hjem

hw

digg

te

lenker

2007

 

digg

 

2019

 

2018

 

2017

2016

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 21. århundre

digg fra det 20. århundre

plater | konserter | filmer | ellers | retro

PLATER                                                      
Det ser ut som antallet innkjøpte plater synker fra år til år, men man prøver imidlertid å holde oppe kvaliteten selv om kvantiteten synker. Mye bra i år også, Har dessuten kommet godt inn i iTunes og rundet vel 10 plater kjøpt elektronisk i år og det funker jo helt flott.

1. Because of the Times - Kings of Leon
Dette hadde jeg nesten ikke trodd. I hvert fall ikke etter å ha sett Followhill-gutta i en sjuskete MTV-realityproduksjon der det så ut som det stort sett var damer og sprit i hue på gutta i stedet for vilje til å lage fet musikk. Men fanden så glad man blir når man tar feil. For KoL har utviklet seg, relativt uventet, i nærmest perfekt progresjon fra deres fantastiske debutplate for fire år siden, via en ypperlig oppfølger, til dette tredje mesterverket i sin knallsterke trilogi. Dette er slik alle band med en herlig start skulle fortsatt, med å ta med seg det beste fra sine første år og utvikle dette videre, gjøre musikken dypere, mer raffinert, mer spennende uten å miste det friske fra guttedagene. Guttas modning har gått proporsjonalt motsatt av skjeggveksten deres. Dette er 2007s beste skive - som alltid helfet rockandroll med rockens feiteste og mest særpregete stemme oppå fikse gitarlicks, bassriff og utsøkt tromming. Gratulerer!
Kremspor 1.

2. Sky Blue Sky - Wilco
Dobbelt sølvplassering for et band som har holdt enorm høy kvalitet på sitt materiale siste 11 år. Årets skive er intet unntak. Heldigvis har man lagt fra seg de noe unødvendige støyeksperiementene fra forrige langspiller og serverer i stedet en gjeng nydelige poprocklåter som som alltid krydres med fabelaktige arrangementer, gode tekster og eminent låtsnekkerkunst.

3. Wincing the Night Away - The Shins
Stort sett gamle klassikere på årets topp 5 liste og også The Shins serverer ei plate full av nydelige poplåter til å bli litt lykkeligere av. Skulle gjerne sett disse på en festival snart igjen.

4. Favourite Worst Nightmare - Artic Monkeys
Dette er bandet jeg ikke jeg er helt klar over at jeg er fan av egentlig, men når jeg teller opp iPodstjerner ved årsslutt, så dukker jammen britene høyt oppe i år igjen. Og når jeg hører gjennom plata på nytt, så er jeg jo egentlig enig i meg selv. For dette er jo ypperlig musikk med fete gitarriff, flotte tekster på engelsk slik den bør ytres og mange gode låter.

5. In Rainbows - Radiohead
"Den beste siden OK Computer" er vel en label som har dukket opp gjentatte ganger om Radioheads siste utgivelse som selvfølgelig fikk mye oppmerksomhet pga sin originale distrubisjon. Men det låter flott, selv om jeg (og vel de fleste andre) likte Thom & Co best på midten av 90-tallet. Om noen er interessert i det, så bladde jeg frivillig opp hele £5 for de 10 låter - passe pris egentlig.

6. The Good, The Bad & The Queen
Årets supergruppe med definitivt sterke navn. Men (som sikkert mange andre) ble man vel litt skuffet ved første gjennomlytting og det skyldes vel, som en anmelder nokså treffende påpekte, at det foregår (litt for) mye rart i Damon Albarns hode. Og jeg fikk vel aldri tak i hvorfor en skulle hanke inn en av verdens beste trommiser og nesten ikke få lov til å spille. Men plata vokste utover sommeren og høsten, ikke minst etter en fabelaktig Quart-konsert. Litt sært, javel, men egentlig ganske fint.

7. Armchair Apocrypha - Andrew Bird
Nytt bekjentskap med tips fra Uncuts playlist of the month som fram til i sommer fulgte med på cd i hvert nummer. Innmari synd de har slutta med det og i stedet legger med obskure samlere med alskens skitt. Nuvel, herr Bird lager i hvert fall trivelig og spennende popmusikk som denne platen er et ypperlig eksempel på.

8. Ga ga ga ga ga ga - Spoon
Også nytt bekjentskap for undertegnede i 2007, men særdeles hyggelig likefullt. Selv om platetittelen ikke akkurat lyser oppfinnsomhet, er musikken ganske på motsatt. Et sted mellom pop og rock (der jeg liker meg), flotte låter og flott plate.

9. Grinderman
Nick Cave har mange sider og de er stort sett ganske fine alle sammen. Selv om jeg liker han aller best som en tilbakelent crooner ved pianoet som på Boatman's Call. Denne gang har han tatt med seg de røffeste kara fra Bad Seeds, tatt på seg gitaren selv og rensket studioet for alskens overdådig pikkpakk, for dette er naken og rå rockandroll med Caves ypperlige lyrikk på toppen. God kombinasjon, egentlig

10. Graduation - Kanye West
Må vel klare å mikse inn litt andre sjangre på topp 10 lista også, så Kanye får plass på ny med sitt tredje sterke album på rad. Synes Mr West fortsatt ligger noen lengder foran det meste annet på hiphop-fronten, og Graduation befester hans posisjon i front. Tøft.

Rett under topp 10
       - Release the Stars - Rufus Wainwright
       - King of Cards - Tom McRae
       - Icky Thump - White Stripes

Beste norske
       - The Simple Life - Magnet

Årets mest oppskrytte
       - Neon Bible - The Arcade Fire

Årets skuffelse
        - We were Dead Before the Ship Even Sank - Modest Mouse

KONSERTER                                                 
Festivalkrig gav ekstra mange konsertopplevelser på Sørlandet i år. Og som tidligere var det for min del utvilsomt mest å glede seg over på Quart'n. Synd ikke flere folk fikk med seg det.

1. Scissor Sisters

Idrettsplassen, Quart '07

3.juli

På Quart-forumet hadde jeg i januar lagt ut en lang ønskeliste til sommerens festival. To kom til Hove (Arcade Fire og Hold Steady), Wilco til Kongsberg mens Scissor Sisters tok heldigvis turen til årets Quart-festival. Og takk for det. Endelig fikk jeg oppleve den noe skeive gjengen som virkelig kan lage både god musikk og fabelaktig sceneshow. Først gikk konserten på Roskilde '04 i vasken (da de var satt opp klokka 2 natt til mandag!), måtte jobbe under Quart '04 og Sentrum Scene-konserten i vår gikk også fløyten grunnet jobb. Bu. Men jammen tok de ikke turen tilbake til Quart og det med Beastie Boys som oppvarming - ikke ille. Og konserten ble jammen meg like artig som forventet. Det var til og med et lite opphold i regnet denne dagen, og fra første akkord var det sydenstemning og full fest på nye Idrettsplassen. Overfylt av spilleglede og energi, med sine sedvanlige slibrige kommentarer, alle godlåtene (minus Return to Oz) og helknall stemning. Så og si perfekt. Terningkast 6 og sommerens absolutte musikalske høydepunkt.
 

 

2. Wilco

Kongsberg Jazzfestival, Tubaloon

7.juli

Stort dårligere var ikke opplevelsen på min første jazzfestival, selv om bandet jeg skulle se, ikke akkurat går under den sjangerhatten. Wilco er vel en av rockens mest spennende band og med ypperlige intstrumentialister, men jazz er det vel strengt tatt ikke. Fantastisk musikk er det i hvert fall. Og det var herlig å se Jeff og gutta igjen, sist var Roskilde -99, rett etter utgivelsen av mesterverket Summerteeth.
 

 

3. Tom McRae

Rockefeller, Oslo

5. mai

Tom er en hyggelig fyr som aldri skuffer, verken på plate eller live, selv om sist møte for to år siden ble en bitteliten nedtur fra den fantastiske Trondheimskonserten to år tidligere. Og denne gang hadde han tatt fram noe av det som gjorde den spillinga til en opplevelse den gang, nemlig det nedstrippede og såre McRae-soundet. Så i år hadde han bare dratt med seg cellomannen og pianomannen og igjen ble det en aldeles nydelig seanse, men for guds skyld - hvorfor droppa du din aller nydeligste låt, 'You only disappear' som jo er laget for et 3-piece med cello, gitar og tangenter. Bortsett fra det - nydelig!

 

4. TGTBATQ

Bendiksbukta, Quart '07

5.juli

Det er som sagt mye rart som foregår i Damon Albarns hode, men uansett kler det hodet veldig godt en flosshatt. Det gjør sågar hele bandet inkludert strykedamene så med uniformer og bakteppe på plass, var det bare å glede seg til dette live, selv om skepsisen lurte i bakgrunnen siden plata ikke helt hadde rukket å sette seg ennå. Men konserten ble overraskede bra, og i sentrum fant man ikke Damon, men derimot verdens kuleste bassist, Paul Simonon, som rett og slett stjeler scenen med sin himla frekke måte å holde en bass på.

 

5. The Who

Idrettsplassen, Quart '07

4.juli

Virkelig stort å oppleve legendene i levende live selv om jeg ikke hadde noe veldig forhold til bandet fra før. Jeg hadde uansett blitt veldig glad i en del av deres klassikere og denne konserten inneholdt jo de fleste av disse. Selv om regnet pøste ned i tonnevis, ble det en veldig artig opplevelse og godt å se at 60-åringer også har energi igjen å bruke på en scene.

 

6. Arcade Fire

Hovescenen, Hove '07

27. juni

Veldig etterlengtet, men lurer nok på om jeg har blitt dratt ned i hype-sumpen når det gjelder AF. For jeg må si at Neon Bible er årets mest oppskrytte plate og Funeral er for all del flott, men så langt fra 2000-tallets beste skive. Men konserten ble da veldig artig - mye folk, mye god musikk, mye energi og god lyd, men savnet et par låter fra debuten. Ellers fint.

 

7. Motorpsycho

Idrettsplassen, Quart '07

4.juli

Tidenes norske band holder koken, selv også uten Håkon Geb. Godt er det for det er alltid knall å høre deres beste øyeblikk live igjen og takler også deres nye, kurante låter. Det perfekte Motorpsychokonsert får jeg vel aldri se, til det er gutta litt for glad i sine langtrukne solopartier, så egentlig kan jeg like å se dem på festival når de må stramme inn setlista litt.

 

8. Beastie Boys

Idrettsplassen, Quart '07

3.juli

Fett nok, selv om noe teknisk grums.

 

9. The Roots

Bendiksbukta, Quart '07

6.juli

Liker hiphoppere som også kan spille intstrumenter

 

10. Timbuktu & Damn

Bendiksbukta, Quart '07

4.juli

.. og som også har noen fengende låter.

 

11. The Ark

Idrettsplassen, Quart '07

3.juli

12. The Hold Steady

Hovescenen, Hove '07

27.juni

13. Bigbang

Idrettsplassen, Quart '07

6.juli

14. Chris Cornell

Idrettsplassen, Quart '07

2.juli

15. Svenska Akademin

Bendiksbukta, Quart '07

4.juli

FILMER                                                      
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer (eller utgitt på video/dvd) i år 2007. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

9 Pans Labyrint
   The Simpsons Movie
   Sicko

8 The Last King of Scotland
   Oceans 13
   An Inconvenient Truth
   Children of Men
   Harry Potter and the Order of the Phoenix
   300

ELLERS                                                      Annet verdt å nevne fra 2007

ÅRETS MEST IHJELSPILTE LÅTER PÅ NRK P3
    - Walls - Susanne Sundfør
    - Alt av The Killers
    - Alt av My Chemical Romance

RETRO - [hw for 10 år siden] -1997                   
Hva hørte HW på for 10 år siden?

Russ 97
Russetida var vel egentlig ganske oppskrytt, come to think of it. I hvert fall når en ser tilbake på det 10 år seinere. Det ble mye lunken pils, festing ute på en mørk, kald og våt plen som oftest, og altfor lite kvinner. Men mye god musikk var det. Sånn ca 2 uker før 17.mai fikk vi servert det som må være noe i nærheten av tidenes russelåt - Aquas fantastiske Barbie Girl. Personlig var det heldigvis andre låter som fylte vår herlige, alternative russebil, "Balla", som for øvrig var en noe sliten Toyota Liteace, malt i burgunder og gult, og som faktisk kom opp i nærmere 130 km/t ned en lang, lang bakke på vei til Kongeparken. Samme sted som jeg faktisk før første og eneste gang klarte å sovne foran scenen på en konsert. Ikke at DumDumBoys var så himla treige, men heller fordi soving funker dårlig rett på asfalt eller i et altfor trangt bilsete i en iskald Liteace. Nuvel, dem ultimate russemusikken ble faktisk George Baker Selection, som jo har laget en fabelaktge Little Green Bag. En kompis fikk tak i en samle-cd med denne gjengen med et fantastisk cover (se bilde). Resten av plata bestod stort sett av låter som hadde glidd rett inn i repertoaret til et middels, norsk danseband. Men én knallåt til fant vi, nemlig I'm on my way. Grymt. Ellers husker godt Beckströms Svigermor og det meste av Kåre & The Cavemens Jet Age skive. Men russetida trengs ikke oppleves på ny egentlig.

Jomfrutur til Roskilde
Det ble en fantastisk sommer med sol fra skyfri himmel det meste av tida. Bortsett fra de siste ukene i juni, som tilfeldigvis skulle falle sammen med min første tur til Festivalen over alle nordiske festivaler, Roskilde. Vi fikk jammen meg samla hele gjengen og fylt opp både Balla og Escorten med festglade 18 og 19-åringer så det var bare å sette seg på Peter Wessel og starte turen sørover. På veien fikk vi bladd i noen danske aviser der de bragte dommedagsreportasjoer fra Roskilde med oversvømte campingområder og nedsøla veier. Men pytt, jeg hadde da med meg regntøy (støvler, derimot!) Og jaggu var det vått, men fikk da parkert kjerrene rimelig trygt og tørt. Uerfarne kids er ikke alltid forberedet så vi fant ut at onsdag kveld var litt i seineste laget for å finne en god teltplass, men vi holdt oss rimelig tørre i noe gras ved motorsykkelcampen. Neste morgen ble vi imidlertid bedt om å flytte oss grunnet brannsikkerheten (hva fanden kunne brenne? Det var jo vann og søle overalt ellers). Så vi tok med oss teltet og fant en flott plass, midt i et kryss, med et par grastuster stikkende opp fra gjørma - perfekt. Og regnet poura ned - bikkjer og katter. Og ingen støvler på beina og platpose i Catsen funka bare sånn passe. I løpet av natta vokste sølepytten inne i teltet seg større og større og slukte til slutt hele soveposen. Heldigvis hadde jeg noen tørre sko igjen i bilen, men den hadde noen kompiser kjørt avgårde med så det ble en ny dag med poser i skoa og søle til knærna. Kvelden endte i Balla og med grilla rødpølser på primusen. Delikat. Lørdag fikk jeg endelig tak i bilen igjen og klarte å manøvrere Forden gjennom nedsøla kjerreveier. Første stopp ble Roskilde by og fikk tak i byens siste støvelpar i str 43. Digg som fy. Lørdagen ble derfor rimelig kurant, men endte med å sove i førersetet på Escorten - svært komfortabelt. Søndag morgen gav halvparten av oss opp og tok inn på campinghytte i Aalborg. Sov godt den natta.
Og musikken? Jo, mye bra, men når en ser gjennom programmet i ettertid ser man himla mye en skulle gått på. Og skulle jeg ønske jeg hadde rukket å blitt Radiohead-fan for jeg ditcha det meste av den konserten som 10 år senere fremstår som komplett uforståelig. Men høydepunktet var utvilsomt magien i det grønne teltet på fredagen for jeg hadde rukket å bli fan av Nick Cave og ikke minst hans utmerkete Boatmans Call. Det var som å stige inn i en annen verden da man kom under den grønne teltduken og gjørmelaget var redusert fra noen meter til noen skarve centimeter. Caves konsert står fortsatt igjen som en av de største konsertopplevelsene noensinne. Gud bedre. Ellers hadde Gartnerlosjen det veldig artig, og vi som hørte på óg. Smashing Pumpkins var ikke helt i toppform, men du verden for noen låter. Suede måtte vi gi opp pga været (pingler). Kåre & The Cavemen var fett. Konklusjon: Roskilde er gøy, men ikke glem pælær.

Livet som student
1997 var jo året jeg flytta hjemmefra og sånn cirka 67 mil nordover til den vakre trønderhovedstaden Trondheim som tok imot meg med Sydentemperaturer og solskinn. Det varte selvfølgelig ikke mer enn halvannen uke før det ble avløst av slaps og vannrett sludd. Men hva gjør vel det når man har steder som Samfundet og Veita Scene der fabelaktige artiser som Motorpsycho, deLillos og Seigmen holdt konserter for meg. UKA -97 fikk sågar hanka inn Prodigy helt på toppen av sin karriere og det var faktisk rimelig moro. Exhale, exhale!

Verdens beste film
Denne høsten fikk jeg også min sterkeste kinoopplevelse noensinne. Trondheim filmklubb hadde visninger i gamle Rosendal Kino og de hadde satt opp siste epos til min favorittregissør David Lynch. Twin Peaks er vel i nærheten av tidenes Tv-serie. Filmen var Lost Highway og slo meg helt overende. Med en nærmest absurd story uten tilsynelatende særlig logikk, var det noe som rørte helt inn i sjela. David Lynch er en mester på stemning og får det til med enkle virkemidler uten masete musikk eller annen vrøvl. Det er stort sett stillheten som er mest skremmende av alt. Jeg var bergtatt, helt fra til de første scener med der ekteparet mottar stadig nye filmer fra en ukjent mann, først av huset utenfra, så fra innsida, og så ser de seg selv sove i senga si. That creepy. Og helt til det absurde klimaks. Akkompagnert av et av tidenes soundtrack med David Bowies herlige vignett låt, Smashing Pumpkins, herlige Rammstein og mye fett bråk fra Trent Raznor. Jeg gikk i en transe i timesvis etterpå, grublene og bearbeidende inntrykkene fra filmen. Ingen film har noensinne fått meg til å føle seg samme (selv om Mulholland Drive var farlig nær).
 

plater | konserter | filmerellers | retro