|
|
|
musikk | konserter | filmer | serier | podcast | ellers | retro
|
|
MUSIKK
|
|
2024 fulgte opp 2023 med
mye gode album. Ikke like mange gamle favoritter med nytt materiale, men de
som først gjorde det – de leverte. Nick Cave tar «Årets album»-tittelen for
4 gang på rad. Men ellers var det jo noen relativt ferske bekjentskaper på
lista også. Ikke verst!
 ÅRETS
ALBUM
Wild God – Nick Cave and the
Bad Seeds
Ny
langspiller fra Nick Cave er alltid en begivenhet. Det er vanskelig å ikke
la seg imponere over både produktiviteten og ikke minst kvaliteten på
utgivelsene over 40 år ut i karrieren. Etter tre fabelaktige skiver på
2010-tallet som toppet seg med magiske Ghosteen i
2019, går Wild God en litt annen vei. Nå med litt mindre synthbaserte stemninger og mer av hele Bad Seeds- ikke bare krumspringene til Warren Ellis. Pluss
litt gospelkorister som virkelig løfter tittellåta
og mektige Conversion. Resultatet er uansett helt
ypperlig (som alltid) med sterke tekster og en gjennomført god vibe gjennom alle de ti låtene. Fin konsert ble det
også, så klart.
RUNNER-UPs
Tigers Blood – Waxahatchee
Katie Crutchfield imponerte stort med
finfine Saint Cloud i koronatiden. Men denne er
kanskje enda finfinere. Lekker køntri fra den
amerikanske landsbygda med banjo på plass og Tweedy
jr på trommer. Spesielt god er duetten med MJ Lenderman på Right back to it.
HEDERLIG OMTALE TIL …
Only God Was Above
Us – Vampire Weekend
Album nummer fem fra Ezra Koenig og kompanjonger
leverer mer av det en liker fra New Yorkerne.
Dette låter utvilsomt VW-esque og det er jo
vanligvis veldig hørverdig!
Romance – Foutaines D.C.
Hadde egentlig gitt opp disse kritikerroste irene etter greie plater
og en litt daff Øya-konsert. Men så dukker Starburster opp som må være noe av det
tøffeste jeg har hørt i år. Får vibber til både
Death in Vegas, Streets, Arctic Monkeys og annet
fett, kanskje litt Blur også. Mye fint ellers her også. Så da blir det en
ny sjanse på Øya-scenen til sommeren.
Soft Tissue – Tindersticks
30 år inn i karrieren leverer Stuart Staples og hans venner et
nydelig, smooth, og lekkert album som er akkurat
passe langt (9 låter + en reprise) med både småfunky, såre og finfine låter
som løftet seg enda et hakk etter den nydelige konserten på Sentrum scene
denne høsten.
Bright Future – Adrianne Lenker
Ms Lenker og Big Thief leverte en
imponerende skive to år tilbake og besøkte sågar Øya denne sommeren, men
innimellom serverer frontkvinne Lenker en nydelig samling med nedstrippede
gitarviser. Meget soothing, især Sadness as a gift med sin såre fiolin på toppen av
en utsøkt melodi.
No Name - Jack White
Sommerens hyggelige overraskelse -
både finfin konsert og ypperlig skive. JW var virkelig mannen i 00s både
i White Stripes og Raconteurs, mens soloskivene
(så langt) ikke har nådd samme kvalitet. Men dette er rå, rett-fram heftig
bluesrock som virkelig er det Jack White virkelig kan best.
Lives Outgrown – Beth Gibbons
Selv om det aldri kan bli like vakkert som Mysteries fra 2002, er dette
ikke langt unna. Beth har virkelig brukt god tid på å følge opp sin forrige
solo-skive, så da er det vel ikke så rart at kvaliteten er meget høy.
Tidvis fortryllende
GAMLE HELTER SOM FORTSATT IMPONERER
Songs of a Lost World – The Cure
Tok sin tid, denne, men resultatet er like fullt meget hørverdig.
Luck & Strange - David Gilmour
Nærmer seg 80 år, men stemmen er nærmest uberørt av tidens tann.
Gitarsoloene også. Hyggelig familiebidrag også. Totalt sett slett ikke
verst!
|
|
KONSERTER
|
|
Ojameg, for et konsertår! Store
forventninger når man så turne fra alle mine favoritter det siste tiåret.
Måtte til og med prioritere bort Belle&Sebastian
blant annet, men samma det når man fikk med seg
dette:
1.
Rammstein Valbyparken,
København 5.juli
Det tyske metalmaskineriet ruller videre for tredje år på rad og
man var litt bekymret for en viss slitasje på både band og publikum. Men slett
ingen fare – konserter blir ikke større enn dette! Samme scenerigg som de
siste årene, men noen nye grep var vellykkede og ikke minst – frontmann Till og bandet virker mye mer happy og energiske, til
tross for Tyskland-tap i fotball-EM rett før konsertstart. Det ble en
herlig aften i Valbyparken, perfekt plassert i Feuerzone. Fet lyd, sola borte nesten til konsertstart,
nok diesel til å holde en middels by varm gjennom vinteren og fengende
låter til å akkompagnere det velregisserte showet.
2.
Nick Cave & The Bad Seeds Royal Arena, København 5.okt
Litt av en kabal for å få med
Wild God-turneen til Mr Cave. Rett fra Kreta, via
Stavanger og Oslo var ikke perfekt oppladning, men en konsert med Nick Cave
blir aldri dårlig. Med en settliste som inneholdt 9 av 10 låter fra
sisteskiva Wild God, var det mindre rom for oldies
og rarities. I tillegg litt daff stemning i den
ellers fine Royal Arena. Men Caves karisma svinner utvilsomt ikke bort,
intensiteten likeså. Og låtene er ypperlige, fremføringen plettfri så det
var utvilsomt verdt turen. Men har en følelse av Oslo-konserten var enda
bedre.
3.
Tindersticks Sentrum scene, Oslo 10.
okt
Endelig
var det på tide å få krysset av Stuart Staples & co fra konsert-bucketlista. Bandet var vært en favoritt helt siden Curtains-skiva fra 1997, men konsertene her til lands
har aldri klaffa. Også denne gang måtte litt triksing til for å kunne ta
turen til Oslo denne høst-torsdagen. Men jommen var det verdt turen!
Perfekt atmosfære med sitteplasser på Sentrum scene denne gang og et høflig
publikum uten småprat og kjas. Dermed var det mulig å nyte Staples og hans
fire dyktige medmusikanter som skapte et fabelaktig delikat lydbilde helt
uten unødig støy og grums – bare å nyte!
4.
Vampire Weekend O2 Brixton Academy, London 11.des
Et vanvittig konsertår satte punktum på
legendariske Brixton Academy i London. Med noen
feriedager til gode, var det en ypperlig anledning å benytte disse til å få
med seg Ezra & co sin første Europaturne på 5 år. Bandet er så
imponerende tighte og velspilte at hele kvelden ble
en fryd fra balkongen. Vel verdt turen!
5.
PJ Harvey Amfiet, Øya ’24 7.aug
PJ skuffer heldigvis aldri og selv det noe sære
sistealbumet, skinner perfekt på sommerfestival. Men så klart mer festivalitilpasset enn høstkonserten på Sentrum Scene
med flere låter fra tidlig 90-tall pent iblandet senere høydepunkter. Alle
fremført med plettfri vokal og et ytterst behagelig lydbilde.
6.
Jessie Ware Vindfruen, Øya ’24 7.aug
Jøje meg for en komplett dansefest.
Full fyr på scene og i publikum. Storartig sett
fra den britiske discodronninga nærmest uten
dødpunkter.
7.
Pulp Amfiet, Øya ’24 6.aug
Endelig ble det Pulp-konsert etter nærmere 30 år, og som pent
konkluderer Øyas Britpop-trio (etter Suede 2022
og Blur 2023). Og jammen dukker Oasis opp i 2025 (men nok ikke i Norge,
da). Jarvis er i storform og den perfekte
frontfigur for et band uten nye låter siste 20 år og det er helt ok. Dette
er 90-tallsfest for oss som var unge den gang. Full fest fra start til
slutt.
8.
The National Sirkus, Øya ’24 8.
aug
Fra Amfiet 2015 til Sirkus 2024 uten å ha mistet veldig mye av
kvaliteten siden den gang. The National er som alltid, særs dyktige
livemusikere med haugevis erfaring. Og denne gang var også vokalist Matt i
et langt bedre humør enn forrige Norgesbesøk i 2022. Roadien
som passer på Matts mikrofonledning er virkelig imponerende. Storartig, men for kort!
9.
IDLES Sirkus, Øya ’24 10.aug
Tok like godt hele uka i Tøyenparken
dette året, og jommen meg var det verdt å få med seg lørdagen også. Yard Act grei oppvarming, men avslutningsartisten i Sirkusteltet
var IDLES; et av høydepunktene 5 år tidligere. Og med teltet i full kok, med
Joe Talbot i knallform i front, ble det en moshpit-fest
av de sjeldne. Noen ganger kan det være digg å få litt deng.
10.
Big Thief Vindfruen,
Øya ’24 9.aug
Adrienne Lenker stod for en av årets
beste skiver i 2024, men live ble det turne med
bandet sitt i stedet. Til tross for bare to låter fra den fabelaktige
sisteskiva, ble det en trivelig stund i parken med lekkert lydbilde og bare
god stemning.
11.
Jack White Amfiet, Øya ’24 9.aug
Noen ganger kan vikarene overgå det som skulle vært
hovedattraksjonen. Usedvanlig heldig å få selveste Jack White som erstatning
for sykmeldte Queens of the
Stone Age. Spesielt når karen nettopp har gitt ut et imponerende godt rockealbum
sånn på sparket. Men litt overtenning fra start, men utvilsomt imponerende gitarriffing. Og jommen en uironisk versjon av 7 Nation Army som virkelig fikk
opp tempen i amfiet.
12.
Aurora Ravendalen
Live 18.juli
Ravnedalen Live er fortsatt en skikkelig trivelig festival med et
bredt spenn i programmet. Men nesten alltid noe bra. Igjen som verge for
nesten-18 dattera på Marstein som etter hvert begynner å bli imponerende
dyktig. Cezinando var overraskende bra, Fay Wildhagen
ganske bra. Men på toppen av plakaten stod vesle, store, imponerende snåle
Aurora som virkelig utstråler karisma og scenetrygghet. Finfin dag i Ravnedalen
og hyggelig det skjer litt på Sørlandet også.
|
|
FILMER
|
|
Omfatter filmer HW har sett i år og har gått på norske
kinoer eller sluppet på strømmetjenester i år 2024. OBS! Tallene foran
tittelen er ikke plassering, men derimot antall poeng på IMDBs skala (1-10 med 10 som best).
9 Dune:
Part Two
Tynt med 9-ere dette året, men Dune-filmene var virkelig verdt kinobilletene. Del 2 er jo enda
bedre enn del 1 – enda mer drama, action, mystikk og visuelt vakker.
8 The
Holdovers
Morsomt,
rørende og vakkert fra juleferien 1970 på en amerikansk kostskole.
Poor
Things
Meget særegen
stil, må man si, men latterlig artig og underholdende.
The Apprentice
Meget vellaget og velspilt. Merkelig at denne filmen floppet totalt på kinoene,
men vi er vel alle litt lei av Donald Trump
Deadpool
& Wolverine
Eneste Marvel-film dette året og mange takk for at firmaet går for kvalitet framfor kvantitet. Knallgod action og rett og slett
bare gøy.
Saltburn
“Rett-på-video” er vel oppdatert til “rett-på-strømming”, men trenger nødvendigvis ikke være noen
svakhet. Dette klassedramaet
fra England var i hvert fall svært severdig.
Civil War
Godt
håndverk i denne dystopiske skildringen av et borgerkrigsherjet
USA sett fra linsen til krigsreportere. Engasjerende og spennende til siste scene.
|
|
SERIER
|
|
Å her var det mye å ta av. Tror jammen jeg skriver litt opp
alt jeg så av serier dette året. Det ble en del, gitt.
ÅRETS BESTE SERIE
9/10: Fargo – sesong 5 (HBO Max)
Joda, det er vel egentlig en ny sesong, men disse er såpass
utskilt at de heller kan sees på som miniserier på rad. De første tre
sesongene var ypperlig underholdning med stemningen videreført fra
Coen-brødrenes film fra 1996. Sesong 4 gav jeg opp etter én episode (og det
var nok et riktig valg ifølge mange meningsfeller). Men her er vi tilbake i
Minnesota i det kalde nord med klønete kidnappere, snarrådige husmødre,
både bisarr og brutal action som gir et meget relevant og interessant bilde
av USA i 2019. Miks inn ypperlige skuespillere, nydelig scenografi og
herlig musikk så blir dette kanskje den beste sesongen av Fargo (så
langt?).
ÅRETS NYKOMMER
8/10: Shogun (Disney+)
Maktintriger, religion, samuraier, seppuku
og kulturforståelse er temaer som er til stede i denne nydelige og
engasjerende fortellingen fra Japan i år 1600. Riktignok en fiktiv historie
som likevel blir en liten historietime, spesielt i japansk kultur fra en
annen tid. For det meste utsøkte skuespillere (selv om Cosmo Jarvis som John B ikke fullt matcher sine japanske
kolleger), intelligent manus, herlig scenografi og briljant action når det
trengs. Og serien fikk en nydelig finale som sammenfalt med romanen den er
basert på så ryktene om en sesong 2 og 3 medfører en god del skepsis,
dessverre.
ANDRE NYKOMMERE
8/10 Fallout (Amazon Prime)
Herlig mix av The Boys-splatt,
Silo-bunkersliv, post-apokalyptisk The Last of Us, litt western og litt zombies. Pluss nydelig skuespill
og kule kulisser. Totalt sett meget severdig og underholdende.
7/10 3-Body Problem (Netflix)
Det er fort å glemme at Benioff&Weiss
ikke bare lagde sesong 8 av Game of Thrones, men også de helt fantastiske andre sesongene.
Derfor var det visse forventninger å spore da deres nye serie fikk premiere
denne våren. Basert på en godt omtalt bokserie, låter plottet absolutt
spennende – med sci-fi drama med avansert,
futuristisk teknologi, aliens og litt abstrakt
fysikk. Burde være helmatch for undertegnede og
tidvis meget artig, men også litt trått der enkelte karakterer rett og
slett ikke blir troverdige og interessante, heller mer irriterende. Men
såpass mye bra at den kan se fram til nye sesonger. GoT
var heller ikke på topp i sin første sesong.
ÅRETS BESTE SERIE MED NY SESONG
9/10: House of the
Dragon -
sesong 2 (Max)
HOTD sesong 1 var meget lovende og sesong 2 var bedre
nærmest på alle måter. Selv om det er drager og episke slag, er det likevel
manus og skuespill som er det aller beste med serien – noe som virkelig
skinner i siste sesong. Lagt blant utmerkede kulisser, kostymer og alt
annet som virkelig tar oss med tilbake til Westeros på en måte som gjorde
at man igjen gledet seg til hver eneste mandag denne sommeren.
ANDRE TILBAKEVENDENDE SERIER
8/10: Pachinko – sesong 2 (Apple Tv+)
Sesong 1 ble en liten favoritt på tampen av 2022 og som
virkelig trigget lysten til å se mer om Sun-jaes
reise gjennom Korea og Japan gjennom mange tiår. Fortsatt meget vakker å se
på og engasjerende, om enn ikke like god som sesong 1. Tidvis meget spennende,
spesielt når man teller ned mot august 1945. Utvilsomt dyktig håndverk.
7/10 The Boys – sesong 4 (Amazon Prime)
Mer enn nok splatt, sjokk og
sekret til å disguste enhver robust
seer som vanlig. Men likevel ingen helt vellykket sesong med litt haltende historefortelling og slakke sideplott (Frenchies oppgjør bl.a). Men
aktualiteten er til stede med sine åpenbare paralleller til politikk og
strømminger i det amerikanske samfunnet, slik at det aldri blir irrelevant
eller kjedelig. Og finalesesongen kan jo bli meget interessant – bare å
glede seg!
ÅRETS BESTE MINISERIE
9/10: The Penguin (Max)
Forventningene var ikke helt på topp da mye av superhelt-spinoffsene stort sett skuffer, men dette var slett
ingen superheltserie. Heller et mafiaaktig drama med masse bad guys
(og girls) om familieverdier, klasseskille og
maktkamp. Nydelig skuespill og visuelt slående, samt tidvis takykardifremkallende spennende. The Batman 2 kan jo bli
riktig moro.
ANDRE MINISERIER
8/10 Makta (NRK)
Låter det ikke fristende med en NRK-serie om maktspill i
Arbeiderpartiet på siste halvdel av 70-tallet? Men jøje
meg – dette var jo særdeles underholdende. Velspilt, velskrevet og ikke
minst, et særs originalt formspråk gjør serien til årets virkelig positive
overraskelse. Det skjedde jammen mye snålt i politikken på den tida også.
Lite slår en frisk og fengende historietime. Gi oss gjerne flere sesonger!
7/10 Lessions in Chemistry (AppleTv+)
Velpolert og underholdende serie om den kjemibegavede
Elizabeth Zott (Brie Larson) som forsøker å skape
seg en karriere i et mannsdominert 50-tall i California. Visuelt nydelig
med ypperlig scenografi og kostymer i en nokså lettbeint historie der
kjemien for det meste er en kulisse for en kjærlighets- og oppveksthistorie
der Ms Zott blir kanskje litt for perfekt og der
temaer som rasisme blir litt overfladisk. Men uansett både stilig, litt
rørende og utvilsomt severdig.
ÅRETS CATCH-UPs
7/10 Gen V (Amazon Prime)
Kanskje å ta litt i å kalle dette en catch-up, men hele serien kom da på
høsten i 2023. En liten avstikker i The Boys-universet og ganske så artig
egentlig. Vi er på superheltenes universitet for mye skal læres om en god
og rett superhelt skal bli. Serien skjemmes litt av noen middelmådige
skuespillerprestasjoner, men action er på topp med mye splatt
og gladvold som i moderserien. Og gjør i det minste at en gleder seg ekstra
mye til neste sesong av The Boys!
…
|
|
PODCAST
|
|
Ny kategori da mye av hverdagen fylles med podcaster. Herlig akkompagnement til kjipe tasks som vasking, rydding, hagestell med mer. Og det
er noen faste innslag som alltid engasjerer.
POLITIKK
Urix (NRK)
Fast lørdagsakkompagnement til tilberedelse av lørdagspizzaen.
NRK har mange dyktige korrespondenter som rapporter om stort og smått fra (nesten)
hele verden. Men dumt at lørdagssendingen ikke lenger kan lastes ned for
offline lytting.
Aftenpodden / Aftenpodden
USA (Podme/Aftenposten)
I år også supplert med Aftenpodden
Midtøsten, men rakk ikke alle episodene her. Uansett både lærerikt,
engasjerende og underholdende gjennom hele året.
Det Store Bildet (Podplay)
Mye gode vikarer utover vinteren, men pod’en
løftet seg betydelig med Sofie Høgestøl tilbake for
fullt. Trumptirsdagene var også gode og
innsiktsfulle, men pluss for å trekke fram status i andre deler av verden
også.
UNDERHOLDNING
Ringer-verse (House of R / The Prestige / Trail by Combat m.fl)
Fortsatt favorittplattformen for å bryte ned aktuelle serier
og filmer og gi ekstra dybde og innsikt – ja, rett og slett løfte hele
opplevelsen. Spesielt House of R sine
HOTD-episoder og analyser av The Penguin var blant årets favoritter, samt
The Prestige sin gjennomgang av Shogun var særs nyttig for oss som ikke
fikk med alle detaljer av handlingen.
Filmpolitiet (NRK)
Hyggelig i fjor, men jammen noe helt annet å ha Marte
tilbake som programleder og en helt annen kjemi med kollegene. Spesielt
spesialene der Sigurd og Marte virkelig får nerdet seg dypt ned i gode serier
(HOTD og Fallout blant annet) er alltid
interessant.
|
|
ELLERS
|
|
Halvveis i livet begynner man å få en del livsvisdom som man
plutselig ønsker å dele med omverdenen. Og det er stadig mer en kunne tenke
seg å engasjere seg i. Under følger noen av tankene som drev forbi i løpet
av året og som er verdt å få ned på «papiret».
ÅRETS
LOKALE ENGASJEMENT
Varden
som falt
Som nå betalende medlem av Arkitekturoppgjøret, var det
meget tilfredsstillende å se at det faktisk er mulig å påvirke
lokaldemokratiet. Denne våren ble den såkalte Varden – det oppstablede 13
etasjers høyhuset som var planlagt på Kjøita i
Kristiansand, faktisk stemt ned av bystyret i kommunen. Gjennom godt arbeid
og iherdig innsats, valgte flertallet av de folkevalgte å lytte til motstanden
blant lokalbefolkningen og stemte for å følge etablerte reguleringsplaner. Mindretallet
(blant annet Høyre og Fremskrittspartiet) stemte så klart for utbyggers
planer – som alltid i vår kommune. Men flertallet viste at det faktisk er
mulig å be utbyggere ta en ekstra runde for å komme opp med noe bedre.
Kanskje det er mulig å planlegge noe som både utbyggere og folket kan like?
Det er lov å prøve i hvert fall!
DIVERSE
INNSPILL
Bygge
ut betyr å bygge ned
Gjennom Bård Tufte Johansens serie på NRK tidlig på året,
fikk NRK satt et kritisk og nødvendig søkelys på nedbyggingen av norsk
natur og konsekvensene dette får. Og her er hyttebygging en av de største
synderne. Fra den enkelte kommunes ståsted er det lett å se dollartegn i
øynene og all verdiskapning hytteturismen visstnok gir. Det er klart at
butikken i bygda trenger kunder, selv om de bare dukker opp et par ganger i
året. Og når hyttene bygges av rumenere og latviere, er jeg litt usikker på
hvor mye av verdiskapningen blir i kommunen. Det samme gjelder
«grunneiere», men hvordan fri natur kan eies av noen få private, heldig
utvalgte fordi en fjern forfader erklærte eiendom er uforståelig og en
annen historie. Det er i hvert fall positivt at vi får en diskusjon
hvorvidt man skal prioritere fritidsboliger på bekostning av naturen når
man vet de står tomme det aller meste av tiden, men likevel krever
strømforbruk og jevnlig vedlikehold. Og strømmen må komme et annet steds
fra – vi kan ikke demme opp den lokale elva eller – gud forby – sette opp
vindmøller som kan gi strøm til hyttene. Nei, start med å ruste opp
eksisterende hyttefelt, puss opp gamle hytter og jenk ned standarden så kan
man faktisk beholde verdiskapning i utkantkommuner uten å ødelegge naturen.
Datalagring
Oj, her er det investormuligheter – tenk så mange
data vi kan lagre for evig tid og tenk på all så mye vi kan tjene på bygge
et datalagringssenter som trenger både strøm og vann og folk for å fungere.
Dette må jo være den nye oljen! Og når man bygger slikt på norsk jord skal
man selvsagt prioritere kinesisk TikTok-tull mens
norske pasientdata skal lagres i utlandet! Gudbedre.
Det er vel egentlig ingen ende på hva vi skal lagre. Et menneske i 2050 vil
sikkert kunne etterlate seg et digitalt arkiv som kan fylle mangfoldige
harddisker. Bare tenk -
alle bilder du tar og som du aldri sletter. Og bildene kommer
til å få enda bedre oppløsning og har med seg live
foto-funksjonen som er enda flere bilder i ett og hvor og når bildet er
tatt med mye mer. Det er bare stillbildene for filmsnuttene vil ta
eksponentielt større plass, inkludert alle små snapper (tror dere de blir
egentlig slettet?), TikTok-videoer, Reels og
annet ræl. For hva? For å kunne lage en egen AI-generert avatar som skal
leve videre etter at vi dør? For denne kan fylles med masse mer – alle
treningsøktene dine ligger lagret. Pulsen din er logget 90% av døgnet
minst, sikkert mye av maten din også. Trenger man egentlig at dette skal
lagres til evig tid? Datalagring burde bli langt mer kostbart slik at folk
faktisk må prioritere hva en skal spare på. Hva som fortjener plass i
fotoalbumet som før stod i bokhylla og ikke på iCloud. Etter at loft og
kjeller er ryddet, da kan den digitale opprydningen starte! Og da har ikke
engang snakket om hvor mye energi som kreves for å drive AI-genererte
tjenester.
Hva skjedde med miljøvern?
*krasj* = lyden av stein gjennom glass der jeg sitter etter
å ha gjennomført 21 flyreiser i 2024. For å se positivt på det, var i det
minste flyturene nærmest fullbookede for det er vel bedre at en fyller opp
fly f.eks. Kristiansand-Oslo og Oslo-København enn å sitte i en halvtom
maskin direkte mellom KRS og CPH. Men det er fem år siden Greta Thunberg ble Times «Person of
the Year» og MDG ligger
og dupper rundt sperregrensa. Hva skjedde egentlig? Ble det for voldsomt og
fanatisk? Eller det kanskje bare er den naturlige motreaksjonen mot
reaksjonen som kommer. Eller er det mer en håpløshet om at ingenting hjelper
uansett. Vel, vi får vel tro at det skjer noe når man skjer stort på det.
Så får hver enkelt gjøre så godt en kan. Her i gården ble det i hvert fall
anskaffet (brukt) el-bil for første gang. Det jobbes hardt med å redusere
matsvinn og resirkuleringen går sin gang. Det handles ingenting på Temu, prøver å holde det man kan kortreist. Så får det
heller være med vegetarmiddagene for eksempel. Men færre flyreiser i 2025,
burde ikke være noe problem å gjennomføre.
|
|
RETRO – [hw for 25 år siden] –
1999 revisited
|
|
Mye fin musikk, men tynt med de virkelig store klassikerne
Årets åpenbaring 1999: Wilco
Det var Can’t stand it, som var inngangsporten til et
vedvarende kjærlighetsforhold til Jeff Tweedy
& co. Denne dukket opp på radio senvinteren 1999 og var første teaser. Så kom 6-er anmeldelsene til Summerteeth så da var det bare å skaffe seg
cd-en 13/3 på Platekompaniet. Og gudbedre for en
fest! Åpningslåta er jo egentlig ikke representativ
for resten – de var jo nesten enda bedre! Falt spesielt for Nothingsevergonnastandinmywayagain. Og etter dette ble jo bandet bare
enda bedre – de neste 10-12 årene bød på fantastiske skiver og
uforglemmelige konsertopplevelser på rekke og rad. Selv om det er 12 år
siden siste spor av magi, er det fortsatt meget trivelig å høre på.
Topp 10 fra 1999 (sett fra 2024)
1.
Summerteeth - Wilco
2.
Keep it like a Secret – Built to Spill
3.
The
Soft Bulletin – The Flaming Lips
4.
The
Man Who - Travis
5.
Fusa
Riot – The Bobby Hughes Experience
6.
69
Love Songs – The Magnetic Fields
7.
Hagnesta Hill - Kent
8.
Mountains
of Time - Savoy
9.
Midnite
Vultures - Beck
10.
Remedy
- Basement Jaxx
Beste filmer fra 1999
Ojoj, nok et godt filmår, dette. Mange gode toppkarakterer der
de fleste nok står seg ennå. Kanskje til og med Fight Club skulle blitt
oppgradert?
10 The Matrix
The Straight Story
The Sixth Sense
Being
John Malkovich
American Beauty
9 Fight
Club
Magnolia
Sleepy
Hollow
I Kina spiser de hunde
Boys Don’t
Cry
musikk | konserter | filmer | serier | podcast | ellers | retro
|
|
|
|
