hjem

hw

digg

te

lenker

< 2021 >

 

 


 

digg

 

2021

2020

digg fra 2010s

2019

 

2018

 

2017

2016

 

2015

2014

 

2013

2012

 

2011

2010

 

digg fra 2000s

 

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

digg fra det 20. århundre

musikk | konserter | filmer | serier | ellers | retro

MUSIKK

2021 skulle jo bli SÅ bra! Og så ble det vel bare helt middels. Et lyspunkt i pandemimørket dukket opp blant høstfargene, men ble raskt slukket igjen. Og sånn var det vel egentlig med musikken dette året også – helt middels. Artistene ble kanskje litt lei av å lage lock-down skiver. Nå ville de ut å spille blant folk igjen og det kan jo ofte inspirere til å lage ny musikk. Det herligste beviset på nettopp det fylte 25 år denne høsten og topper lista for musikken i 1996. Noen band fra den tiden lager fortsatt god musikk – ja nesten helt til topps i 2021 også.

ÅRETS ALBUM

Tekstboks:  I don’t live here anymore – The War on Drugs
Ingen soleklare skiver som skilte seg positivt ut dette middels året, men denne snek seg til topps i løpet av desember. For den er jo særdeles fin. Ikke veldig spennende, unik og banebrytende, men rett og slett veldig fin. Det låter som TWOD har lått siste tiåret, bare enda bedre. Det samme drivet som på mesterverket Lost in the Dream er fortsatt unektelig til stede og som gjør fortsatt dette til den aller beste musikken i fart. Det er bare å glede seg til varmere tider og la verden suse forbi i med Adam Graduciel og gjengen hans på øret.

RUNNER-UPs
Carnage – Nick Cave & Warren Ellis
Ingen trivelig tittel, men tidvis ganske trivelig musikk. Det ble ingen Bad Seeds turne i 2020, så bestbuddiesene Nick og Warren fant heller tid til å spille inn litt musikk sammen. Og like greit å holde Bad Seeds utenfor, selv om Ellis for tiden utgjør det meste av Bad Seeds’ kreative egenskaper sannsynligvis. For dette er veldig springende i motsetning til de siste Bad Seeds skivene som holder seg til en type musikklandskap. Her veksles det fra teknorytmer til de vakreste ballader i løpet av 8 låter og 40 minutter. Men hele veien skyhøy kvalitet og tidvis helt fabelaktig. Som vanlig.

Screen Violence – CHVRCHES
Et band som også har funnet sin sound, er Lauren og gutta i CHVRCHES, så også på sin fjerde skive. Bandet er faste gjester i denne spalten og ser ingen grunn til å utelates ei heller dette året. Det er fortsatt fryktelig fengende popmusikk som virkelig løfter stemningen og det skader heller ikke å hente inn eldre helter som Robert Smith.

HEDERLIG OMTALE TIL
A Beginners Mind – Sufjan Stevens, Angelo de Augustine
Det er lite som er vakrere enn Sufjan med en kassegitar og en nydelig melodi. Det får man plenty av her i tillegg til herlige harmonier med AdeA som virkelig er en perfekt match. 

Ignorance – The Weather Station
Joda, den satt til slutt, men trengte en del gjennomlyttinger før man kom dit. Men anmelderne var overbevist at det var verdt en lytt eller 20, så joda – nydelig låtskriverkunst dette. 

Jubilee – Japanese Breakfast
Stopp etter 9 låter så har du en liten, nydelig godbit av ei skive fra begavede Michelle Zauner full av fengende pop, 80-tallsrytmer og sax-soloer. Trivelig , dette.

How Long Do You Think It’s Gonna Last – Big Red Machine
Nesten ingen årsliste uten litt Dessner-magi. Kan vel nesten kalles et superband dette med både Dessner-tvillingene og Justin Vernon i front og med et kobbel av fornemme gjester blir dette riktig så vakkert, dog med noen pusterom innimellom.

GAMLE HELTER SOM HOLDER KOKEN
Endless Arcade – Teenage Fanclub
Var noe skeptisk, ja. Et Teenage Fanclub uten Gerard Love  - var det noe vits, da? Joda, Norman Blake holder fortsatt sine betryggende gode standard på sin låtskriving og harmoniene er på plass. Når Raymond McGinley også fortsatt kan trylle fram litt gull, er faktisk TF rimelig gode 30 år etter debuten.

I’ve been trying to tell you – Saint Etienne
Ikke mye rom for Sarah Cracknell på denne 8-sporsutgivelsen, men fint låter det her også.

DE BESTE NORSKE
Kingdom of Oblivion - Motorpsycho
Har fortsatt til gode å skuffe, selv etter snart 30 år som plateartister. (kopierte bare fra i fjor, jeg)

DE BESTE LÅTENE

-      Chinatown  - Bleachers feat Bruce Springsteen

-      Renegade – Big Red Machine feat Taylor Swift

-      Silk Chiffon – MUNA feat Phoebe Bridgers

DE BESTE COVERLÅTER / NYINNSPILLINGER

-      Chicago – The Northern Belle, Darling West, Ida Jenshus…

-      All Too Well (10 minute version) – Taylor Swift

-      Day after Tomorrow – Phoebe Bridgers

KONSERTER

Nei, her ble det tynt, gitt. Burde vel benyttet sjansen på høsten og fått med Nick Cave og Warren Ellis lille turne, men det ble ingen utenlandstur i 2021, heller. Men fanden heller – i 2022 må det ijafall bli en liten festival, eller?

FILMER

Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske kinoer eller sluppet på strømmetjenester i år 2021. OBS! Tallene foran tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).

9       Don’t Look Up
8       Dune
         Shang-Chi and the Legends of the Ten Rings
        


SERIER

Tenker vi dropper «tv» og kaller det bare «serier». Pandemi er perfekt for slikt og nå med innredet hjemmekino light i kjelleren, var det bare å nyte!

ÅRETS BESTE MINISERIE
Dopesick  [Disney+]
Årets beste serie tar for seg et skremmende bidrag til opoidkrisen i USA, nemlig markedsføringen og fremveksten av OxyContin på slutten av 90-tallet. Vi får et troverdig innblikk på flere nivåer, helt fra toppene i Perdue Pharma, via salgsrepresentanter som videre får kontakt med legene som forskriver preparatet. Dernest ned på menneskeskjebnene som synker stadig dypere ned i søla og avhengighet. Samtidig følger vi påtalemyndighetene som forsøker å stille legemiddelfirmaet til ansvar, men møter motstand i veldig mange ledd. De 8 episodene reiser elegant fram og tilbake i tid, heldigvis hjulpet av en liten tidslinje som forteller når vi befinner oss, og begynner opp perfekt dramaturgi. I tillegg nydelig skuespill med legenden Michael Keaton i front. Det meste føles i tillegg troverdig og basert «upon a true story» og en lege kan virkelig kjenne seg igjen i dilemmaene til Dr Finnix og den etter hvert ugreie kontakten med firmarepresentanter. Når en i tillegg har sett noe av dritten som preparatet OxyContin kan medføre på svært nært hold, gjør det hele opplevelsen enda sterkere. Denne serien kan varmt anbefales.

RUNNER-UP MINISERIE
Mare of Easttown [HBO Max]
Herlig krim med litt såpe fra den amerikanske småbysfæren. Nydelig skuespill, plot og karakterer som virkelig fenger. Både rørende, morsomt, trist og oppriktig. Meget enjoyable.

ÅRETS BESTE NYSESONGER
Succession – sesong 3 (+2) [HBO Max]
Ble så vidt ferdig med sesong 1 før nyttår i fjor og gikk rett videre på sesong 2 for å være klar til 3.sesong denne høsten. Og serien blir nesten bare bedre og bedre. Nesten litt rart å bli fenget av å følge steinrikinger i et gigantisk familiemediakonsern, men intrigene er likevel lett gjenkjennelige. Det går i søskenkrangel, arvekrangel, storpolitikk, ekteskapsproblemer, makt, aldring, sykdom, ja mye av hva livet kan by på. Og hvem heier man egentlig på når alle egentlig er drittsekker? Uansett, ekstremt vellaget og fengende gjennom hele sesongen og bare å glede seg til neste.

ÅRETS BESTE NORSKE
Pørni – sesong 1 [Viaplay]
Denne var egentlig verdt årets Viaplay-abonnement. Henriette Steenstrup har laget en nærmest perfekt liten gobit som er både morsom og rørende på den aller beste måten. Selv med en litt annerledes sammensetning er det mye gjenkjennelig i barnevernsarbeider Pørnis familiekonflikter og andre utfordringer. Tenåringsdøtre er tidvis tatt midt på kornet blant annet når det gjelder arbeidsmoral og forventninger. Fabelaktig familiehygge her altså.

NORSK RUNNER-UP
Exit – sesong 2 [NRK]

Sesong 2 blant motbydelig rike finansfolk var igjen veldig underholdende, nesten like sjokkerende og like lekker som førstesesongen.

ÅRETS CATCH-UPs
Ted Lasso [Apple Tv+]
Emmy-vinner og godord all over. Det var bare å få med seg den ytterst joviale fotballtreneren Ted Lasso på sitt tokt over dammen i engelsk premier league. Kun halvveis i sesong 1 ved årsslutt, men kan ikke se for meg annet enn at vi er ajour i løpet av januar 2022. Dette er feelgood på den riktige måten.

Mr Inbetween - sesong 1 og 2 [HBO Max]
Flere sympatiske folk i en mørk bransje, denne gang fra Australia. Artig konsept med en rett så trivelig torpedo/leiemorder som både er småbarnsfar og hjelpsom bror.

The Boys – sesong 2 [Amazon Prime]
Fortsatt en herlig vri på superhelt-sjangeren, enda drøyere enn sesong 1. Virkelig moro dette.

Fleabag [Amazon Prime]
Mye gull å grave gjennom med ny strømmetjeneste og drøy, britisk humor en sjelden feil.

ÅRETS REPRISE
Game of Thrones – sesong 5 og 6 [HBO Max]
Kanskje feil å bruke tid på ting en har sett før når det er så mye nytt å pløye gjennom, men etter å ha fått lest ferdig bok 4 og 5 av A Song of Ice and Fire, var det spennende å se gjennom de siste sesongene på nytt. Men her skiller bøkene seg ganske radikalt fra serien så det nesten er vanskelig å se at de kan havne på samme sted. Uansett, sesong 8 tar ikke glansen bort fra de tidligere sesongen og det er fullt av godbiter her også, ikke minst episode 6.9 og 6.10. Frysninger selv om en nå vet hvordan det går. Ny-dommen over sesong 7 og 8 får vi ta neste år.

ÅRETS MARVEL [Disney+]
2021 ble året da Marvel prøvde seg på serier, og det var helt fint det. Trivelig å se sammen med kidsa i hvert fall. Og det startet veldig spennende med WandaVision. Hadde vel merkelig lite forventninger til dette – en tenkte vel at det var litt lettvint og sammenrasket med to litt perifere karakterer i MCU-universet. Men dæsken, det var feil, gitt. Dette var jo både vellaget og fengende, og litt weird. Men en ble enda bedre kjent med Wanda og Vision og det hele ble en rørende og nydelig serie om både hekseri og savn. Marvel kan visst serier også! Neste ut var Falcon & The Winter Soldier, igjen to litt perifere typer, men det startet egentlig fint der man touchet innom klasseskiller og rasisme, men endte i en seig, klisjefylt finale der man følte man hadde sett mer enn nok av Bucky og Sam for en lang stund. Tidsreiser er kompliserte greier. Interessant da å introdusere TVA, Time Variance Authority, som passer på at slikt følger visse regler. Inn her kommer Loki, som alltid sjarmerende gestaltet av Tom Hiddleston. Stort sett veldig artig, litt forvirrende, men ser egentlig fram til sesong 2. Den animerte What if… ble et lite mellomsteg der det tidvis forvirrende begrepet multi-verse utforskes. Men tidvis ganske underholdene. Årets siste var Hawkeye, en trivelig førjulsserie som også innehar Marvels etter hvert svært vellykkede oppskrift med stilig action, humor, litt alvor og ettertenksomhet i en vellaget og pen innpakning. Utvilsomt svært underholdende.

SÅ HVA BLE BESTE STRØMMETJENESTE?
Vel, mest verdi for pengene må bli Disney+, i hvert fall hvis du kastet deg på velkomsttilbudet som medfører kr 57 per mnd – inntil videre i hvert fall. Et fremskritt var også etableringen av HBO Max, enda mer innhold til billigere pris – jo takk. De påstår at 50% skal vare livet ut og kr 44.50 per måned er virkelig et varp. Netflix er vel fortsatt størst, men også dyrest. Men utvilsomt barnas favoritt og er nærmest blitt obligatorisk i et småbarnshjem. Amazon Prime har også et og annet gull som forsvarer abonnementet og mer kan det bli i 2022. Til slutt Viaplay som ble gratis deler av året som bonus for kjøp på Elkjøp blant annet, men denne ligger utrygt an, selv om Pørni var veldig artig. Og heldigvis er Apple Tv+ inkludert med et nytt Apple-produkt (og de blir det jo stadig noen nye av).

 

ELLERS

Det var egentlig fint å få luftet noen tanker sånn på slutten av året i fjor, så tenkte dette for bli en ny greie dette tiåret. En skriver jo ikke så mye tekster utenom journalnotater og e-poster, så skal fortsette å lage en norskoppgave til meg selv ved nyttår. Men i år skal jeg gå litt dypere, så oppgaven blir: «Drøft inngående hvor verden og menneskeheten står ved inngangen av 2022» - oj, det var ikke småtteri.

Det bedagelige mennesket
Ja, er mennesker late? Eller er vi bare veldig smarte for å innrette oss slik at vi slipper å bruke unødig mye krefter på våre basalbehov. Mennesket er et resultat av naturlig utvikling over millioner av år. Det moderne mennesket er omkring 10.000 år gammelt. Utviklingen siste 50-100 år er den raskeste i menneskets historie, derfor er det ikke underlig at det vil by på problemer å tilpasse dette maskineriet. For 10.000 år siden måtte mennesket bruke kroppen for å skaffe mat og husly, enten ved jakt eller etter hvert dyrkning av jorda. Men andre ord, mennesket er skapt og tilpasset til å være i bevegelse. Men hva skjer når vi ikke trenger å bruke kroppen for å dekke basalbehovene? Vel, en stund så det ut til å gå riktig bra – mennesket ble friskere, levde lenger og flere barn vokste opp. Knekkpunktet kom i ca år 1900 og siden da har levealder økt fra median 30-40 år til det dobbelte ila 100 år. Men har vi nå nådd toppen?

Vi ser utvilsomt noen bekymringstegn med livsstilssykdommer. Vel er vi blitt flinkere til å blokke opp og behandle tette koronararterier, men å forebygge at de blir tette? Nei, det blir for slitsomt for mange av oss. Jobbene våre blir mer og mer stillesittende. For å kompensere for dette, må vi simulere aktivitet, såkalt trening. Eventuelt må vi justere næringsinntaket for når vi sitter stille, bruker vi mindre energi, derfor trenger vi faktisk ikke å innta like mye mat. Teknologi hjelper oss på jobb og også ellers i hverdagen. Vi trenger vel ikke tilbake til min bestemor som stod nede i elva og skrubba tøy med såpe og vaskebrett – da kan vaskemaskinen være grei å ha. Og det går vel ikke med så mange kalorier på en oppvask så det får oppvaskmaskinen ta. Men så kommer støvsugerroboter slik at vi kan droppe manuell støvsuging. Så kommer vaskeroboten – virkelig nice å slippe gulvvasken også. Og ikke minst robotgressklipperen. Vi får motor på sykkelen, på sparkesykkelen. Dermed kan vi få enda mer tid til … tja til hva? Jo, enda mer tid til å hvile kanskje. Vi skal ikke kimse av effekten av hverdagsaktiviteten.

En annen ulidelig kjedelig ting, er å lage mat. Vi glad for å slippe å bruke dagen på å jakte ned et byttedyr, slakte og tilberede før man endelig kan innta godsakene. Men du hadde i hvert fall gjort deg fortjent til måltidet. I dag trenger vi ikke engang å gå ut av huset for å bli stappende mett og dermed kunne innta opptil flere tusen kalorier uten å forbrenne en eneste en. For at mattilberedingen skal bli raskest mulig, må noe forsakes. Ultraprosessert er løsningen – mat som skal simulere mat, men som ikke er mat selv om det prøver hardt å se slik ut. I hvert fall ikke mat defineres som noe tarmsystemet ditt skal ha forutsetninger for å fordøye og gjøre nytte av. Vi ser en stadig økning av tarmkreft, inflammatorisk tarmsykdom og ikke minst irritabel tarm syndrom. Genene våre endrer seg svært lite i løpet av 100 år. At dette er et resultat av endret kosthold burde egentlig være udiskutabelt. Det er bare at mat er veldig komplisert å forske på for det er så sammensatt. Løsning: Spis mat som ser ut som mat og som du vet hvor kommer fra. Tarmsystemet og tarmbakteriene har forberedt seg i tusener av år på å fordøye det du finner ute i naturen. Er noe laget i et laboratorium, blir tarmene helt forvirret og slår seg vrange.

Men det kan være for komplisert for det moderne mennesket som vil ha det enkelt og gjerne - en quick fix. I stedet for å øke aktiviteten og spise sunnere, kan vi heller la kirurgen koble om hele tarmsystemet for å hindre at vi blir så feite at vi er en fare for oss selv. Det betyr altså å radikalt tukle med et fordøyelsessystem som er utviklet naturlig over tusenvis av år for å tilpasse seg best mulig til naturen og livet på jorda. Dette er altså ikke godt nok for det moderne mennesket – vi vil ikke tilpasse oss naturen, da får naturen tilpasse seg oss.

Og å sloss med naturen vil by på problemer. Mennesket bruker opp jordas ressurser i stadig større grad uten at det hjelper de svakeste ut av sult, krig og fattigdom. Dette i en tilsynelatende endeløs kaskade for å tilfredsstille flere og flere unødige behov: Datamaskinen som gjør store deler av jobben vår krever utallige komponenter som må utvinnes og prosesseres, den trenger strøm for å holde seg gående, kanskje batterier for å holde det enda mer gående i kanskje 5 år før du trenger en ny. Det samme med smarttelefonen og alt du lagrer i en «sky» som i realiteten er en stor server som trenger enda flere komponenter og enda mer strøm for å fungere. Det samme trenger alle maskinene som gjør våre hverdagslige gjøremål, slik at vi kan spare tid og heller bruke tid på det vi synes er gøy – kanskje reise rundt i verden med bil, båt og fly der vi overalt trenger nettilgang for å sende bilder og videoer via nett og satellitter til fjern og nær. Eller på aktiviteter som krever utstyr produsert i Kina og sendt over halve verden for å havne hos deg før det går videre på søppeldynga. Og så kan vi lage det på nytt igjen og igjen. Og verdensledere jubler for dette betyr jo økonomisk vekst sånn at «alle» kan få det enda bedre enn generasjonen før deg.

Men en gang tar det slutt. Jorda har ikke ubegrensede ressurser og ubegrenset kapasitet til å huse mennesker som skal fylle flere og flere behov. Økonomisk vekst kan ikke alltid være målet. Kanskje «Ultron was right» - dette forsvarssystemet til Tony Stark som skulle beskytte jorda fra sine fiender som etter hvert forstod at mennesket var jordas verste trussel. Eller kanskje «Thanos was right» og at alle fikk det bedre hvis halvparten av alt liv ble til støv. Vel, noe må endres, men vi håper at vi ikke trenger å like radikalt til verks som disse superskurkene.

Så her er altså mennesket i 2022 – litt for lat til å orke å endre seg nevneverdig. Men med små grep kan både det enkelte menneske og faktisk hele menneskeheten forbedres og bevares. Michael Jackson sang det så rett: «If you wanna make the world a better place, take a look at yourself and make that change…»

Takk for meg. Dette var jo spennende. Ja, jeg tror rett og slett jeg følger opp denne stilen med del B: «Hvis du skulle danne et politisk parti, hva ville vært stå i partiprogrammet?»

 Kanskje dette kunne vært no’? hws politiske standpunkt for en bedre verden for de fleste

·       Helsepolitikk

o   Sykehus er ingen kommersiell bedrift. Den offentlige helsetjenesten skal ikke drives som annen virksomhet der målet å levere profitt til sine eiere. Dette er et velferdstilbud for å sikre befolkningen nødvendige helsetjenester. Finansieringen må endres slik at driften fokuserer på kvalitet og ikke på økonomi.

o   Private helseaktører må begrenses og reguleres strengt.
Offentlige og private aktører kan aldri konkurrere på like vilkår. De offentlige sykehus har tre viktige oppgaver som i svært liten grad dekkes privat:

§  Opplæring og utdanning: Private helseaktører er ferdig utdannet og har opparbeidet seg kompetanse i det offentlige helsevesen helt fullstendig gratis. Private har ingen plikt eller krav til å utdanne nye spesialister og vil forbli en tapt ressurs for videre opplæring. Offentlige spesialister driver kontinuerlig opplæring av nye spesialister og vil derfor aldri kunne behandle like mange pasienter som private

§  Vaktarbeid. Private har i all hovedsak sitt arbeid innenfor normal arbeidstid. Offentlige må dekke netter og helger for å behandle pasienter med akutt sykdom – ikke alt kan vente til neste mandag morgen. Dette innebærer også å behandle akutte komplikasjoner oppstått etter behandling privat.

§  Forskning. For at medisinen skal komme videre, må vi drive kontinuerlig forskning  -både for å utvikle nye behandler og evaluere hva som virker og ikke virker. Dette krever ekstra ressurser som også vil gå utover tradisjonell pasientbehandling og foregår i all hovedsak i det offentlige helsevesen.

o   Å legge til rette for enda mer privat helsevesen, vil tappe det offentlige for spesialister som ikke lenger kan bidra til de overnevnte oppgaver og dermed medføre kollaps i enkelte spesialiteter. Hjemler må dermed reguleres strengt så det ikke bidrar til rasering av behandlingstilbudet til befolkningen.

o   Fastleger må bli fast kommunalt ansatte: Gode og stabile fastleger er ekstremt viktige for folkehelse og den enkelte pasient. Veien for å bli fastlege er for komplisert og ugunstig for dagens unge leger. Store hindre er at man må kjøpe seg praksis som innebærer millionlån og en forpliktelse det kan være vanskelig å komme unna om man ikke trives. I tillegg vil fravær som for eksempel sykdom eller syke barn vanligvis medføre inntektstap.
Fastleger bør ansettes i kommunen og lønnes som leger slik som på sykehus etter antall timer de jobber. Da slipper man kjøp og salg av praksis og legene kan få lønn ved sykdom som andre arbeidstakere.

o   Fokus på folkehelse og forbyggende arbeid. Samfunnsmedisin var kanskje det kjedeligste faget på studiet, men kanskje egentlig det viktigste. I hvert fall når man regner helse per krone – hvis noen hadde orket å regne på sånt. Selv om folk skal få bestemme selv, må vi legge til rette for at folk enklere kan gjøre kloke valg. Som for eksempel å skrote tax-free ordningen. Det hele er ganske absurd - at forurensende flyreiser skal belønnes med betydelige rabatter på alkohol og tobakk. Småflyplasser kan finansiere sin drift på andre måter enn tilskudd fra salg av helsenedbrytende produkter.

·       Klima, miljø og bærekraft

o   Det bringer oss raskt over på det som egentlig bør være det viktigste i ethvert politisk program – hvordan vi forvalter vårt felles bosted, jorda. Det innebærer tiltak helt fra de nære miljøtiltak til større diskusjoner om klima. Mennesket har tatt for stor plass og tilranet seg for mye av jordens ressurser. Dette må endres.

o   Bevar natur og matjord. Vi kan ikke importere alt vi skal leve av. Pandemien har vist oss at forsyningslinjer er sårbare. All eksisterende matjord må bevares og nærings- og eiendomsutvikling må ta hensyn til dette. Samme hensyn må tas ved spørsmål om utbygging av for eksempel hyttefelt i urørt natur. Når kravene er at hytteeiere må ha bilvei til hyttedøra, samt innlagt strøm, vann og fibernett, samt kort vei til skiløyper, vil dette medføre uforholdsmessige inngrep i naturen med betydelige konsekvenser.

o   Legg til rette for kollektiv og umotorisert transport. Elektriske biler er å foretrekke fremfor fossildrevne kjøretøy, men det må ikke være mer attraktivt å bruke elbil framfor bein eller sykkel. Alle biler må bidra til bompenger og parkering. Lag sykkelveier og -felt som ikke kommer i konflikt med gående og kjørende og som er trygge for de som ferdes der. Sørg for at tog er et attraktivt alternativ til bil og fly. F.eks med sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

o   Fase ut produksjon av olje og gass. Fossile energikilder vil snart uansett være et lite attraktivt produkt, så omstillingen må starte med det samme.

·       Arbeid og sysselsetting

o   Som igjen bringer oss over på arbeidsmarkedet

o   Begrense rekruttering til oljebransjen. Denne bransjen er utdøende så ikke legg til rette for ytterligere rekruttering hit.

o   Flere lærlingplasser i praktiske yrker. Ikke alle passer til å sitte bak en pc-skjerm hele dagen. Vi kan ikke belage oss på import av all praktisk arbeidskraft, noe som igjen kom til syne når grensene stengte under pandemien. Unge som ønsker praktisk arbeid, kan ikke bli stoppet av mangel på lærlingplasser.

·       Og det var vel så langt vi kom i 2021. Neste del av programmet følger (kanskje) på slutten av 2022. Ellers greit at det ikke er noe kommentarfelt her – har egentlig kommentarfelt ført noe godt eller nyttig med seg? Tror ikke det, gitt. Hva med SoMe generelt? Nei, ikke annet enn et marked for enda flere bullshit jobs. Influencer er forresten ikke en yrkestittel – det er noe en kan bli hvis mange nok er interessert i den offentlige dagboka di. Vel, det får bli et forslag til neste år – straffeskatt for meningsløse jobber.

RETRO – [hw for 25 år siden] – 1996 revisited

1996, ja! Litt av et år på mange måter. Og mye fantastisk musikk. De viktigste hendelsene for hw er oppsummert i 2006. Lista over den beste musikken, er vel også nokså lik med beinhard kamp om førsteplassen mellom to av 90-tallets beste band. Interessant er det forresten at mye av denne lista fortsatt er aktive – B&S henger sammen, men lager ikke like god musikk. Nick Cave lager bedre musikk enn noen gang. Suede er tilbake og skal spille på Øya 2022. Motorpsycho lager årlige knallskiver. Weezer lager mye musikk fortsatt, men langt mellom høydepunktene. Pearl Jam og Eels er i samme kategori. Wilco har dabbet litt, men fortsatt gode. Hey – det er jo bare R.E.M. som har lagt opp her, jo!
Tenkte det var artig å ta med filmer fra dette året også. Og jeg så mange flere filmer på den tida og når jeg ser denne lista, kan jeg ikke annet enn å tenke at det ble laget mye bedre filmer på 90-tallet eller hva? Halve lista er jo klassikere. Men jeg mistenker nok at jeg var litt snill med Imdb-karakterene på den tida. Mange av filmene har jeg aldri sett igjen så noen blir kanskje skudd litt ned ved neste gangs gjensyn.

Årets åpenbaring 1996: R.E.M.
Heller ingen tvil om denne! Det store mysteriet er vel heller hvorfor jeg ikke ble fan tidligere. Som så mange andre her til lands ble jeg aware av bandet i 1991 med den mystisk fengende Losing My Religion. Jeg likte den, ja, men ble aldri overbevist om å kjøpe skiva. Det samme skjedde med Automatic og Monster – mye bra, men ikke helt fenget. Men så . med New Adventures og nok en yatzy av 6-ere fra anmelderne, inkludert mine allvitende guder i BEAT, kjøpte jeg min første REM-cd. Jeez, så bra. Og det var Leave som virkelig var verket som gjorde jobben. Og takk for det! 25 år senere er REM fortsatt tidenes band og vil alltid være det. 10 år siden de ble oppløst for godt og har ikke vært i nærheten av noen reunion. Det kom 5 skiver etter denne av litt varierende kvalitet, men stadig noe å glede seg over. Ikke minst de 5 konsertene der en fikk oppleve bandet i levende live og der de er knallgode. Og kanskje aller øverst står herlige New Adventures in Hi-fi fortsatt 25 år etter.

Topp 10 fra 1996 (sett fra 2021)
1. If you’re Feeling Sinister – Belle and Sebastian
2. New Adventures in Hi-fi – R.E.M.
3. Tigermilk – Belle and Sebastian
4. Coming Up – Suede
5. Blissard – Motorpsycho
6. Pinkerton – Weezer
7. Beautiful Freak - Eels
8. Murder Ballads – Nick Cave & The Bad Seeds
9. Being There – Wilco
10. No Code – Pearl Jam

Beste filmer fra 1996
10        Star Trek: First Contact
            Strange Days
            Heavenly Creatures
9          Trainspotting
            Fargo
            Twelve Monkeys
            Seven
            De Fortapte Barns By
            Leaving Las Vegas
            From Dusk Till Dawn
            The Long Kiss Goodnight
            Bound

 

musikk | konserter | filmer | serier | ellers | retro