|
1. Nick Cave & The Bad Seeds
Ojameg for et tiår Nick Cave har lagt bak seg. Det er ikke
mange artister som peaker i sitt fjerde dekade. Det startet hardt og fedt
med Grinderman 2 kort tid etter at Mick Harvey forlot Bad Seeds. Dermed
kunne det unike samholdet og samarbeidet med våpendrager og sjelevenn
Warren Ellis virkelig blomstre. Det resulterte i noen av de aller flotteste
skivene Cave noen gang har laget. Det er vel kun Boatman’s Call som kommer
opp mot 2010s-trilogien. Legg til de aller beste live-shows i verden og to
fantastiske filmer som virkelig kommer tett på i tillegg til den nydelige
konsertfilmen Distant Sky, så blir utvilsomt 2010s tiåret til Nick Cave,
Warren Ellis og resten av the Bad Seeds.
2. The National
Digg
å digge et «nytt» band igjen, skrev jeg tilbake i 2010. Og det ble virkelig
et forhold som varte tiåret ut (og vil fortsette). Bandet har servert en
imponerende samling låter og album, og i tillegg levert nydelige
liveopptredener. Og bidratt til haugevis av andre musikkprosjekter og
utgivelser som produsenter og samarbeidspartnere. Bandet synes perfekt
sammensatt med en karismatisk frontfigur, de kreative altmuligmusikalske
Dessner-tvillingene bak og med rockens mest spennende rytmeseksjon av the
Devendorfs. Ingen spiller trommer slik som Bryan D. Hard kamp om tittelen i
2010s, men en velfortjent 2.plass til The National
3. Wilco
Band
of the 00s holder fortsatt formen, selv om albumkvaliteten dalte noe utover
tiåret. Men en av de beste låtene fra denne perioden kan de skryte av. Og
ikke minst – vidunderlige live-opptredener, nå med en usedvanlig stabil
besetning som blant inkluderer (fortsatt) verdens beste gitarist, Nels
Cline, og en himla dyktig trommis i Glenn Kotche. Særdeles produktiv er i
hvert fall sjefen sjøl, Jeff Tweedy, med både soloplater, soloturne,
familieband og masse produsentoppdrag. I tillegg til ustanselig turnering
til stadig like god kvalitet. Det er bare å fortsette, karer.
4. Bon Iver
Justin
Vernon kaprer 4.plassen foran VW på et litt jevnere tiår. Og på skiver som
vokste seg bedre over tid. Til slutt ble det en konsert også – noe ganske annet
enn den litt nedpå performancen på Øya ’09. Spesielt 2016s 22, a million
slutter fortsatt ikke med å fascinere. Og lite lyder nydeligere enn
Holocene i den rette settingen.
5. Vampire Weekend
Ezra
og gjengen var virkelig med helt fra start til slutt dette dekadet, fra
Contra som kom 10.januar 2010 til FOTB i 2019 og konsert i november 2019.
Det ble en litt urovekkende lang pause i midten der, men comebacket var
aldeles nydelig, selv med litt endret besetning. Dette er musikk som låter
som lite annet og tar en velfortjent topp 5-er i 2010s.
6. PJ Harvey
Førr
ei dame! Ikke mange utgivelsene, men det som kom var virkelig gull.
Spesielt ledsaget av en absolutt fabelaktig turne. To nokså forskjellige
skiver og i hvert fall to helt forskjellige konserter som fungerte utmerket
i hver sin setting. Dessverre lite kvinner på denne lista, men PJ fortjener
plassen.
7. Radiohead
De
aller dyktigste fra 90-tallet klarer fortsatt å levere med imponerende
kvalitet, spesielt live. Litt tid mellom hver utgivelse, men det låter
fortsatt friskt og originalt.
8. Jason Isbell (and the 400
Unit)
Det ble et veldig intenst kjærlighetsforhold i 2015-17
som falmet litt med årene, men det var da mye fin musikk på disse skivene.
Trivelig kar også, og en hyggelig live-opptreden. Satser på Spektrum i
2020, men er de blitt så store i Norge da? Og til info: Vet at Here we rest
kom i 2011, men hørte aldri på den, så den kommer ikke med på lista til
høyre.
9. CHVRCHES
Skottene
sniker seg inn på lista, mest i kraft av å være hws ultimate partyband i
2010s. Trenger en litt piff før et party, er dette den perfekte musikken
til å få opp stemninga. De har også holdt en god, jevn albumkvalitet, og så
er det artig å få vært med å oppleve utviklinga fra en skjelven opptreden
på Slottsfjell tidlig i karrieren, til erfarne underholdere bare to år
senere.
10.Håkan Hellström
Tiendeplassen
stod mellom flere, men da jeg bladde tilbake i årslistene, er det ikke å
komme utenom hws absolutte favorittsvenske. Skjemmet av noen daffes skiver
de siste årene, var det fort å avskrive Håkan, men første halvdel var jo
aldeles ikke verst. Savnet bare en stadionkonsert på Ullevi, så hadde det
kanskje vært enda noen plasser opp. Ny sjanse i 2020, forresten! Eller
2021?
Beste norske
Det var da mye god norsk musikk
til tider også, men det svingte veldig. I starten var det utvilsomt John
Olav Nilsen & Gjengen som imponerte mest med fete tekster og
herlige live-opptredener før det gikk litt tomt. Så fikk jeg øynene opp for
den herlige trubaduren Stein Torleif Bjella som ble en stor favoritt
fra første konsert i 2012 til siste i 2016. Innimellom klarte faktisk Highasakite
å karre seg opp til en andre plass på beste album i 2014 sammen med en
flott liveopptreden på Slottsfjell samme år. Men siden gikk det brått nedover
før det tok seg litt opp igjen i 2019 faktisk. Og i 2017 klarte jeg faktisk
også å bli fan av Susanne Sundfør med et nydelig album og en
sjelsettende liveperformance. Og hele veien laget Motorpsycho
gromgode skiver så seieren får vel gå dit igjen.
00s gull – 2010s tull
Mange artister holdt virkelig
koken fra 00s, mens andre virkelig ikke. Største fall er vel utvilsomt Kings
of Leon. Det måtte vel komme – hadde nesten forventet dette etter skive
to, men så kom virkelig to flotte skiver til. Og ved tiårsskiftet var de et
av klodens største rockeband. Herlig konsert på Roskilde 08. Men så: Come
around sundown klarte en 9.plass i 2010, men kun på gamle meritter. Mechanical
Bull er omtalt i 2013 og Walls 2016 er nesten
like ille.
White Stripes la opp. Så også R.E.M. Mens Belle and
Sebastian leverte en trivelig konsert på Øya og serverte noen ålreite
sanger, men ingen gode album. Teenage Fanclub holder seg ganske
jevne på et litt lavere nivå enn 90-tallet, mens Suede faktisk har
blitt litt bedre igjen. Og Arcade Fire leverte både fint og middels
dette tiåret. Mens den jevne tripletten Eels, Lambchop og Tindersticks
holdt seg igjen på det veldig jevne også dette tiåret.
|
Nick Cave and the Bad Seeds
(A) Push the sky away 2013 (1)
(A) Skeleton Tree 2016 (1)
(A) Ghosteen 2019 (1)
(+ Grinderman 2 2010) (6)
(live) Norwegian Wood 2013 (1)
(live) Grinderman Vega 2011 (2)
+ filmene 20.000 Days on Earth og One more time with feeling og Distant Sky
The National
(A) High Violet 2010 (1)
(A) Trouble will find me 2013(1)
(A) Sleep Well Beast 2017 (1)
(A) I am easy to find 2019 (3)
(live) Øya 2014 (1)
(live) Sentrum Scene 2017 (3)
+ filmen Mistaken for Strangers
Wilco
(A) The Whole Love 2011 (2)
(A) Star Wars 2015 (3)
(A) Schmilco 2016 (8)
(A) Ode to Joy 2019 (7)
(live) Sentrum Scene 2010 (1)
(live) Sentrum Scene 2012 (1)
(live) Sentrum + NW 2016 (3)
(live) Sentrum Scene 2019 (4)
Bon Iver
(A) Bon Iver 2011 (5)
(A) 22, a million 2016 (2)
(A) i,i 2019 (5)
(live) Oslo Spektrum 2018 (1)
Vampire Weekend
(A) Contra 2010 (-)
(A) Modern Vampires… 2013 (2)
(A) Father of the Bride 2019 (2)
(live) Alexandra Palace 2019 (2)
PJ Harvey
(A) Let England Shake 2011 (1)
(A) The Hope Six… 2016 (5)
(live) Sentrum Scene 2011 (1)
(live) Øya 2016 (1)
Radiohead
(A) The King of Limbs 2011 (-)
(A) A Moon Shaped Pool 2016 (3)
(live) Oslo Spektrum 2017 (4)
Jason Isbell
(A) Southeastern 2013 (-)
(A) Something more than… 2015 (2)
(A) The Nashville Sound 2017 (2)
(live) Øya 2016 (5)
CHVRCHES
(A) The Bones of… 2013 (7)
(A) Every Open Eye 2015 (5)
(A) Love is Dead 2018 (3)
(live) Slottsfjell 2014 (7)
(live) Øya 2016 (6)
Håkan Hellström
(A) 2 steg från Paradise 2010 (2)
(A) …aldri va over… 2013 (4)
(A) Du gamla, du fria 2016 (-)
(A) Illusioner 2018 (-)
(live) Stavernfestival 2013 (4)
|
|
1. Carrie
& Lowell – Sufjan Stevens 2015
2. High
Violet – The National 2010
3. Ghosteen
– Nick Cave and the Bad Seeds 2019
4. Push
the Sky Away – Nick Cave and the Bad Seeds 2013
5. Skeleton
Tree – Nick Cave and the Bad Seeds 2016
6. Modern
Vampires of the City – Vampire Weekend 2013
7. 22,
A Million – Bon Iver 2016
8. Let
England Shake – PJ Harvey 2011
9. Trouble
will find me – The National 2013
10.
Bon Iver – Bon
Iver 2011
11.
Life is
People – Bill Fay 2012
12.
Sleep
Well Beast – The National 2017
13.
The
King is Dead – The
Decemberists 2011
14.
The
Whole Love – Wilco 2011
15.
Lost in
the Dream – The War on Drugs 2014
16.
Double
Negative – Low 2018
17.
Father
of the Bride – Vampire
Weekend 2019
18.
My
Beautiful Dark Twisted Fantasy –
Kanye West 2010
19.
2 Steg
från Paradise – Håkan Hellström 2010
20.
Music
for People in Trouble – Susanne
Sundfør 2017
21.
I am
Easy to Find – The
National 2019
22.
A Moon
Shaped Pool – Radiohead 2016
23.
Something
more than free – Jason
Isbell 2015
24.
Benji –
Sun Kil Moon 2014
25.
|
|
|
1. PJ
Harvey Amfiet, Øya ’16 11.aug
2016
2. The
National Amfiet, Øya ’14 6. August 2014
3. PJ
Harvey Sentrum Scene, Oslo 24.
oktober 2011
4. Nick Cave and the Bad Seeds Norwegian Wood
14. juni 2013
5. New Order Sirkus,
Øya ’16 12. aug 2016
6. Susanne Sundfør Kilden,
Kristiansand 29. sep 2017
7. Wilco Sentrum
Scene, Oslo 26. feb 2012
8. Grinderman Store
Vega, København 12. juli 2011
9. LCD Soundsystem Bendiksbukta,
Q25 28. juni 2016
10.
First
Aid Kit Kilden. Kr.sand
(Supersonic) 18. juli 2012
11.
Mount
Eerie Vaktbua, Kristiansand
23.nov 2017
12.
Bon
Iver Oslo Spektrum 30. oktober 2018
13.
Gogol
Bordello Ravnedalen, Kr.sand 29.
juni 2013
14.
The
National Sentrum Scene, Oslo 7.
nov 2017
15.
The
Cure Amfiet, Øya 7. august 2019
16.
Vampire
Weekend Alexandra Palace, London 14.
november 2019
17.
Belle
and Sebastian Amfiet, Øya ’15 12.aug
2015
18.
Wilco Sentrum
Scene, Oslo 24. mai 2010
|
|
Beste festival
Det er vel liten tvil om at det
blir Øyafestivalen. Den har egentlig ingen nære konkurrenter her til
lands selv om det stadig dukker opp nye, spennende nykommere på eksotiske
steder rundt omkring i landet. Ingen klarer å matche Øyas brede og stadig
like imponerende program. Festivalen er velorganisert, det er aldri noe
tull, og til og med stort sett pent vær også. Men det som var aller best
med Øya dette tiåret, var utvilsomt flyttingen til Tøyenparken som
får vinne prisen for mest vellykkede festivalgrep i 2010s. Det skjedde i 2014 og var en umiddelbar
suksess – spesielt da The National var headlinere dette året. Alt ble rett
og slett bedre – bedre plass, bedre å se på alle scenene, bedre
kollektivtransport og enda bedre opplevelser. Keep it up, guys!
Fra
iPod til strømming
70s
var plater – 80s var kassetter – 90s var CD – 2000s var iPod – 2010s var
utvilsomt tiåret for strømming. I 2013 kjøpte jeg min aller siste CD, mest
sannsynlig ever, for siden kunne alt strømmes. Åjoda skepsisen var til
stede, men ble fort gjort til skamme. Ankepunktene var spesielt utvalg og
hakking/lagging. Men dæven – maken til sømløst uten nevneverdig tap av
lydkvalitet – siste punkt gjort til skamme. Og det er vel ikke mulig å få
tilgang til all musikk i verden? Jommen gikk det an også. I løpet av ti år
har det bare vært en håndfull artister jeg ikke har funnet, men i 2020 er det
faktisk ingen igjen å savne. Kan det være mulig. Og for kun en 100-lapp i
måneden? Musikkbudsjettet krympet noe voldsomt i løpet av 2010s – ja det
har vel krympa helt siden 1990 omtrent da en ny cd kostet typisk kr 149,-
Goddamn. Og beste strømmetjeneste? For hw har det kun vært Tidal, tidl
Wimp. Why? I starten var det faktisk brukergrensesnittet. Forsøkte
først Spotify, men i starten var det ikke mulig å merke/like hele album –
en måtte lage en spilleliste med albumet også like det. Tungvint. Wimp
funka mye lettere, det hadde samme utvalg og var i tillegg norsk, ikke
svensk! Kvaliteten har vedvart som Tidal som i tillegg har best
lydkvalitet, mulighet til å ha hele familien på samme abonnement og
fortsatt litt norsk da. Så det er absolutt ingen grunn til å bytte, nei.
Fra
DVD til Bluray, neida, strømming såklart
Men
hvor er Tidal/Spotify for film og tv-serier? Du trenger ikke akkurat både
Spotify og Tidal og Apple Music for eksempel – ingen har klart å strømme
noe eksklusivt når det gjelder musikk. Film og tv, derimot. Her er det
nødvendig med både Netflix, HBO, Viaplay og helst Amazon Prime får å få med
seg det som gjelder. Og selv med disse, er det mange filmer som må leies i
tillegg. Kanskje snart på tide å kvitte seg med lineær tv? Vel, ved neste
tiårs-oppsummering er nok det hele ganske annerledes vil jeg tro. Men
herlig digg å slippe å fylle huset med enda flere dvds og box-sets.
Kjelleren er full – er det noe å spare på ?
…
|
