|
Det var egentlig fint å få luftet noen tanker sånn på
slutten av året i fjor, så tenkte dette for bli en ny greie dette tiåret.
En skriver jo ikke så mye tekster utenom journalnotater og e-poster, så
skal fortsette å lage en norskoppgave til meg selv ved nyttår. Men i år
skal jeg gå litt dypere, så oppgaven blir: «Drøft inngående hvor verden og
menneskeheten står ved inngangen av 2022» - oj, det var ikke småtteri.
Det bedagelige mennesket
Ja, er mennesker late? Eller er vi bare veldig smarte for å
innrette oss slik at vi slipper å bruke unødig mye krefter på våre
basalbehov. Mennesket er et resultat av naturlig utvikling over millioner
av år. Det moderne mennesket er omkring 10.000 år gammelt. Utviklingen
siste 50-100 år er den raskeste i menneskets historie, derfor er det ikke
underlig at det vil by på problemer å tilpasse dette maskineriet. For
10.000 år siden måtte mennesket bruke kroppen for å skaffe mat og husly,
enten ved jakt eller etter hvert dyrkning av jorda. Men andre ord,
mennesket er skapt og tilpasset til å være i bevegelse. Men hva skjer når
vi ikke trenger å bruke kroppen for å dekke basalbehovene? Vel, en stund så
det ut til å gå riktig bra – mennesket ble friskere, levde lenger og flere
barn vokste opp. Knekkpunktet kom i ca år 1900 og siden da har levealder
økt fra median 30-40 år til det dobbelte ila 100 år. Men har vi nå nådd
toppen?
Vi ser utvilsomt noen bekymringstegn med livsstilssykdommer.
Vel er vi blitt flinkere til å blokke opp og behandle tette
koronararterier, men å forebygge at de blir tette? Nei, det blir for
slitsomt for mange av oss. Jobbene våre blir mer og mer stillesittende. For
å kompensere for dette, må vi simulere aktivitet, såkalt trening. Eventuelt
må vi justere næringsinntaket for når vi sitter stille, bruker vi mindre
energi, derfor trenger vi faktisk ikke å innta like mye mat. Teknologi
hjelper oss på jobb og også ellers i hverdagen. Vi trenger vel ikke tilbake
til min bestemor som stod nede i elva og skrubba tøy med såpe og vaskebrett
– da kan vaskemaskinen være grei å ha. Og det går vel ikke med så mange
kalorier på en oppvask så det får oppvaskmaskinen ta. Men så kommer
støvsugerroboter slik at vi kan droppe manuell støvsuging. Så kommer
vaskeroboten – virkelig nice å slippe gulvvasken også. Og ikke minst
robotgressklipperen. Vi får motor på sykkelen, på sparkesykkelen. Dermed
kan vi få enda mer tid til … tja til hva? Jo, enda mer tid til å hvile
kanskje. Vi skal ikke kimse av effekten av hverdagsaktiviteten.
En annen ulidelig kjedelig ting, er å lage mat. Vi glad for
å slippe å bruke dagen på å jakte ned et byttedyr, slakte og tilberede før
man endelig kan innta godsakene. Men du hadde i hvert fall gjort deg
fortjent til måltidet. I dag trenger vi ikke engang å gå ut av huset for å
bli stappende mett og dermed kunne innta opptil flere tusen kalorier uten å
forbrenne en eneste en. For at mattilberedingen skal bli raskest mulig, må
noe forsakes. Ultraprosessert er løsningen – mat som skal simulere mat, men
som ikke er mat selv om det prøver hardt å se slik ut. I hvert fall ikke
mat defineres som noe tarmsystemet ditt skal ha forutsetninger for å
fordøye og gjøre nytte av. Vi ser en stadig økning av tarmkreft,
inflammatorisk tarmsykdom og ikke minst irritabel tarm syndrom. Genene våre
endrer seg svært lite i løpet av 100 år. At dette er et resultat av endret
kosthold burde egentlig være udiskutabelt. Det er bare at mat er veldig
komplisert å forske på for det er så sammensatt. Løsning: Spis mat som ser ut
som mat og som du vet hvor kommer fra. Tarmsystemet og tarmbakteriene har
forberedt seg i tusener av år på å fordøye det du finner ute i naturen. Er
noe laget i et laboratorium, blir tarmene helt forvirret og slår seg
vrange.
Men det kan være for komplisert for det moderne mennesket
som vil ha det enkelt og gjerne - en quick fix. I stedet for å øke
aktiviteten og spise sunnere, kan vi heller la kirurgen koble om hele
tarmsystemet for å hindre at vi blir så feite at vi er en fare for oss
selv. Det betyr altså å radikalt tukle med et fordøyelsessystem som er
utviklet naturlig over tusenvis av år for å tilpasse seg best mulig til
naturen og livet på jorda. Dette er altså ikke godt nok for det moderne
mennesket – vi vil ikke tilpasse oss naturen, da får naturen tilpasse seg
oss.
Og å sloss med naturen vil by på problemer. Mennesket bruker
opp jordas ressurser i stadig større grad uten at det hjelper de svakeste
ut av sult, krig og fattigdom. Dette i en tilsynelatende endeløs kaskade
for å tilfredsstille flere og flere unødige behov: Datamaskinen som gjør
store deler av jobben vår krever utallige komponenter som må utvinnes og
prosesseres, den trenger strøm for å holde seg gående, kanskje batterier
for å holde det enda mer gående i kanskje 5 år før du trenger en ny. Det
samme med smarttelefonen og alt du lagrer i en «sky» som i realiteten er en
stor server som trenger enda flere komponenter og enda mer strøm for å
fungere. Det samme trenger alle maskinene som gjør våre hverdagslige
gjøremål, slik at vi kan spare tid og heller bruke tid på det vi synes er
gøy – kanskje reise rundt i verden med bil, båt og fly der vi overalt
trenger nettilgang for å sende bilder og videoer via nett og satellitter
til fjern og nær. Eller på aktiviteter som krever utstyr produsert i Kina
og sendt over halve verden for å havne hos deg før det går videre på
søppeldynga. Og så kan vi lage det på nytt igjen og igjen. Og verdensledere
jubler for dette betyr jo økonomisk vekst sånn at «alle» kan få det enda
bedre enn generasjonen før deg.
Men en gang tar det slutt. Jorda har ikke ubegrensede
ressurser og ubegrenset kapasitet til å huse mennesker som skal fylle flere
og flere behov. Økonomisk vekst kan ikke alltid være målet. Kanskje «Ultron
was right» - dette forsvarssystemet til Tony Stark som skulle beskytte
jorda fra sine fiender som etter hvert forstod at mennesket var jordas
verste trussel. Eller kanskje «Thanos was right» og at alle fikk det bedre
hvis halvparten av alt liv ble til støv. Vel, noe må endres, men vi håper
at vi ikke trenger å like radikalt til verks som disse superskurkene.
Så her er altså mennesket i 2022 – litt for lat til å orke å
endre seg nevneverdig. Men med små grep kan både det enkelte menneske og
faktisk hele menneskeheten forbedres og bevares. Michael Jackson sang det
så rett: «If you wanna make the world a better place, take a look at
yourself and make that change…»
Takk for meg. Dette var jo spennende. Ja, jeg tror rett og
slett jeg følger opp denne stilen med del B: «Hvis du skulle danne et
politisk parti, hva ville vært stå i partiprogrammet?»
Kanskje dette kunne
vært no’? hws politiske standpunkt for en bedre verden for de fleste
· Helsepolitikk
o Sykehus er ingen kommersiell bedrift. Den offentlige helsetjenesten skal ikke drives som annen
virksomhet der målet å levere profitt til sine eiere. Dette er et
velferdstilbud for å sikre befolkningen nødvendige helsetjenester.
Finansieringen må endres slik at driften fokuserer på kvalitet og ikke på
økonomi.
o Private helseaktører må begrenses og reguleres strengt.
Offentlige og private aktører kan aldri konkurrere på like
vilkår. De offentlige sykehus har tre viktige oppgaver som i svært liten
grad dekkes privat:
§ Opplæring og utdanning:
Private helseaktører er ferdig utdannet og har opparbeidet seg kompetanse i
det offentlige helsevesen helt fullstendig gratis. Private har ingen plikt
eller krav til å utdanne nye spesialister og vil forbli en tapt ressurs for
videre opplæring. Offentlige spesialister driver kontinuerlig opplæring av
nye spesialister og vil derfor aldri kunne behandle like mange pasienter
som private
§ Vaktarbeid. Private har i
all hovedsak sitt arbeid innenfor normal arbeidstid. Offentlige må dekke netter
og helger for å behandle pasienter med akutt sykdom – ikke alt kan vente
til neste mandag morgen. Dette innebærer også å behandle akutte
komplikasjoner oppstått etter behandling privat.
§ Forskning. For at
medisinen skal komme videre, må vi drive kontinuerlig forskning -både for å utvikle nye behandler og
evaluere hva som virker og ikke virker. Dette krever ekstra ressurser som
også vil gå utover tradisjonell pasientbehandling og foregår i all hovedsak
i det offentlige helsevesen.
o Å legge til rette for enda mer privat helsevesen, vil tappe
det offentlige for spesialister som ikke lenger kan bidra til de overnevnte
oppgaver og dermed medføre kollaps i enkelte spesialiteter. Hjemler må
dermed reguleres strengt så det ikke bidrar til rasering av behandlingstilbudet
til befolkningen.
o Fastleger må bli fast kommunalt ansatte: Gode og stabile fastleger er ekstremt viktige for
folkehelse og den enkelte pasient. Veien for å bli fastlege er for
komplisert og ugunstig for dagens unge leger. Store hindre er at man må
kjøpe seg praksis som innebærer millionlån og en forpliktelse det kan være
vanskelig å komme unna om man ikke trives. I tillegg vil fravær som for
eksempel sykdom eller syke barn vanligvis medføre inntektstap.
Fastleger bør ansettes i kommunen og lønnes som leger slik som på sykehus
etter antall timer de jobber. Da slipper man kjøp og salg av praksis og
legene kan få lønn ved sykdom som andre arbeidstakere.
o Fokus på folkehelse og forbyggende arbeid. Samfunnsmedisin var kanskje det kjedeligste faget på studiet,
men kanskje egentlig det viktigste. I hvert fall når man regner helse per
krone – hvis noen hadde orket å regne på sånt. Selv om folk skal få
bestemme selv, må vi legge til rette for at folk enklere kan gjøre kloke
valg. Som for eksempel å skrote tax-free ordningen. Det hele er
ganske absurd - at forurensende flyreiser skal belønnes med betydelige
rabatter på alkohol og tobakk. Småflyplasser kan finansiere sin drift på
andre måter enn tilskudd fra salg av helsenedbrytende produkter.
· Klima, miljø og bærekraft
o Det bringer oss raskt over på det som egentlig bør være det
viktigste i ethvert politisk program – hvordan vi forvalter vårt felles
bosted, jorda. Det innebærer tiltak helt fra de nære miljøtiltak til større
diskusjoner om klima. Mennesket har tatt for stor plass og tilranet seg for
mye av jordens ressurser. Dette må endres.
o Bevar natur og matjord. Vi kan
ikke importere alt vi skal leve av. Pandemien har vist oss at
forsyningslinjer er sårbare. All eksisterende matjord må bevares og
nærings- og eiendomsutvikling må ta hensyn til dette. Samme hensyn må tas
ved spørsmål om utbygging av for eksempel hyttefelt i urørt natur. Når
kravene er at hytteeiere må ha bilvei til hyttedøra, samt innlagt strøm,
vann og fibernett, samt kort vei til skiløyper, vil dette medføre
uforholdsmessige inngrep i naturen med betydelige konsekvenser.
o Legg til rette for kollektiv og umotorisert transport. Elektriske biler er å foretrekke fremfor fossildrevne
kjøretøy, men det må ikke være mer attraktivt å bruke elbil framfor bein
eller sykkel. Alle biler må bidra til bompenger og parkering. Lag
sykkelveier og -felt som ikke kommer i konflikt med gående og kjørende og
som er trygge for de som ferdes der. Sørg for at tog er et attraktivt
alternativ til bil og fly. F.eks med sammenkobling av Sørlandsbanen og
Vestfoldbanen.
o Fase ut produksjon av olje og gass. Fossile energikilder vil snart uansett være et lite
attraktivt produkt, så omstillingen må starte med det samme.
· Arbeid og sysselsetting
o Som igjen bringer oss over på arbeidsmarkedet
o Begrense rekruttering til oljebransjen. Denne bransjen er utdøende så ikke legg til rette for
ytterligere rekruttering hit.
o Flere lærlingplasser i praktiske yrker. Ikke alle passer til å sitte bak en pc-skjerm hele dagen.
Vi kan ikke belage oss på import av all praktisk arbeidskraft, noe som
igjen kom til syne når grensene stengte under pandemien. Unge som ønsker
praktisk arbeid, kan ikke bli stoppet av mangel på lærlingplasser.
· Og det var vel så langt vi kom i 2021. Neste del av
programmet følger (kanskje) på slutten av 2022. Ellers greit at det ikke er
noe kommentarfelt her – har egentlig kommentarfelt ført noe godt eller
nyttig med seg? Tror ikke det, gitt. Hva med SoMe generelt? Nei, ikke annet
enn et marked for enda flere bullshit jobs. Influencer er forresten ikke en
yrkestittel – det er noe en kan bli hvis mange nok er interessert i den
offentlige dagboka di. Vel, det får bli et forslag til neste år –
straffeskatt for meningsløse jobber.
|
