smashing
Pumpkins, herlige Rammstein og mye fett bråk fra Trent Raznor.
Jeg gikk i en transe i timesvis etterpå, grublene og bearbeidende inntrykkene
fra filmen. Ingen film har noensinne fått meg til å føle seg samme (selv om
Mulholland Drive var farlig nær).
plater | konserter
| filmer | ellers |
retro
|
|
